Nhd- skifte av medisin

[inkink]

Hei, jeg har brukt valium 10-12 mg daglig i mange år mot angst og spenninger. Jeg har veldig mange spenningsrelaterte plager, og valium virker kort. Fastlegen foreslo å bruke rivotril 2 x 0,25 mg daglig istedet, da denne har lengre virketid. Kan hende jeg da faktisk vil klare meg med mindre benzo på den måten.

Det jeg lurer på, er om jeg kan gå rett over, eller om jeg da vil få valium-abstinenser??

Kan jeg ta rivotril om natten for bedring av søvn, og bruke valium på dagtid, har alltid angst om morgenen, så starter med første 5 mg valium da,--- vil jeg risikere at dette krasjer helt.

har brukt valium i 26 år. Siste 11 år-- daglig. så er redd for å slutte med dem, men samtidig vil jeg nødig slippe å øke å valium, så kanskje jeg slipper det med en lengre virkende tablett.

Har fått høre at min kraftløshet og svimmelhet kommer av spenninger... så tenkte kanske jeg fikk en bedre hverdag dersom jeg fikk en medisin mot det,--- som virket lenger.

er rivotril mer avhengighetsdannende en valium.

og vanskeligere å seponere?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Langvarig benzobruk kan gi varig nedsatt energi, kraft og initiativ. Kort sagt det det som før het nevrasteni. Så i et tidligere innlegg en fast benzobruker som mente at h*n led av utbrenthet, sannsynligvis var det nevrasteni etter langvarig benzobruk.

Her kommer noe av det viktige for deg: Det er mulig å gjøre endringer på medisiner og i livet uten at en har 100% sikkerhet på forhånd for at det går helt bra. Ja, du kan gå direkte over. Nei, det er ikke 100% sikkert at du unngår diazepan-abstinenser. Men i såfall kan du korrigere for dette når de oppstår ved å ta en liten dose. Det finnes Vival/Valium/Stesolid i 2 mg tabletter.

Avhengighetsfaren ved benzo er stor i alle fall. Muligens noe mindre på Sobril/Alopam/oxazepam.

[bugge -jenta]

Håper du finner ut av det inkink. Har ingen erfaring med rivotril selv.

Håper kroppen din har vennet seg litt mer til dosen på cipralex nå, slik at du snart kan seponere enda litt mer. Hvis det er det dere har bestemt dere for.

Hang in there så godt du kan.

Klem fra

[serenity777]

Langvarig benzobruk kan gi varig nedsatt energi, kraft og initiativ. Kort sagt det det som før het nevrasteni. Så i et tidligere innlegg en fast benzobruker som mente at h*n led av utbrenthet, sannsynligvis var det nevrasteni etter langvarig benzobruk.

Her kommer noe av det viktige for deg: Det er mulig å gjøre endringer på medisiner og i livet uten at en har 100% sikkerhet på forhånd for at det går helt bra. Ja, du kan gå direkte over. Nei, det er ikke 100% sikkert at du unngår diazepan-abstinenser. Men i såfall kan du korrigere for dette når de oppstår ved å ta en liten dose. Det finnes Vival/Valium/Stesolid i 2 mg tabletter.

Avhengighetsfaren ved benzo er stor i alle fall. Muligens noe mindre på Sobril/Alopam/oxazepam.

Jeg har brukt rivotril i ca 3 år, og på den tiden har jeg brukt ca 100 stk 2mg tabletter. I motsetning til valium som jeg kun har tatt i perioder (har en 50x5mg box som jeg har hatt i 2 år, som det er igjenn 40 av), og jeg må helt klart si jeg foretrekker rivotril. Rivotril virker lengre. Men vival virker raskere, men når effekten (tar ca 45 min), kommer fra rivotrilen er den bedre.

[Gjest Boomerang]

Langvarig benzobruk kan gi varig nedsatt energi, kraft og initiativ. Kort sagt det det som før het nevrasteni. Så i et tidligere innlegg en fast benzobruker som mente at h*n led av utbrenthet, sannsynligvis var det nevrasteni etter langvarig benzobruk.

