SOS Er jeg urimelig, angående søvn?

[Gjest Kona hans]

Jeg har en snill og hensynsfull mann som har tålt mye av meg gjennom noen tøffe år.

Som person er han nokså avhengig av regelmessigehet, i hvert fall _nok_ mat og søvn om han skal fungere. Jeg kan mer presse meg selv om det er noe som skal gjøres, noe uavhengig av fysiske behov. (Men jeg blir ofte så amper og grinete at jeg gjør klokt i å ikke trekke den strikken for langt.)

Han sier han er nattmenneske, og her er problemet mitt. Han sitter oppe om nettene og sover om dagen. Han har en jobb der han i hovedsak jobber hvilende natt. Stort sett kan han sove uforstyrret da, altså 5-6 timer. Likevel sover han som regel 4-5 timer etter en nattevakt fordi han sitter oppe halve natten når han kunne sovet. Også når han ikke har vært på nattevakt kan han sitte oppe om nettene og sove bort formiddagene.

I dag(/i går) har han sagt at han er veldig trøtt og ikke orker så mye. Han fikk ikke sovet så mye etter nattavakten. Og nå kom han nettopp å la seg, rundt kl 02.30. Nå er jeg så frustrert at jeg ikke får sove. Jeg vet at vi kan glemme å få shinet huset og gjort noe hyggelig sammen med ungene i morgen. Vi kommer ikke til å være i gjenge som familie før rundt 15-tiden. Han klarer nemlig ikke å være oppe om natten og likevel fungere neste dag. Det virker også som han nærmest mener han har rett til å sove når han er trett om det ikke er noe helt prekært som må gjøres.

Vi kan aldri planlegge at vi skal gjøre noe sammen, f.eks. avslutte et oppussingsprosjekt eller dra på tur med familien en godværsdag. Det er også vanskelig å ta noe på sparket. Jeg vet aldri hvor trøtt han er. Og når han er trøtt går søvnen foran det meste. Jeg blir gal av å se det trøtte lidende trynet når vi prøver å få gjort noe.

Han sier han er et nattmenneske. Jeg mener han velger å leve som en unansvarlig tenåring på dette området. Han er en voksen mann. Jeg mener han er hensynsløs overfor familien.

Jeg kjenner jeg mister respekten for han til et punkt hvor jeg tidvis forakter ham for dette. Jeg blir også forferdelig skuffet og sliten over alt vi ikke får gjort. Føler det er et svik mot meg og ungene. Og det kan overskygge alt det flotte han er og gjør. Jeg mener også han generelt ville vært mer opplagt om han struktruete og disiplinerte søvnen sin. Han ville også vunnet på det.

Du verden hvor mange ganger jeg har tatt dette opp både på måtene som anbefales i læreboka og i raseri. Det har ikke forandret på noe på mer enn 10 år. Menn kan ha en sterk motstand mot å gjøre noe kona har foreslått.

Er det jeg som er for kravstor? Burde jeg bare ignorere dette?

Kan dette være et mønster som det er vanskeligere for han å endre på enn jeg forstår?

Er det mulig han er i stand til å fortrenge hvor negativt hans søvnmønster påvirker hele familien og hvor mye det stjeler fra oss alle? Hva skal i så fall til for å vekke ham?

Han trives godt i jobben sin, men jeg ønsker han fikk en 8-16-jobb siden jeg tror dette er det eneste som kan strukturere dagene våre. Familiens behov har definitivt ikke klart det.

Han ser ut til å mene at struktur er en tvangstrøye. For meg blir mangelen på dette en tvangstrøye. Jeg ønsker struktur med innebygget felksibilitet og slingringsmonn. Et visst minstemål av struktur ser jeg på som springbrettet til det meste man vil gjøre og oppnå, også av uregelmessige sprell.

Han ønsker storbyweekend og annen avkobling. Jeg føler at hver eneste dag er et så stort unntak at jeg ikke orker noe som bryter opp hverdagen enda mer. Jeg føler meg som person og oss som familie konstant på etterskudd og underskudd i en eller annen unntakstilstand. Vi kommer aldri forbi overlevelsesmodus.

Jeg har prøvd det meste bortsett fra å true med skillsmisse, sexnekt eller noe annet usaklig. (Men det påvirker unektelig samlivet negativt fordi dette gjør meg så stresset og frustrert og jeg mister så mye respekt for ham.) Jeg føler meg veldig ensom i de praktiske tingene jeg gjør og de familieverdiene jeg forsøker å fremme.

Er jeg bare dum? Burde jeg bare strukturere meg og ungene og la han leve sitt liv? Burde jeg bare lære å gjøre de tingene jeg gjør alene og ikke regne med ham på noe punkt? Men hva er da visten med å være gift om man nesten ikke har noen praktisk hverdag sammen?

Når jeg har tatt dette opp kan han bli irritert, men oftes reagerer han med en masse skyldfølelse. Jeg er en dårlig mann. Jeg er en skuffelse for deg osv. Det han aldri gjør er å ta tak i det som jeg mener er problemet. Jeg vet om ikke han er enig i at dette er et reelt problem.

I desperasjon har jeg vurdert å dra inn en tredieperson for og "snakke ham til rette". Men det kjennes unektelig ganske feil å gjøre noe slikt.

Er det noe jeg kan gjøre med dette, både i forhold til meg selv og min kjære? Alle konstruktive forslag mottas med takk. Innlegg av typen "For en drittsekk, skill deg fra ham!" ser jeg ikke som konstruktive.

Jeg har mange gode grunner til å satse vider på denne mannen som jeg ikke har nevt her. Og jeg er ikke fullkommen jeg heller. Jeg har ikke monopol på å sluke kameler.

Dette innelgget er også postet på "Samliv".

[Blenda1365380899]

Hei.

Jeg fikk igjen lyst til å anbefalle familierådgiving. Jeg har gjordt det før på psykiatriforum Og en link fra ett tidlige innlegg av gemini.

Re: Familiehjelp

Familievern-kontor

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=390

Tror det er gratis.

- Gemini

Jeg jobber selv nattevakter. Jeg drar hjem og sover på formiddagen en time eller to og legger meg til normal tid kl.23.00 her i huset. Dette fordi min mann skal på jobb og må opp kl. 06.30 neste dag.

Du reagerer helt rikitg ift. at du ikke vil finne deg i å leve på en slik måte du beskriver, men ta kontakt med ett familierådgivningskontor.

Din mann forstår tydligvis ikke hvor uheldig hans levemåte er for ett familieliv.

Lørdagshislen fra:

[serenity777]

Jeg tror ikke du kommer noen vei ved å nekte ham å sove. Kanskje han er av den typen som trenger litt tid for seg selv før han kryper tilsengs? Det er god mentalhygiene og svært avstressende. Han burde dog kompromisse, men dere bør møtes på halvveien.