Gå til innhold

Dag 11 / 2


Gjest eldre foreldre

Anbefalte innlegg

Gjest eldre foreldre

Kjære dere alle sammen, klarer nesten ikke ramse dere opp alle, dere er så mange som følger meg nå.

Det varmer veldig, vær så snill å ikke tenkt at dere "blander dere inn i noe dere ikke har noe med".

Jeg skriver inn her for trøst og støtte, det er klart at hvert eneste innlegg til meg varmer. Føler ingen ting negativt uansett hva dere har sakt, og dere har så rett så rett mange av dere.

Jeg føler at karusellen har satt igang uten at jeg klarer å hoppe av, jeg blir med, hengende etter.

Har fått time til å ta den første tabletten mandag kl 8, så skal jeg rett på jobb og fungere der i to dager til onsdag, da har jeg time kl 9 for siste etappe.

Jeg ser på dette utenfra, skjønner ikke at det er meg det er snakk om.

Har desverre allerede tatt avstand fra mannen min, har gitt beskjed om at jeg kjører og ordner alt selv. Skal uansett stå over smertestillende på onsdag, det fortjener jeg ikke alikavel.

Så er det å ta en to eller tre dager etter formen, og så er det å se fremover etter det. Nå virker det riktignok veldig langt unna.

Jeg føler desverre at jeg kun har valget mellom to onder, at jeg må velge mellom barna mine, den lille og de fra før.

Får jeg den ikke så fortsetter ting som før, de har det trygt og godt, med en far som henter, en stefar som stiller opp og en mor som forguder dem.

Får jeg den så må jeg først bære et uønsket barn og hvis mannen min faller for barnet etterhvert - noe han sannsynligvis gjør - så risikerer jeg at det blir forskjellsbehandling, at det ene barnet vil få et enklere liv enn de andre.

Hvordan kan jeg som mor se på noe sånt?

Jeg elsker jo mine barn over alt, jeg kan ikke se på at de blir lei seg og føler seg forskjellsbehandlet. Det har jeg blitt selv og det er ikke godt.

Mulig vi skulle hatt litt mer tid til å svelge dette, men mannen min virker egentlig fornøyd med tingenes tilstand. Jeg har ikke klart å holde en normal samtale med ham i dag, bare klarer å svare på spørsmål.

Så det gjenstår å se hvor lang tid det tar å bygge opp tilliten og kjærligheten igjen. Akkurat nå i min såre verden så bebreider jeg ham, er bitter og sint på at det skal være så lett for ham og så ønskelig noe som er så fryktelig ille for meg.

Bitter for at det å ikke ville ha barn betyr mer enn om kjæresten hans er lykkelig. Han vet hva han er med på å sende meg til, hvordan kan en tillate uten å stoppe opp?

Kanskje retter ting seg etterhvert, vi går mot lysere tider, i dag skinner solen og det er varmt, første dagen på lenge. Kanskje vil slike dager hjelpe.

Jeg vet iallefall at nyttårsaften for alltid vil være en sår dag for meg for 1 januar ville vært termindagen.

Jeg føler jeg ikke har noe valg, at jeg må tenke på de barna jeg allerede har, men jeg vil aldri tilgi meg selv helt for det jeg er i ferd med å gjøre.

Jeg har aldri bebreidet andre i en slik situasjon, har selv vært følge og støtte for noen som har gjort dette. Men jeg har alltid vært så fryktelig takknemmelig for at jeg selv har sluppet, inntil nå.

Det er vel det jeg klarer å få skrevet nå. Vi får se hvordan morgendagen blir.

Selv om jeg ikke makter å svare dere alle personlig på innleggene deres så må dere aldri tro noe annet enn at jeg setter umottelig stor pris på dem, jeg leser hvert eneste ett ord dere skriver.

Så tusen takk atter en gang.

Ha en fin kveld så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest anonym her nå

Jeg tror ikke du har valgt rett beslutning! Det virker som om du ikke ønsker abort, så hvorfor ikke avtale til samtale med noen før helgen? Familieterapeut eller noe lignende? Håper du ombestemmer deg før det er for sent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest - blir mamma i oktober...

