ulykkelig..

[Gjest nedtrykt]

Jeg er i en jobb ennå, og jeg lever i et ingenmannsland. Jeg var i et attføringsopplegg som jeg kuttet tvert fordi jeg holdt på å forgå pga manglende tilrettelegging og dårlig økonomi. Manglende tilrettelegging fordi jeg hadde praksis og ikke fikk jobbe mer enn 2 dager i uka. Jeg holdt på å forgå de andre dagene og ledigangen er roten til alt vondt. Det er et uttrykk som i alle fall stemte på meg.

Men nå er jeg inne i et vikariat i en jobb hvor det blir satt store krav til effektivitet. Jeg er nok overkvalifisert formelt sett til jobben. Jeg mistrives, og jeg føler meg uvel sosialt sett på arbeidsplassen. Jobben krever et høyt nivå av utadvendthet og sosial kompetanse og jeg får ofte surmaget kritikk av de andre ansatte, men også kunder. Kritikk fra kunder tar jeg meg ikke så nær av, verre er kritikk fra mine kollegaer.

Jeg var jo inne i et attføringsopplegg i forhold til aetat.

Jeg oppsøkte nå aetat og sa jeg mistrives på jobben. De rådet meg nå til å søke delvis midlertidig uføre og prøve ut arbeidsevnen innen det jeg egentlig er utdannet innen (lærer). Det jobber jeg ikke med nå.

Det som gjenstår er jo å skaffe meg jobb som lærer, kanskje 50% eller noe. Jeg føler jeg må sikre meg jobb før jeg har sagt opp jobben jeg har nå, eller går jeg økonomisk konkurs.. Eller er aetat behjelpelig med å skaffe jobber?

Er det noen her som har råd og tips? Føler meg rimelit LOST for tiden..Er ikke lettt å si opp heller. Hadde nylig medarbeidersamtale hvor jeg sa at jeg ville satse på jobben. Men det var noe jeg sa av plikt. Hjelp...

[serenity777]

Må være fælt å bli sånn hetset av de du jobber med. Det er ikke bra for psyken å ha det sånn. Hvis du føler at den jobben blir formye for deg, og du blir dårlig av den, hadde jeg hvis jeg var deg, først satset på en sykemelding, evnt over lang tid. Men samtidig er det jo ikke bra å ha lite å gjøre heller. Uføretrygd er vel ganske vanskelig å få nå fortiden, og får man det er det vanskelig å komme seg i jobb igjenn. Du må bare rett og slett føle på hva du klarer å ikke klarer selv. Selv har jeg bare sporadisk vært i arbeid siden jeg sluttet skolen. Ble tidlig attføringstrygdet, og deretter uføretrygdet. Har jobbet litt opp til 1g, noen av årene. Men jeg må spørre megselv om jeg har hatt godt av all ledigangen. Samtidig som jeg i flere lange perioder har vært så virkelighetsfjern at jobb ville vært umulig. Det er en vanskelig balansegang.