Prestefaen

[Gjest Sliten Rallar]

Det begynnte med at jeg ble sendt til barnehjem istedet for hjem etter et år hos en slekning i 1962, var da ni år gammel. Jeg var nok ikke den enkleste å ha med å gjøre og dette gjenspeilet seg i min oppførsel på barnehjemmet. Sinnet og skuffelsen måtte ut og det skjedde iform av fandensakap. Dette skulle selvfølgelig straffes og presten som øverste hode skulle stå for avstraffelsen. Det var innestengning i kott, tørkeskap i kjelleren, bank på bar rompe ja variasjonene var store. Han ble mere og mere interessert i å utføre straffen med bank. Dette utviklet seg til å bli stryking over rompa. Siden jeg da var "temmet" og ikke turde å gjøre motstand ble han mere intim. Det ble fingerbruk og deretter tok han meg hardt og brutalt. Det ble den nye formen for avstraffelse. Får man slik straff gang på gang så prøver man og rømme. Dette ble stoppet av en skipper på hurtigruten hvor jeg var blindpassasjer og jeg ble returnert til barnehjemmet hvor mere voldtekt ventet. Kunne drept den jævelen hvis jeg hadde møtt han idag. Var gift i 29 år og hun jeg var gift med er fortsatt uvitende om dette. Det samme er mine barn. Fortalte det i et svakt øyeblikk til min nye samboer og hun mente at en psykolog kunne kansje hjelpe. Går hos han enda men å få hull på verkebyllen tror jeg ikke han klarer. Synd det. Er idag 53 år og kunne tenkt meg å få det litt roligere med meg selv.

Er det noen gode råd der ute?

[Gjest bry]

Vet ikke om jeg har noen råd,men fikk vondt av deg da jeg leste dette.

Ingen hadde rett til å behandle deg sånn...

Min bestemor pleide å si "Siden løver kan temmes.må det gå ant å temme barn også"

Er dypt uenig i det utsagnet...

Barn er ikke dyr,barn trenger omsorg og kjærlighet,og ikke trenger de temmes....

Dyr trenger også omsorg og kjærlighet foressten.

Jeg tror ofte det er lurest å se fremover,og ikke grave i alt det vonde.Det er foran oss fremtiden ligger,og den kan vi styre selv...vi kan velge hvordan dagene skal bli.

Men er ikke lett å bare "legge ting bak seg".Men det er viktig å tenke..ok det skjedde,det er over,ja over.

Men forstår at minnene lever som usynlige gnagsår,det er ikke lett å få bort usynlige gnagsår...dessværre.

Du får prøve å føle på hva som, er riktig for deg å gjøre ang behandling osv.

Ønsker deg lykke til iallefall,og alt godt til deg i fremtiden....C",)

[marlenexxx27]

Så vanskelig det må ha vært å holde disse tingene for deg selv alle de årene.

Det finnes kanskje ingenting som kan helbrede dine sår fullstendig. Men jeg synes det er bra at du sa det til din samboer, og at du går til psykolog. Terapi er et tidkrevende prosjekt, jeg synes derfor du bør gi det tid før du bestemmer deg for å gi det opp. Kanskje terapi kan gi deg tips om hva som skal til for at du skal kunne leve et godt liv - Det er vanskelig å få gode råd fra noen som ikke kjenner detaljene i din historie og din personlighet.

[Bitis Gabonica]

Vet ikke om jeg har noen råd,men fikk vondt av deg da jeg leste dette.

Ingen hadde rett til å behandle deg sånn...

Min bestemor pleide å si "Siden løver kan temmes.må det gå ant å temme barn også"

Er dypt uenig i det utsagnet...

Barn er ikke dyr,barn trenger omsorg og kjærlighet,og ikke trenger de temmes....

Dyr trenger også omsorg og kjærlighet foressten.

Jeg tror ofte det er lurest å se fremover,og ikke grave i alt det vonde.Det er foran oss fremtiden ligger,og den kan vi styre selv...vi kan velge hvordan dagene skal bli.

Men er ikke lett å bare "legge ting bak seg".Men det er viktig å tenke..ok det skjedde,det er over,ja over.

Men forstår at minnene lever som usynlige gnagsår,det er ikke lett å få bort usynlige gnagsår...dessværre.

Du får prøve å føle på hva som, er riktig for deg å gjøre ang behandling osv.

Ønsker deg lykke til iallefall,og alt godt til deg i fremtiden....C",)

Blir så forbanna når jeg leser om sånne overgrep!!!!

Skulle ønske jeg hadde noe mer fornuftig å si enn at jeg synes den presten vanæret yrke sitt stygt!