Fordeling av permisjon

[fuji1365380447]

Har dere avtalt hvem som skal ha hvor mye av permisjonen når krapylet kommer?

Mannen min har lyst på tre-fire måneder, men jeg kvier meg litt for å gi ham så mye. Har ikke lyst til å slutte å fullamme når ungen er bare 8-9 mnd.

Vi er begge i full jobb, og tjener omtrent det samme. Begge har tenkt seg tilbake til full jobb når permisjonstiden er forbi.

Hva tenker dere om dette?

[Gjest prust]

Jeg begynte å jobbe da mellomste barnet var 7 mnd. Jobbet 50% og var hjemme 50%. Det samme var mannen min. Fungerte veldig fint. Jeg pumpet meg i lunsjpausen og satte melka i kjøleskapet.

De aller fleste barn har jo begynt å få noe mer enn morsmelk ved den alderen. Det er vel anbefalt å fullamme til 6 mnd. Så hvis du da ammer om morgenen, barnet får morsmelk på flaske midt på dagen, og du kommer hjem litt tidligere (ammefri) og ammer igjen i f.eks. 15 tida - så kan du amme et par ganger til før natta. Og det vil jeg tro er mer enn nok til å opprettholde melkeproduksjonen.

Gled deg til permisjonen :-)

[Gjest Mom33]

For det første: Det er ikke DIN permisjon, da, det er ikke du som gir fra deg noe. De ukene som er dine, er 3 uker før termin og 6 uker etter fødsel. Resten er DERES, som dere har like mye råderett over.

Dessuten, du fullammer neppe når ungen er 8-9 måneder gammel. De fleste har for lengst begynt å gi fast føde, så det er neppe noe å bekymre seg over.

Når det er sagt, så anbefaler jeg helt klart å dele permisjonen. Den ene permisjonen delte vi 50/50, den andre hadde far bare akkurat det han skulle (jeg hadde ingen jobb å gå tilbake til, men Gud som jeg angrer på at vi valgte slik...).

Amme kan du greit gjøre både morgen og kveld om du jobber, og i tillegg har du krav på ammefri.

Å ha en pappa som virkelig ønsker permisjon må du omfavne og stelle godt med!

[Mirabell]

Så hyggelig at far har lyst på lang permisjon! Jeg trodde man MÅTTE avklare permisjonsukene og fordelingen mellom mor og far FØR man fikk barnet. Man må jo fylle ut skjemaene og sende dem til Trygdekontoret og hhv. mors og fars arbeidsgiver. Og det er ikke lett å endre etterpå.

Jeg tror det er en stor fordel for forholdet mellom far og barn å få mye tid sammen. Det er også godt for mor å begynne å jobbe mens barnet fortsatt er hjemme. Og det er ofte lettere for far å ta tilvenning i barnehage; barnet har jo allerede lært seg at når far går på jobben, så kommer han alltid hjem igjen ) Fedrekovoten er kanskje litt knapp tid, syns jeg.

Det anbefales forresten ikke å fullamme mer enn 6 mnd, da bør man begynne med grøt osv.. Og du har rett på 1 time ammefri om dagen (enten kortere arbeidsdag eller lang lunsj). Et barn på 8 mnd klarer seg fint med grøt o.l. og vann de timene mor er på jobb. Burde ikke være noe problem med 3 mnd permisjon for far!

Håper dere blir enige )

[fuji1365380447]

For det første: Det er ikke DIN permisjon, da, det er ikke du som gir fra deg noe. De ukene som er dine, er 3 uker før termin og 6 uker etter fødsel. Resten er DERES, som dere har like mye råderett over.

Dessuten, du fullammer neppe når ungen er 8-9 måneder gammel. De fleste har for lengst begynt å gi fast føde, så det er neppe noe å bekymre seg over.

Når det er sagt, så anbefaler jeg helt klart å dele permisjonen. Den ene permisjonen delte vi 50/50, den andre hadde far bare akkurat det han skulle (jeg hadde ingen jobb å gå tilbake til, men Gud som jeg angrer på at vi valgte slik...).

Amme kan du greit gjøre både morgen og kveld om du jobber, og i tillegg har du krav på ammefri.

Å ha en pappa som virkelig ønsker permisjon må du omfavne og stelle godt med!

Jeg vet at det ikke er MIN permisjon, og jeg er selvfølgelig glad for at han vil ha mye av permisjonen.

Men ett eller annet sted langt bak i hodet mitt er det noe som sier at den som har "jobben" med å være gravid, også "fortjener" mesteparten av permisjonen... Ja, det høres vel litt teit ut, men jeg tenker nå litt slik likevel.