Her kommer noe av det viktige for deg: Det er mulig å gjøre endringer på medisiner og i livet uten at en har 100% sikkerhet på forhånd for at det går helt bra. Ja, du kan gå direkte over. Nei, det er ikke 100% sikkert at du unngår diazepan-abstinenser. Men i såfall kan du korrigere for dette når de oppstår ved å ta en liten dose. Det finnes Vival/Valium/Stesolid i 2 mg tabletter.

Avhengighetsfaren ved benzo er stor i alle fall. Muligens noe mindre på Sobril/Alopam/oxazepam.

Men kan man kutte ut benzo,og bli ferdig med det?

Mener det er vel ikke farlig med abstinenser,det går jo over sant?

Eller blir man skadet for livet,er det det du mener,hvor lenge må man ha brukt det da?

[inkink]

Langvarig benzobruk kan gi varig nedsatt energi, kraft og initiativ. Kort sagt det det som før het nevrasteni. Så i et tidligere innlegg en fast benzobruker som mente at h*n led av utbrenthet, sannsynligvis var det nevrasteni etter langvarig benzobruk.

Her kommer noe av det viktige for deg: Det er mulig å gjøre endringer på medisiner og i livet uten at en har 100% sikkerhet på forhånd for at det går helt bra. Ja, du kan gå direkte over. Nei, det er ikke 100% sikkert at du unngår diazepan-abstinenser. Men i såfall kan du korrigere for dette når de oppstår ved å ta en liten dose. Det finnes Vival/Valium/Stesolid i 2 mg tabletter.

Avhengighetsfaren ved benzo er stor i alle fall. Muligens noe mindre på Sobril/Alopam/oxazepam.

Mulig jeg lider av nevrasteni??

men da jeg fikk denne utbrentheten, som kom mer og mindre over natta hadde jeg ikke brukt valium på 15mnd. Bråsluttet august -93 på grunn av svangerskap og cracket kom oktober -94. hadde samme totalopphold i 89-90.

Hadde før det brukt 5 mg sporadisk siden 79. Men noen ganger flere dager i uka.

Samsvarer dette med nevrastene NHD... mener du jeg vil bli kvitt spenningene og utbrentheten hvis jeg slutter med valium??

Ssri funker desverre ikke for meg. Ikke annen AD heller.

[inkink]

Håper du finner ut av det inkink. Har ingen erfaring med rivotril selv.

Håper kroppen din har vennet seg litt mer til dosen på cipralex nå, slik at du snart kan seponere enda litt mer. Hvis det er det dere har bestemt dere for.

Hang in there så godt du kan.

Klem fra

Hei Bugge og nhd!

Sliter fortsatt etter mitt sammenbrudd da jeg kom ned på 2,5 mg cipralex. Har seponert ca 0,6 mg hver 4-6 uke...så ingen kan beskylde meg for å ha gjort det for fort.

Har aldri hatt så mye angst før. Aldri vært så utmattet før, og aldri vært så deprimert før. Depresjon har forøvrig ikke vært mitt problem heller før nå. Men føler jeg forhåpendtlig har grått meg ferdig. Men tør/orker ikke ut.

Er totalt utmattet, og bonus etter cipralex forsøket er panikkangst eller hva det var som gjorde disse anfallene på opptur og nedtur av dose.

Vet ikke om jeg bør gå opp eller ned. Hadde hodet over vannet på dose mellom 3,75 og 5mg cipralex. Men ble aldri kvitt energiløsheten,og svimmelheten. Og var mere engstelig enn jeg normalt er. Dette nok på grunn av de anfallene.

Tålte liksom ikke alle mine spykosomatiske plager lenger. Realterte dem til et nytt anfall.

Men kan og kunne etter cipralex oppstart plutselig få slike akutte småanfall av tomhet og svimmelhet i hodet, samt titring . Men de varer bare noen uendelige sekunder. De store anfallene har vært på opptrapping og nedtrapping.

Har NHD noen kommentar til mitt sammenbrudd på 2,5 mg??

Det var rett ned---

Hva mener du om dette!

