Våkne mareritt

[gregorine]

Fikk anfall første gang da jeg var 10 år. Da hendte det når jeg akkurat hadde sovnet. Kalte det for våkne mareritt. Da pleide det å være noen som skulle ta meg som jeg var liveredd for. Kjempet alltid for å våkne. Men da jeg våknet sluttet ikke drømmen. Noen skulle fortsatt ta meg. Noen ganger følte jeg at kroppen eller sjelen min hele tiden ble større og større. At den strakte seg ut i verden. Bare en grusom følelse. Det å gå ut av rommet for å finne mamma kunne være en kamp. Var ofte varm i kroppen. De våkne marerittene sluttet da jeg var 18 år. For et år siden begynte jeg å føle svakt og fort inneimellom den våkne mareritt følelsen. Nå er jeg 27 år. Så for noen måneder siden hendte dette..(den søndagen var jeg fyllesyk og hadde hatt lite søvn)Den vonde følelsen stakk i meg noen ganger i løpet av kvelden. Varte bare i en tiendels sekund. Da jeg skulle legge meg kom det for fullt. Jeg skrek og falt sammen på gulvet. En total følelse av..vet ikke helt av hva. Helt tomt og samtidig fullt av sjelelig smerte. Det gjør bare så utrolig vondt. Akkurat som om du skulle ha blitt fortalt at alle du er glad i er døde. Begynte å grine og puste tungt. Heldigvis var jeg hos kjæresten min så han holdt rund meg der jeg lå med spente muskler. Liveredd. Etter rundt 10-20 min kunne jeg begynne å slappe mere av. Klarer å tenke fornuftig når det skjer men klarer ikke å gjøre noen ting med det som skjer. Den hender utenfor min kontroll.Det jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre i forhold til det? Hva kommer det av? Hva er det som egentlig skjer?

[Gjest søvnparalysert]

Kanskje du blir klokere av å søke på "hypnagoge hallusinasjoner"?