Vær så snill! Du må bare ikke gjøre dette mot deg selv (og den lille)... Jeg er helt enig med "anonym" her og nå... Du virker ikke klar for dette i det hele tatt! Og allerede nå dveler du ved hvordan termindatoen vil oppleves... Hvordan må det ikke da bli når dette evt blir et faktum? Åh, kjære deg! Vær så snill! Tenk deg godt om, prøv å ta kontakt med noen, gå til rådgiving, prat med noen du kan stole på... Sola eller våren kan ikke ta bort den smerten du vil bære på i etterkant! Ikke tro at smerten blir borte når alt er overstått... tenk, du bærer på et dyrebart liv! På innlegget ditt forstår jeg at du har det veldig vanskelig nå... Har din kjære virkelig forstått hvordan dette går inn på deg? Jeg synes bare det at du velger å skrive innlegget ditt her på dette forumet, sier noe om hvordan dine følelser er midt oppe i dette... Så vær så snill! Jeg ber deg så inderlig jeg kan: tenk deg om enda en gang eller to... D gjelder både DIN og barnets fremtid... Varme klemmer fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Uff, så fryktelig leit...

Høres ikke ut som du har tatt den rett beslutningen, bruk kommende dager på å tenke gjennom det engang til, vær så snill!

Hva kommer du til å angre mest på, at du beholdte det eller at du tok abort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sjøstjerna

Jeg tenker på trådstarter som moden kvinne.

En moden kvinne som har vurdert sin situasjon fra alle sider.

En kvinne som nå er sliten. Som har tatt en tøff avgjørelse- som ER vond. Jeg vet det- for jeg har vært der.

En kvinne som er sint på mannen sin som kan ta ting så "lett" (Jeg har vært der OG)

En kvinne som vet hun ville elske spiren om det ble bært fram- men som elsker sine andre barn. Og sin mann. Og som på en totalvurdering ender med å ta et standpunkt om abort.

Jeg støtter avgjørelsen.

Sorgen hun føler kan være en måte å bearbeide saken på. Modne den i forkant.

Jeg var i tvil. Hjerte og hode jobbet mot hverandre. Hodet vant, og jeg tok abort.

Hjertet gråt. Men tiden gikk- og "fornuftsmessig" var det rett for meg å ta abort.

Innsender har tygget på saken i alle bauger og kanter. Innsender har tatt en tung og vanskelig avgjørelse.

Hun kan ombestemme seg om hun vil. men valget har falt på de hun har fra før. Så kan vi fortsette å diskutere alle andre muligheter... uten å være i akkurat hennes sko.

Jeg tror hun til syvende og sist ender med å gjøre det som er rett for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest En "stemor"

Jeg synes at argumentet med frykt for forskjellsbehandling ikke er "godt nok". Siden du tydeligvis egentlig ønsker barnet.

Materiell forskjellsbehandling er jo det du trekker fram, at han vil sette av penger til den felles ungen, til utdannelse etc. De fleste klarer seg da fint (og har godt av det å klare seg selv) på studielån. Arv vil det jo alltid bli forskjell på,- man kan jo ikke tenke på det når man bestemmer seg for å få en unge...

Det vil alltid bli urettferdig på den ene eller annen måten, man klarer ikke å oppdra to "ekte" søsken likt - selv om man prøver.

Og han trives jo med dine barn nå, så det er jo ikke store sjansen for at han plutselig kun vil gå opp i den nye?

Huff, jeg håper han virkelig får vite dine innerste følelser i denne saken før du bestemmer deg. For når han tar så lett på det som han gjør nå, så kan han jo ikke vite om alt dette du tenker på. Og det er jo urettferdig av deg - å ikke la ham få vite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære deg! Jeg blir veldig fortvilet av det du skriver. Jeg ser hvor vondt du har det og føler så inderlig med deg! Men jeg føler veldig sterkt at du må IKKE gjøre dette på mandag!! Du virker ikke klar for en slik avgjørelse. Kan du ikke i det minste utsette det litt til....det er jo ennå tidlig. Den avgjørelsen du nå tar vil påvirke deg hele livet. Gi det noen dager ekstra. Fortell mannen din ALT!! Hvor fortvilet du virkelig er. Hva du er redd for (forskjellsbehandling osv). Jeg er redd han ikke forstår fullt ut hvor vondt dette er for deg. Tror forresten ikke det er mulig for en mann å forstå dette!! Vi kvinner er annerledes skapt. Sånn er det bare. La han se deg gråte....rop ut din fortvilelse...

Jeg skjønner at du tenkter mye på de ungene du har også. Klart du gjør det. Og pr. i dag er det de som teller mest, selvfølgelig. Men jeg tror barna dine vinner mer enn de taper! Jeg tror det vil bli veldig fint for dem med en liten søster eller bror. Og jeg tror heller ikke de vil regne i kroner og øre hva det barnet får eller ikke får. De vil antakelig være med på å "skjemme" bort det nye lille barnet. Forsvare det i ett og alt. Jeg forstår det slik at aldersforskjellen er ganske stor. Når den lille er så stor at det er tid vor videre utdanning, vil de andre være voksne og sikkert etablert med egen familie. Deres økonomiske situasjon vil kanskje være bedre enn i dag og dere kan hjelpe dem også i etableringsfasen.