[inkink]

Mulig jeg lider av nevrasteni??

men da jeg fikk denne utbrentheten, som kom mer og mindre over natta hadde jeg ikke brukt valium på 15mnd. Bråsluttet august -93 på grunn av svangerskap og cracket kom oktober -94. hadde samme totalopphold i 89-90.

Hadde før det brukt 5 mg sporadisk siden 79. Men noen ganger flere dager i uka.

Samsvarer dette med nevrastene NHD... mener du jeg vil bli kvitt spenningene og utbrentheten hvis jeg slutter med valium??

Ssri funker desverre ikke for meg. Ikke annen AD heller.

Vil legge til at jeg var fysiske sprek inntil 93/94.

husker ungene i nabolaget var så imponert over at jeg greide å slå hjul "med helt rette bein" som de kalte det mange ganger etter hverandre uten å ha trent på det siden jeg var tolv. Og da var jeg 33. Lange fjellturer var min hobby, drev med ridning og levde det hele tatt et aktivt liv. Men som sagt ---hadde gått på valium siden -79 mot spenninger.... altså 14 år.

Så etter 14/15måneder uten dette preparatet var jeg krakksatt over natta....Valium virket ikke i det hele tatt på mange måneder etter dette veggmøtet. Var også i denne perioden jeg prøvde aurorix første gang. anafranil og seroxat...aurorix virket ikke i det hele tatt... anafranil virket ikke i det hele tatt, men greide ikke slutte på grunn av seponeringsvansker og brukte dem i sju måneder. Hadde da strømstøt i mange uker etterpå. Sakte nedtrapping. og seroxat som var nesten like ille som cipralex å starte på. Men hadde da vett til å slutte etter 2 mnd... sakte... men fikk stømilinger i hele kroppen. spesielt i magen??

Har siden prøvd sinequan, men ble bare værre, samme psykosomatiske plagene, ja værre, og fikk alvorlig deprejon da jeg trappet ned.

Ble visst litt mer enn et lite tillegg, men hadde vært takknemlig om du kunne kommentere om du tror jeg har nevrsteni og blir bra av å seponere benzo, eller er nevrasteni kronisk?? og om du har noen forklaring på sammenbruddet da jeg kom ned til 2,5 mg cipralex?

Jeg er visst et håpløst tilfelle:=((

[inkink]

Jeg har brukt rivotril i ca 3 år, og på den tiden har jeg brukt ca 100 stk 2mg tabletter. I motsetning til valium som jeg kun har tatt i perioder (har en 50x5mg box som jeg har hatt i 2 år, som det er igjenn 40 av), og jeg må helt klart si jeg foretrekker rivotril. Rivotril virker lengre. Men vival virker raskere, men når effekten (tar ca 45 min), kommer fra rivotrilen er den bedre.

takk for svar!:0))

[bugge -jenta]

Hei Bugge og nhd!

Sliter fortsatt etter mitt sammenbrudd da jeg kom ned på 2,5 mg cipralex. Har seponert ca 0,6 mg hver 4-6 uke...så ingen kan beskylde meg for å ha gjort det for fort.

Har aldri hatt så mye angst før. Aldri vært så utmattet før, og aldri vært så deprimert før. Depresjon har forøvrig ikke vært mitt problem heller før nå. Men føler jeg forhåpendtlig har grått meg ferdig. Men tør/orker ikke ut.

Er totalt utmattet, og bonus etter cipralex forsøket er panikkangst eller hva det var som gjorde disse anfallene på opptur og nedtur av dose.

Vet ikke om jeg bør gå opp eller ned. Hadde hodet over vannet på dose mellom 3,75 og 5mg cipralex. Men ble aldri kvitt energiløsheten,og svimmelheten. Og var mere engstelig enn jeg normalt er. Dette nok på grunn av de anfallene.

Tålte liksom ikke alle mine spykosomatiske plager lenger. Realterte dem til et nytt anfall.

Men kan og kunne etter cipralex oppstart plutselig få slike akutte småanfall av tomhet og svimmelhet i hodet, samt titring . Men de varer bare noen uendelige sekunder. De store anfallene har vært på opptrapping og nedtrapping.

