Depresjoner

[Gjest lassao]

Jeg har siden jeg var lita hatt det ganske vanskelig med meg selv, har aldri opplevd incest, overgrep eller lignende. Hva jeg har slitt med er vel kanskje urelevant, men saken er at jeg siden tidlig i tenårene har hatt veldig mange tunge perioder.

Tror dere det kan hjelpe med medisinering?

Når jeg tenker tilbake på det, så blir det for meg nesten utrolig at jeg hadde det sånn. Hugser b.l.a at jeg måtte gå ut å vaske meg i snøen for jeg holdt på å kveles av alle tankene mine.

Nå er jeg 21 år, og ting har blitt bedre. Har aldri sett på meg selv som depressiv, jeg mener, de fleste har jo sine problemer. Men jeg vil ikke ha det sånn som jeg har det nå. Jeg er sosial, jeg vokser, og blir mer utadvent,men likevel så er jeg trist. Og jeg vet ikke helt hvorfor. Før jul skjærte jeg meg selv på armen, bare noen få ganger. Jeg håpet så at det ville ta smerten vekk. Men det har jeg sluttet med nå.

Tror kanskje jeg bare trenger noen å fortelle om alle mine små problemer til. For jeg synes egentlig at det er egoistisk og idiotisk at jeg skal gå rundt å være trist i en verden der folk sulter i hjel hver dag (for å ta den klisjeen).

Kanskje det er noen som har det litt på samme måten, og kan tenke seg å prate litt over nettet?

[Bitis Gabonica]

Det ser for meg ut som du sliter mer enn normalen. Når du kutter deg, så er det fordi du det vondt!

Synes du skulle snakke med noen. Fastlegen vil være det naturlige stedet å begynne med tanke på å få tilbud i hjelpeapparatet og evt medisiner. Men hvis du har venner eller familie du stoler på, så kan det være veldig god støtte i det også.

Hvor vidt du burde prøve antidepressiva vet jeg ikke riktig. Hvis problemene dine hemmer deg mye i hverdagen, eller sliter deg ut kunne det nok være lurt. Jeg tror i alle fall ikke det er noe å tape på å forsøke enten antidepressiva eller noe stemningsstabiliserende. Men igjen, det må du nok diskutere med legen din.