Du har allerede nå begynt å ta avstand til mannnen din. Du stenger han ute. Du orker ikke snakke med han. Du plager deg selv. Du sier indirekte at du fortjener å lide.

Det er vondt å lese. Jeg ber deg igjen om:

1) å betro deg til noen du stoler på...2)og utsette avgjørelsen din litt 3) åpne deg for mannen din.

Varm klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest been there..

Kjære du. Har du latt mannen din lese innleggene du har skrevet her ? Da får han i allefall litt innsikt i hvordan du har det, og forstår kanskje hvor dypt du ønsker dette barnet.....

Kjære du- ikke ta den tabletten før du vet 100 % sikkert at du ønsker det. Den lille vil garantert være en glede for de andre barna dine. MED eller UTEN mannen din.....

stor klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest velg med rett hjerte!

Vær så snill stopp opp litt her, be noen å stoppe karusellen du henger i!

Du har ikke gjort alt som må til her.

Du Må prate med mannen din!

Jeg tror (etter det du har skrevet) at dere har ikke fått pratet ut om dette.

Han tror du har bestemt deg, og at du er sikker i ditt valg, men det er du jo ikke. Du sa her om dagen til din mann at det ikke var noe mer å prate om for du hadde bestemt deg, så han tror at alt er greit....men det er jo ikke greit for deg!

Du har mistet mye av det du og mannen din har felles, du lurer på hvor lang tid det tar å bygge opp kjærligheten og tilitten til din mann igjen, dere Må prate sammen!

Jeg leste innlegget ditt rett etter du skrev det, men klarte ikke summe meg til å svare før nå, må innrømme at jeg gråt da jeg leste det. Det er merkelig hvordan ting på dol kan engasjere en, for to kvelder siden lå jeg og tenkte på deg, og fikk ikke sove, er det mulig? Situasjonen din har gjort utrolig sterkt inntrykk på meg...(sikkert teit av meg å fortelle dette da)

Jeg tror ikke dine barn vil velge dere bort pga et nytt barn!

Jeg tror også at din mann klarer å elske dine barn like mye etter han har fått dette barnet.

Om du kommer gjennom aborten, tror jeg du kommer til å få store psykiske problemer, kanskje ikke med en gang, for du er utenfor deg selv nå, men du vil få problemer om en stund. Du prater om teminen, at det vil bli tøft, men du kommer også til å se barn i årene framover som du vil tenke at, nå kunne barnet mitt vært så stort, og så stort osv.

Jeg må spørre igjen (forventer ikke svar), men bare må spørre; hvorfor vil du deg selv og dine barn så vondt?

Barna dine er ikke tjent med en mamma som er psykisk langt nede (sorry, jeg tror ikke du er sterk nok til å gjennomføre dette uten å få en knekk, for det er virkelig ikke å ta abort DU vil)

Du har det ubeskrivelig vondt og vanskelig, og jeg ber deg en siste gang, prat med mannen din, fortell alt det du føler og tenker, og fortell sannheten! - at du faktisk egentlig ikke ønsker å ta abort!

Jeg unner deg alt godt!

Og jeg håper du får det godt med deg selv, selvom du kanskje velger en pille.....og husk; det er ikke for sent før du har svelget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du har valgt rett beslutning! Det virker som om du ikke ønsker abort, så hvorfor ikke avtale til samtale med noen før helgen? Familieterapeut eller noe lignende? Håper du ombestemmer deg før det er for sent.

Det virker som om du har lyst til å beholde barnet ifølge det du skriver i innleggene dine. La mannen din få vite akuratt hva du ønsker og føler. Han forstår ikke hva dette innebærer, det å få barn som er av kjøtt og blod av en selv. Han vet ikke hva det vil bety å elske noen så høyt som sine egne barn, fordi han har ikke erfaring med det. Vent i såfall til du er helt klar. Tror ikke du hadde skrivd her hvis du hadde vært helt sikker, tror du ønsker godkjennelse herfra av jenter som over alt på jord ønsker seg barn. Brems litt og tenk deg VELDIG godt om - det skylder du deg selv og barnet som vokser inni deg. Hvis du får barnet, så greier du dette:) Du har sikkert nok av mennesker rundt deg som bryr seg og hjelper deg. Jeg kan jo fortelle at jeg er på vei med mitt andre barn, har ei på 3 år, og gleder meg for hver dag som går, nyter å være gravid, og har en mann som gleder seg like mye. MEN vi er jo forskjellige her i verden;) Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Får jeg den så må jeg først bære et uønsket barn og hvis mannen min faller for barnet etterhvert - noe han sannsynligvis gjør - så risikerer jeg at det blir forskjellsbehandling, at det ene barnet vil få et enklere liv enn de andre. "

Jeg er vokst opp i en familie med halvsøsken, og jeg kan forsikre deg om at stefaren min aldri har forskjeltbehandlet meg og sine "egne" barn. Jeg kjenner heller ingen andre stefamilier hvor dette er tilfellet.