Har NHD noen kommentar til mitt sammenbrudd på 2,5 mg??

Det var rett ned---

Hva mener du om dette!

Hei inkink!

Jeg har ikke så mange gode råd når det gjelder medisinering eller hvorfor ting er slik de er. Dessverre. Jeg tror mange av som er litt sånn vanskelige for legene å få tak på, meg selv inkludert, kanskje ligger i et nevropsykiatrisk grenseland. Uten at det hjelper noe særlig da. Den siste nevrologen jeg var hos mente det. Vi kan ofte være vanskelige å medisinere, og vi er vårt helt spesielle tilfelle på en måte. Ingen som er helt slik som meg. Vanskelig med en stor diagnose, men får mange små. Mange symptomer som ligger i grenseland mellom psykiatri og nevrologi. Jeg tror i hvertfall jeg er blant "dem". Og at jeg må leve med det på et vis.

Jeg har kanskje hatt mest å hente på å innse at etter alle disse årene har ingenting av det jeg har opplevd vært direkte farlig, selv om det er uforståelig, ubehagelig eller fryktelig smertefullt. Så jeg er ikke redd lenger, men forstår ofte ikke forskjellige ting som skjer med meg.

Jeg innser at de ikke kan gi meg svar på mye jeg opplever. Det har de aldri kunnet. Og jeg har sluttet å lete hele tiden. Det tar for mye krefter det også. Å prøve å forstå alt, finne sammenhenger osv.

Håper du kommer deg gradvis opp igjen, at tiden kan hjelpe eller et eller annet, slik at du kan fungere bedre enn du gjør nå.

Klem fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei Bugge og nhd!

Sliter fortsatt etter mitt sammenbrudd da jeg kom ned på 2,5 mg cipralex. Har seponert ca 0,6 mg hver 4-6 uke...så ingen kan beskylde meg for å ha gjort det for fort.

Har aldri hatt så mye angst før. Aldri vært så utmattet før, og aldri vært så deprimert før. Depresjon har forøvrig ikke vært mitt problem heller før nå. Men føler jeg forhåpendtlig har grått meg ferdig. Men tør/orker ikke ut.

Er totalt utmattet, og bonus etter cipralex forsøket er panikkangst eller hva det var som gjorde disse anfallene på opptur og nedtur av dose.

Vet ikke om jeg bør gå opp eller ned. Hadde hodet over vannet på dose mellom 3,75 og 5mg cipralex. Men ble aldri kvitt energiløsheten,og svimmelheten. Og var mere engstelig enn jeg normalt er. Dette nok på grunn av de anfallene.

Tålte liksom ikke alle mine spykosomatiske plager lenger. Realterte dem til et nytt anfall.

Men kan og kunne etter cipralex oppstart plutselig få slike akutte småanfall av tomhet og svimmelhet i hodet, samt titring . Men de varer bare noen uendelige sekunder. De store anfallene har vært på opptrapping og nedtrapping.

Har NHD noen kommentar til mitt sammenbrudd på 2,5 mg??

Det var rett ned---

Hva mener du om dette!

Dette er dessverre et spørsmål som krever svar på et kompetansenivå jeg bare kan drømme om å nå.

[inkink]

Hei inkink!

Jeg har ikke så mange gode råd når det gjelder medisinering eller hvorfor ting er slik de er. Dessverre. Jeg tror mange av som er litt sånn vanskelige for legene å få tak på, meg selv inkludert, kanskje ligger i et nevropsykiatrisk grenseland. Uten at det hjelper noe særlig da. Den siste nevrologen jeg var hos mente det. Vi kan ofte være vanskelige å medisinere, og vi er vårt helt spesielle tilfelle på en måte. Ingen som er helt slik som meg. Vanskelig med en stor diagnose, men får mange små. Mange symptomer som ligger i grenseland mellom psykiatri og nevrologi. Jeg tror i hvertfall jeg er blant "dem". Og at jeg må leve med det på et vis.

