Er det skadelig å skrive dagbok?

[Gjest Timari]

Leste noe om dette for en god stund siden at det å skrive dagbok bare kunne gjøre vondt verre, fordi man bare gravde sin egen grav og ikke kom opp igjen. Det var visst leger som hadde skrevet dette.

Så hvis jeg nå skriver dagbok og øser ut av meg alle frustrasjoner jeg har uten å være konstruktiv, er det da skadelig for meg? Jeg personlig synes det føles mye bedre å kvitte meg med følelser på den måten.

Men det er kanskje galt det også?

Eller handler det om hvordan man bruker dagboka og ikke at det å skrive dagbok er skadelig i seg selv?

[rose23]

Spørst hvordan du føler deg etterpå da?

Er vel flere som anbefaler at en skriver dagbok, enn at en ikke gjør det.

Ved å gjøre det, kan det bidra til at en ser sin egen situajson tydligere tror jeg...

[Gjest også en fagperson]

Å skrive dagbok er positivt og sunt! Det hjelper en å få ut ting, bli mer reflektert, og modnes. Selvsagt kommer det an på hvordan man "bruker" dagboken, men generelt sett mener jeg det er en av de viktigste tingene en person i utvikling kan gjøre.

Å øse ut av seg i en dagbok kan være svært nyttig, og hvis man i tillegg skriver refleksjoner rundt det etterpå, og stiller seg selv spørsmål om hvordan man kommer videre, er det bare bra.

Dersom man i dagboken ikke stiller seg selv et eneste spørsmål om seg selv (vurderinger rundt seg selv), men feks bare bruker den til å skrive om hvor dumme alle andre er, kan man jo derimot bli nokså selvsentrert.

Det finns mange bøker om dagbokskriving og ulike metoder innen dagbokskriving, som kan hjelpe en å bruke dagboken konstruktivt (spør i bokhandelen eller på biblioteket. Et eksempel er en forfatter som heter Trier, jeg husker ikke tittelen).

Ikke bry deg hva enkelte dumme leger (eller andre personer) mener, det finns drøssevis med leger (og andre personer) som vil være uenig med dem!

Dagboken din kan, ikke minst, hjelpe deg til å bli mer selvstendig, og ikke bry deg så mye om hva andre mener!

:-)

[Gjest skal]

Tror også dagbok er bra. Men i depressive peroder er det kanskje lurt å være på vakt hvis det er det eneste stedet man slipper ut tankene. Da kan man nok grave seg dypere ned.

Men i bunn og grunn må det jo være bra tenker jeg!

[Gjest bry]

Vet du,jeg syns du skal gjøre det som føles rett for deg.Hvis du føler det hjelper deg,er det rett for deg.

Men det som føles rett for deg,er nødvendigvis ikke rett for en annen.Og det som føles galt for en annen,kan føles rett for deg.

Dette er noe du må føle på selv,tror jeg....C",)

[Gjest GA]

Jeg liker å "skrive av meg" ting. Skrev masse da jeg var ung.

Nå skriver jeg mest hvis ungene gjør eller sier noe spesiellt.

tror ikke jeg har tatt skade av å skrive, nei :-)

[Gjest Timari]

Å skrive dagbok er positivt og sunt! Det hjelper en å få ut ting, bli mer reflektert, og modnes. Selvsagt kommer det an på hvordan man "bruker" dagboken, men generelt sett mener jeg det er en av de viktigste tingene en person i utvikling kan gjøre.

Å øse ut av seg i en dagbok kan være svært nyttig, og hvis man i tillegg skriver refleksjoner rundt det etterpå, og stiller seg selv spørsmål om hvordan man kommer videre, er det bare bra.

Dersom man i dagboken ikke stiller seg selv et eneste spørsmål om seg selv (vurderinger rundt seg selv), men feks bare bruker den til å skrive om hvor dumme alle andre er, kan man jo derimot bli nokså selvsentrert.

Det finns mange bøker om dagbokskriving og ulike metoder innen dagbokskriving, som kan hjelpe en å bruke dagboken konstruktivt (spør i bokhandelen eller på biblioteket. Et eksempel er en forfatter som heter Trier, jeg husker ikke tittelen).

Ikke bry deg hva enkelte dumme leger (eller andre personer) mener, det finns drøssevis med leger (og andre personer) som vil være uenig med dem!

Dagboken din kan, ikke minst, hjelpe deg til å bli mer selvstendig, og ikke bry deg så mye om hva andre mener!

:-)

Når sant skal sies er det ikke alltid at jeg er så reflekterende når jeg skriver dagbok. Jeg ser på det som et fristed til å fortelle om mine innerste tanker og tillate meg å være sur og forbanna på folk uten at jeg har noen åpenbar grunn til å gjøre det eller uten å skrive at problemet også kan ligge hos meg

Men jeg tenker at siden jeg ellers er en nokså reflekterende person så tar jeg vel ikke så stor skade av å øse ut frustrasjoner i en dagbok. Det føles deilig å bare kunne øse ut av seg uten alltid å skulle reflektere over det

[Gjest nienna]

Jeg personlig ser på det å skrive dagbok som en fin ting.

Det å skrive dagbok kan hjelpe til for å skrive av seg frustrasjonen istedenfor å gjøre destruktive ting. Den kan kanskje hjelpe en til å bli mer reflektert over egen situasjonen og se ting i perspektiv. Man for eksempel kan gå tilbake å se på tidligere hendelser eller å se hva som skjer forut for en dårlig periode, dette kan igjen føre til at man kanskje blir litt mer obs på faresignaler med hensyn til nye sykdomsperioder.