[Mirabell]

Jeg vet at det ikke er MIN permisjon, og jeg er selvfølgelig glad for at han vil ha mye av permisjonen.

Men ett eller annet sted langt bak i hodet mitt er det noe som sier at den som har "jobben" med å være gravid, også "fortjener" mesteparten av permisjonen... Ja, det høres vel litt teit ut, men jeg tenker nå litt slik likevel.

Ja, det er jo derfor mor skal ha tre uker før fødsel og seks uker etter. Noen fedre tenker kanskje motsatt; "mor har fått ekstra nærhet til barnet gjennom svangerskap og amming, så et par-tre måneder kan jeg vel få"

[fuji1365380447]

Ja, det er jo derfor mor skal ha tre uker før fødsel og seks uker etter. Noen fedre tenker kanskje motsatt; "mor har fått ekstra nærhet til barnet gjennom svangerskap og amming, så et par-tre måneder kan jeg vel få"

Jeg tror nok at det ender med at han tar tre måneder - jeg trenger bare litt tid til å venne meg til tanken.

Jeg ser jo absoultt fordelen med å ha en mann som lærer seg å ta det fulle og hele ansvar i en lengre periode.

For øyeblikket så har han litt idylliske tanker om hvor bra det blir å få en hjemmeværende kone. Han ser for seg middag på bordet hver dag når han kommer hjem osv..

Jeg prøver å fortelle ham at det er ikke sikkert at det er overskudd til denslags de første månedene...

[Gjest Mom33]

Jeg vet at det ikke er MIN permisjon, og jeg er selvfølgelig glad for at han vil ha mye av permisjonen.

Men ett eller annet sted langt bak i hodet mitt er det noe som sier at den som har "jobben" med å være gravid, også "fortjener" mesteparten av permisjonen... Ja, det høres vel litt teit ut, men jeg tenker nå litt slik likevel.

... også lurer vi på hvorfor det ikke blir likestilling....

Mulig det er vanlig å tenke slik, men jeg håper egentlig ikke det. I steden for å kalle graviditet en jobb, vil kanskje noen kalle det kos? Da blir det jo snudd litt, da.

Håper inderlig dere deler permisjonen, det vil både dere og ikke minst barnet ha stor glede og nytte av.

[KaVa]

I denne siste permisjonen delte vi, slik at han ble hjemme fra 1. september og ut året. Det fungerte utmerket. Han kom innom på jobben min hver dag, slik at vesla fikk pupp (hadde 2 timer ammefri om dagen så lenge jeg ammet) og både vesla, mannen min og jeg trivdes med løsningen.

Dersom mannen din ønsker å være hjemme i noen måneder, synes jeg du skal la han få slippe til. Amming kan du gjennomføre, dersom han har muligheten til å komme på jobben din + at du har krav på ammefri så lenge du ammer. (varierer om dette er betalt eller ikke, ut fra hvor du arbeider).

[fuji1365380447]

... også lurer vi på hvorfor det ikke blir likestilling....

Mulig det er vanlig å tenke slik, men jeg håper egentlig ikke det. I steden for å kalle graviditet en jobb, vil kanskje noen kalle det kos? Da blir det jo snudd litt, da.

Håper inderlig dere deler permisjonen, det vil både dere og ikke minst barnet ha stor glede og nytte av.

Man behøver da ikke å dele 50/50 på permisjonen for å ha likestilling i heimen?

Hos oss er det mest han som lager mat, og jeg som klipper plenen osv.

Likestilling kan da også bety at vi fordeler etter ønske?

Ja, ja - jeg skjønner jo at jeg oppfattes som litt bakstreversk og gammeldags her. Har bare en så inderlig lengsel til å være sammen med ungen min, at det føles som et savn på forskudd...

Men det er mulig at det er et savn jeg bare må lære meg å leve med, først som sist.

[Mirabell]

Jeg tror nok at det ender med at han tar tre måneder - jeg trenger bare litt tid til å venne meg til tanken.

Jeg ser jo absoultt fordelen med å ha en mann som lærer seg å ta det fulle og hele ansvar i en lengre periode.

For øyeblikket så har han litt idylliske tanker om hvor bra det blir å få en hjemmeværende kone. Han ser for seg middag på bordet hver dag når han kommer hjem osv..

Jeg prøver å fortelle ham at det er ikke sikkert at det er overskudd til denslags de første månedene...