Jeg har kanskje hatt mest å hente på å innse at etter alle disse årene har ingenting av det jeg har opplevd vært direkte farlig, selv om det er uforståelig, ubehagelig eller fryktelig smertefullt. Så jeg er ikke redd lenger, men forstår ofte ikke forskjellige ting som skjer med meg.

Jeg innser at de ikke kan gi meg svar på mye jeg opplever. Det har de aldri kunnet. Og jeg har sluttet å lete hele tiden. Det tar for mye krefter det også. Å prøve å forstå alt, finne sammenhenger osv.

Håper du kommer deg gradvis opp igjen, at tiden kan hjelpe eller et eller annet, slik at du kan fungere bedre enn du gjør nå.

Klem fra

Hei Bugge og takk for svar. Jeg fungerer desverre ikke i det hele tatt. Har aldri vært så ille.

Men at jeg befinner seg i grenseland mellom psykiatri og nevrologi har jeg vel forsåvidt fått bekreftet fra diverse hold.???ingen har liksom skjønt alle de nevrologiske plagene. Men skal testes for ME.

Da du ble dårlig på nedtrapping av efexor, da du kom ned i lav dose, ble du bedre da du hadde seponert helt enn da du gikk på denne lave dosen.

Jeg har nå gått 6 uker på 2,5 mg og 4 uker med fullstendig knekk... er så uholdbart rar i hodet stort sett hele tiden, at jeg vil helst bare ligge. Kaldsvetten renner av ubehaget. Som den aller verste fyllesyke, bare enda litt værre.

Kan ha hatt-- 1-- sånn dag innimellom tidligere, men det har ikke vart og rukket i ukesvis.

Er vel ferdig med den verste depresjonen, gråter ikke av ingenting mere,men psykosotatisk er jeg helt ute å kjøre.

Alt er liksom blitt forverret.

Tror du jeg rett og slett skal begynne å trappe opp igjen, eller tror du jeg blir kvitt disse forverrede problemene mine hvis jeg greier å seponere helt.?? Hadde tross alt hodet over vannet når jeg gikk på 4-5-6 mg. Iallefall bedre enn nå.

Kroppen burde jo ha vendt seg til 2,5 mg nå.. eller hva mener dere...???

Noen som har prøvd lignende!

[bugge -jenta]

Hei Bugge og takk for svar. Jeg fungerer desverre ikke i det hele tatt. Har aldri vært så ille.

Men at jeg befinner seg i grenseland mellom psykiatri og nevrologi har jeg vel forsåvidt fått bekreftet fra diverse hold.???ingen har liksom skjønt alle de nevrologiske plagene. Men skal testes for ME.

Da du ble dårlig på nedtrapping av efexor, da du kom ned i lav dose, ble du bedre da du hadde seponert helt enn da du gikk på denne lave dosen.

Jeg har nå gått 6 uker på 2,5 mg og 4 uker med fullstendig knekk... er så uholdbart rar i hodet stort sett hele tiden, at jeg vil helst bare ligge. Kaldsvetten renner av ubehaget. Som den aller verste fyllesyke, bare enda litt værre.

Kan ha hatt-- 1-- sånn dag innimellom tidligere, men det har ikke vart og rukket i ukesvis.

Er vel ferdig med den verste depresjonen, gråter ikke av ingenting mere,men psykosotatisk er jeg helt ute å kjøre.

Alt er liksom blitt forverret.

Tror du jeg rett og slett skal begynne å trappe opp igjen, eller tror du jeg blir kvitt disse forverrede problemene mine hvis jeg greier å seponere helt.?? Hadde tross alt hodet over vannet når jeg gikk på 4-5-6 mg. Iallefall bedre enn nå.

Kroppen burde jo ha vendt seg til 2,5 mg nå.. eller hva mener dere...???

Noen som har prøvd lignende!

Jeg vet ikke inkink, om du skal gå opp eller ned. Skjønner det er vanskelig for deg å vite det også.

For meg ble det bedre når jeg kom meg helt av efexoren. Det er vel det eneste jeg kan si.

Men det var meg.

Jeg er ikke kompetent til å gi deg råd utover det du selv kan tenke deg til. Jeg kan si prøv det eller det, men det er ikke verdt noe dessverre, for jeg vet jo ikke.