For min egen del hjelper det for å kunne se at jeg faktisk er bedre nå enn for eksempel for 5 år siden. Det hjelper meg til å se at ting går fremover selv om jeg i perioder føler at alt står stille.

Jeg er også klar over at en dagbok kan virke litt mot sin hensikt i perioder, men om man klarer å bruke den som et verktøy tror jeg en dagbok kan være veldig nyttig.

[Orio]

Trodde ikke det var skadelig å skrive dagbok. Har tvert i mot fått anbefalt å gjøre det.

[Orio]

Når sant skal sies er det ikke alltid at jeg er så reflekterende når jeg skriver dagbok. Jeg ser på det som et fristed til å fortelle om mine innerste tanker og tillate meg å være sur og forbanna på folk uten at jeg har noen åpenbar grunn til å gjøre det eller uten å skrive at problemet også kan ligge hos meg

Men jeg tenker at siden jeg ellers er en nokså reflekterende person så tar jeg vel ikke så stor skade av å øse ut frustrasjoner i en dagbok. Det føles deilig å bare kunne øse ut av seg uten alltid å skulle reflektere over det

Tror det kan være ganske sunt å "øse ut" alt det negative. For meg er det i hvert fall sånn at når jeg har fått gitt uttrykk for de negative tankene så slipper de taket for en stund. Dermed frigjøres energi til å gjøre noe konstruktivt. Det trenger jo ikke komme frem i dagboken.

Jeg får lesset av alle de tunge tankene, og når det er gjort klarer jeg kanskje å sette på vaskemaskinen. Det er vel like nyttig som å skrive i dagboken?

[Bitis Gabonica]

Jeg tror ikke på de legene!

For meg hjelper det definitivt med tankesortering i dagbokform. Ofte får jeg ofte formulert ting veldig mye bedre skriftlig enn muntlig. Derfor er psykologen min og jeg skjønt enige om at jeg har godt av å skrive dagbok.

Det jeg imidlertid kan tenke meg som skadelig er å grave seg ned i de mest depressive dagbokinnleggene man har skrevet når man ikke føler seg klar for det.

[Gjest tussipia]

Dagbok i seg selv er ikke skadelig.

Det har hjulpet meg mye i alle fall. Tar med noen notater til behandleren min, hvis det er noe jeg ikke får til å si...

Den som oppfant dagbok var et kreativt menneske...

Og en dagbok kan ikke skade deg eller såre deg som mennesker kan...

lykke til med din dagbok

[favn]

Det å uttrykke seg og sitt 'indre liv', har alltid vært en kjent 'terapeutisk' virksomhet for kunstnere, forfattere osv.

En fin måte å ta knekken på demoner i form av mennesker man ikke liker/hater/er ulykkelige for etc, er å skrive brev til dem der man tar bladet fra munnen og forteller alt om hvordan man har det i forhold til det-og-det. Når brevet er ferdig, og du har tømt deg, brenner du det. Det skal selvsagt ikke sendes.

Dagbok er jeg litt usikker på... personlig hadde jeg følt meg ubekvem over å lese 'mitt indre' fra før i tiden, ikke fordi det er så fælt, men fordi jeg ikke er komfortabel med kikkerrollen.

[Gjest Timari]

Det å uttrykke seg og sitt 'indre liv', har alltid vært en kjent 'terapeutisk' virksomhet for kunstnere, forfattere osv.

En fin måte å ta knekken på demoner i form av mennesker man ikke liker/hater/er ulykkelige for etc, er å skrive brev til dem der man tar bladet fra munnen og forteller alt om hvordan man har det i forhold til det-og-det. Når brevet er ferdig, og du har tømt deg, brenner du det. Det skal selvsagt ikke sendes.

Dagbok er jeg litt usikker på... personlig hadde jeg følt meg ubekvem over å lese 'mitt indre' fra før i tiden, ikke fordi det er så fælt, men fordi jeg ikke er komfortabel med kikkerrollen.

vel jeg tok en lignende variant en gang. Fikk et brev fra en instans med avslag pluss latterlige motiver for hvorfor jeg ikke skulle få tilbudet og beskrivelser av hvordan jeg var som person etc. Det var helt jævlig å lese, og har mistanke om at den personen som skrev det ikke var helt god

Så etter å ha lest det så brente jeg brevet i peisen. Orker ikke å ha deg liggende. Føltes ganske godt det også.

[favn]

vel jeg tok en lignende variant en gang. Fikk et brev fra en instans med avslag pluss latterlige motiver for hvorfor jeg ikke skulle få tilbudet og beskrivelser av hvordan jeg var som person etc. Det var helt jævlig å lese, og har mistanke om at den personen som skrev det ikke var helt god

Så etter å ha lest det så brente jeg brevet i peisen. Orker ikke å ha deg liggende. Føltes ganske godt det også.

Hm, jeg synes ikke det lignet så veldig,, men det var sikkert lurt å bli kvitt skiten.

Mitt poeng er at man kan skrive til *noen* i terepeutøyemed, men ord, tanker og følelser er for deg selv, ikke for *noen*. Derfor skal brevet/teksten brennes eller rives i stykker og kastes i do.