Det er fryktelig leit for dere dette, og jeg føler med deg. Men jeg må si at hvis du er bitter mot mannen din nå, så kommer det ikke til å bli bedre i fremtiden, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjort det samme

'Har fått time til å ta den første tabletten mandag kl 8, så skal jeg rett på jobb og fungere der i to dager til onsdag, da har jeg time kl 9 for siste etappe'.

Sier ikke dette for å skremme deg, men tror du bare kan glemme å dra på jobb. Jeg hadde så store smerter de to dagene at jeg hadde nok med å ligge rett ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest sjøstjerna

"Får jeg den så må jeg først bære et uønsket barn og hvis mannen min faller for barnet etterhvert - noe han sannsynligvis gjør - så risikerer jeg at det blir forskjellsbehandling, at det ene barnet vil få et enklere liv enn de andre. "

Jeg er vokst opp i en familie med halvsøsken, og jeg kan forsikre deg om at stefaren min aldri har forskjeltbehandlet meg og sine "egne" barn. Jeg kjenner heller ingen andre stefamilier hvor dette er tilfellet.

Det er fryktelig leit for dere dette, og jeg føler med deg. Men jeg må si at hvis du er bitter mot mannen din nå, så kommer det ikke til å bli bedre i fremtiden, tror jeg.

Heldig er du...

Annen stefar forskjellsbehandlet... til de grader. Selv nå når barna er i voksen alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig er du...

Annen stefar forskjellsbehandlet... til de grader. Selv nå når barna er i voksen alder.

Men uansett så har jo "de andre barna" en egen far..., i de fleste tilfeller i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sjøstjerna

Hva er riktigst, å handle etter fornuft eller etter ønske?

Ingen fasit svar.

Folk er forskjellig.

Man kan angre kraftig på en avgjørelse basert på kun følelser- og ingen fornuft (jmf ungdomsforelske og det det medfører).

Men man kan angre på å ha blitt styrt kun av fornuft.

Jeg tok abort MOT mine følelser. Men FOR min fornuft. Jeg gikk gjennom en tung periode følelsesmessig. Men kom over den. Og i ettertid angrer jeg IKKE på aborten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sjøstjerna

Men uansett så har jo "de andre barna" en egen far..., i de fleste tilfeller i hvertfall.

jo, men ikke i mitt tilfelle. den biologiske faren var uinteressert. Og stefaren forskjellbehandlet barna...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, men ikke i mitt tilfelle. den biologiske faren var uinteressert. Og stefaren forskjellbehandlet barna...

Men i tilfellet til eldre foreldre har barna hennes en far som bryr seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest det kom feil......

Det virker som om du har lyst til å beholde barnet ifølge det du skriver i innleggene dine. La mannen din få vite akuratt hva du ønsker og føler. Han forstår ikke hva dette innebærer, det å få barn som er av kjøtt og blod av en selv. Han vet ikke hva det vil bety å elske noen så høyt som sine egne barn, fordi han har ikke erfaring med det. Vent i såfall til du er helt klar. Tror ikke du hadde skrivd her hvis du hadde vært helt sikker, tror du ønsker godkjennelse herfra av jenter som over alt på jord ønsker seg barn. Brems litt og tenk deg VELDIG godt om - det skylder du deg selv og barnet som vokser inni deg. Hvis du får barnet, så greier du dette:) Du har sikkert nok av mennesker rundt deg som bryr seg og hjelper deg. Jeg kan jo fortelle at jeg er på vei med mitt andre barn, har ei på 3 år, og gleder meg for hver dag som går, nyter å være gravid, og har en mann som gleder seg like mye. MEN vi er jo forskjellige her i verden;) Lykke til videre!

Det skulle vel til hun som hadde innlegget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære deg. Jeg forstår at du har det utrolig tøft.

Det er tøft å skrive innlegget her, til og med. Tredje gangen jeg prøver nå...

Uff, vet ikke hva jeg skal si. Men ennå er det ikke for sent å snu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...