Ville gjort det som psykiateren min i real life sa, tror jeg. Når alt kom til stykket. For det er han som har et visst ansvar for deg.

Sender styrke i mangel av kunnskap og kan be hvis du har det samme livssyn som meg.

Klem fra

[inkink]

Jeg vet ikke inkink, om du skal gå opp eller ned. Skjønner det er vanskelig for deg å vite det også.

For meg ble det bedre når jeg kom meg helt av efexoren. Det er vel det eneste jeg kan si.

Men det var meg.

Jeg er ikke kompetent til å gi deg råd utover det du selv kan tenke deg til. Jeg kan si prøv det eller det, men det er ikke verdt noe dessverre, for jeg vet jo ikke.

Ville gjort det som psykiateren min i real life sa, tror jeg. Når alt kom til stykket. For det er han som har et visst ansvar for deg.

Sender styrke i mangel av kunnskap og kan be hvis du har det samme livssyn som meg.

Klem fra

Takk for det Bugge... trenger det! Jeg deler ditt livssyn, i moderate former. Ber selv hver kveld, det har jeg alltid gjort. Sammen med barna og da de var små. Aftenbønn hørte med før vi sa God natt. Men er ikke aktiv i noen menighet.Men er religiøs.

-------

har kommet til at det nærmeste jeg kan beskrive min tilstand er skikkelig dagen derpå syke...(selv om jeg er avhodsmenneske i dag, så har jeg jo vært ung, så vet jo hva det er)

Moren min hadde også denne utmattelses tilstanden på 64 og fram til 73- og hun var også veldig ekkel i hodet og utarmet. Måtte i perioder sitte å ta oppvasken. Beina sviktet. Fikk det over natta da hun var 24. Broren min og jeg var små. Jeg fikk det over natta da jeg var 34???da hadde jeg småunger. Lurer litt på hormonelle ting av og til???

Men hun hadde iallefall aldri brukt benzo, så det kunne ikke ha vært nevrasteni på grunn av det med henne iallefall. Første perioden hun hadde det hadde hun zikk zakk strømstøt i hodet og hele kroppen over flere dager. Valium var jo helt nytt da. Og etterhvert gikk hun på det som en kur. 3 x 2 mg om dagen. Og hadde det vel og i vesken i årene som kom. Men hun er veldig firsiktig med mesisiner, så hun brukte kun 2mg om dagen i de verste periodene. Men i mange år.Var imidlertid av de heldige som fikk hjelp av Antidep. Sinequan. Og ble frisk av det. Etter ett års bruk. Har ikke brukt valium siden, bortsett fra en 2 mg av og til de første årene etter at hun fikk energien tilbake. Har ikke hatt disse hodeproblemene siden heller. I dag har hun imidlertid fybriomyalgi. men var frisk i 20 år. Så jeg ser en arvelig tendens her.

Hun er totalavholdende mht til alkohol. Men en gang som helt ung prøvde hun det en nyttåraften. og ble veldgig.. syk --så aldri mer.Og det har hun holdt.

men det var nok til å beskrive tilstanden hun led av i 9 år som en slags kronisk "fyllesjuke". Og jeg må si at spesielt nå som jeg er så ille, så er det slik det virker. Både med henholdt til slapphet, hode, lyd, lys og masse annet...

merkelig ikke sant...jeg ser jo en arvelig faktor her. Hun var heller ikke deprimert, men hadde alle disse psykosomatiske symtomene fra sns.

Dette at jeg har arvet henne, er grunnen til at jeg har prøvd sinequan flere ganger... håpet at jeg var lik henne der også---men desverre... de funker bare med nedstemthet for meg.

Nå har jeg en nakkeskade og, og har diagnose fybriomyalfi og GAD. Har en overømfindtlig balansenerve som ikke tåler mye bevegelse før jeg svimler med.. m.m. Dette hadde ikke moren min. Men resten er likt.

Jaja..det var den storyen....

men hun hadde iallefall ikke skader på grunn av benzo, for det bruket var beskjedent.

får aslutte--et par her som synes kone og mor er for myepå pc'en:0))