Husk at hvis du serverer ham middag hver dag, kan du forvente det samme av ham )

Jeg syns det var veldig deilig med middag på bordet og null husarbeid den første tiden jeg jobbet... (nå er det andre boller)

[Gjest Mom33]

Man behøver da ikke å dele 50/50 på permisjonen for å ha likestilling i heimen?

Hos oss er det mest han som lager mat, og jeg som klipper plenen osv.

Likestilling kan da også bety at vi fordeler etter ønske?

Ja, ja - jeg skjønner jo at jeg oppfattes som litt bakstreversk og gammeldags her. Har bare en så inderlig lengsel til å være sammen med ungen min, at det føles som et savn på forskudd...

Men det er mulig at det er et savn jeg bare må lære meg å leve med, først som sist.

Neida, man behøver ingenting. Men om den holdningen du har er gjengs for gravide, er det jo ikke så rart om mannen ikke føler helt at han har noe å si.

Gjør som dere vil, i det lange løp vil dere kun tjene på å dele permisjonen - husk, det er barnet som må være i sentrum...

[Gjest Elextra]

... også lurer vi på hvorfor det ikke blir likestilling....

Mulig det er vanlig å tenke slik, men jeg håper egentlig ikke det. I steden for å kalle graviditet en jobb, vil kanskje noen kalle det kos? Da blir det jo snudd litt, da.

Håper inderlig dere deler permisjonen, det vil både dere og ikke minst barnet ha stor glede og nytte av.

Jeg vil definitivt IKKE kalle det kos å være gravid, slite med bekkenløsning og søvnproblemer og ha en ansvarsfull jobb hver dag. Jeg har aldri vært så sliten som under mitt siste svangerskap...

[Gjest Elextra]

Jeg følte likedan, hadde jobbet i MANGE år før jeg fikk barn, hadde et ganske tungt svangerskap, og følte på mange måter at dette året var mitt.

Likevel synes jeg mannene min hadde tilnærmet samme krav på permisjon. Regnet også med at det var i familiens interesse at han var hjemme utover minimumskravet. Han ønsket heldigvis ikke mer enn tre måneder, men disse tre månedene tok han også.

[Gjest Mom33]

Jeg vil definitivt IKKE kalle det kos å være gravid, slite med bekkenløsning og søvnproblemer og ha en ansvarsfull jobb hver dag. Jeg har aldri vært så sliten som under mitt siste svangerskap...

Store forskjeller ute og går, så klart, jeg hadde det helt topp i mine. Rent fysisk, altså, selv om jeg måtte sykemeldes med nr. 2 pga. ryggen. Hadde arbeidsgiver giddet, kunne jeg jobbet helt ut - men da måtte de investere i ny stol til meg og det ville de ikke...

[Sofies mamma]

Det er en selvfølge for oss begge at mannen min bare har fedrekvoten (5 uker) + 2 uker ved fødsel, jeg har resten. Vi prioriterer amming høyt og begge synes det er minst stress at jeg blir hjemme da. I tillegg prioriterer han barn og fmailie utenom jobb. Vi velger også å ta ut mest mulig ferie og ikke overtid i denne småbarnstiden. Alle var kjempefornøyde med den løsningen. Det var aldri noe vi diskuterte heller. Det var helt naturlig for begge.

[annegunn]

Gubben skal ha 5 mnd, blir det vel, av total 14 (maibarn og bhgstart i august).

Han skal ha 3 uker i oktober (mens jeg tar ferie), 60% permisjon fra januar til begynnelsen av mai og to mnd ulønnet permisjon til slutt.

Med førstemann var han også hjemme i fem mnd, fra jentungen var 4-9 mnd. De stortrivdes hjemme, jeg synes kanskje det ble litt vel mye pumping med jobb og fullamming i starten, Bonusen var korte dager på jobben (to timer lønnet ammeperm), og å komme hjem til strøkent hus og ferdig middag hver dag...

Denne gangen blir Lillevill 7 mnd når jeg begynner å jobbe, og det tror jeg skal gå helt fint.

[Gjest togli]

Undersøkelser viser at i familier der pappaene har tatt større del i permisjonen enn den pålagte, er skilsmissetallene mye lavere. Noe å tenke på kanskje? :-)

[Åsemor]

Hva med at du har de første månedene, og at dere etter f.eks 4-5 mnd deler sånn at begge jobber 50% og er hjemme 50%? Vinn-vinn-situasjon.

[Krepsen34]

Jeg håper ikke du kaller barnet ditt for "krapylet" når det har kommet ut..........blir litt stum når jeg hører slike betegnelser.