Dag 11 / 2

[org]

Jeg tenker på trådstarter som moden kvinne.

En moden kvinne som har vurdert sin situasjon fra alle sider.

En kvinne som nå er sliten. Som har tatt en tøff avgjørelse- som ER vond. Jeg vet det- for jeg har vært der.

En kvinne som er sint på mannen sin som kan ta ting så "lett" (Jeg har vært der OG)

En kvinne som vet hun ville elske spiren om det ble bært fram- men som elsker sine andre barn. Og sin mann. Og som på en totalvurdering ender med å ta et standpunkt om abort.

Jeg støtter avgjørelsen.

Sorgen hun føler kan være en måte å bearbeide saken på. Modne den i forkant.

Jeg var i tvil. Hjerte og hode jobbet mot hverandre. Hodet vant, og jeg tok abort.

Hjertet gråt. Men tiden gikk- og "fornuftsmessig" var det rett for meg å ta abort.

Innsender har tygget på saken i alle bauger og kanter. Innsender har tatt en tung og vanskelig avgjørelse.

Hun kan ombestemme seg om hun vil. men valget har falt på de hun har fra før. Så kan vi fortsette å diskutere alle andre muligheter... uten å være i akkurat hennes sko.

Jeg tror hun til syvende og sist ender med å gjøre det som er rett for henne.

Vi får håpe det.

Og du setter lys på viktige aspekter.

[ingoen]

Heisann,

positivt at du har en luftekanal for alle følelsene dine her inne på dol, men syns du bør legge absolutt alle kort på bordet for mannen din. Ingen vits i å være så sterk, å uttrykke følelser er et must for at den andre skal forstå det du mener. Ikke bare ordene, men kroppen vår, hele oss forteller hva som er inne i hodet og hjertet.

Syns dere skal ta en kveld, eller en dag, til å gå en lang tur i naturen (evt hjemme i ro og mak) og bare prate,prate, prate og prate.

Syns også det virker som at du skyve mannen din fra deg, og at du ikke er helt åpen. Kanskje er ikke han det heller?

Sånn for å sette ting litt i perspektiv; jeg har ønsket meg et barn til nå i flere år, hatt flere mislykkede forsøk som har endt med aborter relativt seint. Mitt høyeste ønske er en liten spire som kan gro. Jeg ser på ditt vesle foster som et vidunder, en livets dessert som ikke var bestilt, men som smaker akkurat like godt likevel.Tror det er mye vanskeligere å fjerne et foster når man allerede har opplevd det store livets under det er å sette et vakkert, lite og sårbart barn til verden. Man blir egentlig aldri helt den samme igjen, det rører ved noe dypt inne i sjelen vår.Det er iallefall min erfaring etter å ha fått min vesle skatt for 4 år siden.

Håper du kommer deg helskinnet gjennom denne tunge tiden, sammen med mannen din.

Mange klemmer fra en mye yngre medsøster..

[KaVa]

*klem*

Jeg vil bare si: Det er lov å sørge, være lei deg og det er lov å bli borte fra jobben noen dager i forbindelse med dette. Å "Straffe" seg selv ved å ikke motta smertestillende, synes jeg ikke du bør gjøre. Du skal ikke straffes for å ta et valg du mener er nødvendig å ta.

Jeg kjenner, når jeg leser det du skriver, at du har gjort et valg du ikke egentlig vil. Du begrunner blant annet valget med at dersom du velger abort, vil alt "bli som før". Men vil det det, egentlig? Dersom du bærer på så mye smerte og sinne ovenfor din mann som det ser ut som du gjør - vil det da "bli som før"?

Som mange andre her skriver - la han lese dine tanker - print ut innleggene dine, gi det til han og be han om å lese dem. Du kan eventuelt gå ut av rommet mens han leser dem. Deretter bør dere ta en skikkeoig prat, der dere avklarer hvor dere står og hvorfor.

Jeg tror ikke at å få et nytt barn betyr at du må "velge mellom det og de andre barna" - følger ikke ditt ressonement der.

Jeg forsøker ikke å agitere for at du skal beholde barnet. I mange tilfeller kan det være helt rett for deg og din familie å ikke få flere barn. Men gå noen runder med mannen din _før_ det er for sent, slik at dere føler at dere ser på dette med felles øyne og tar en avgjørelse dere _begge_ kan stå inne for - enten det betyr å beholde eller ikke beholde barnet.

Jeg ønsker dere begge lykke til - og vit at det finnes støtte her på forumet - uansett hva du ender opp med å velge.

[Sofies mamma]

Du trenger mer tid. Du kan ikke gjøre dette til mandag. Du må lande og tenke og vurdere. Nå henger du ikke med i det hele tatt. Tenke hva dette kan koste deg resten va livet.

[laban]

"Har desverre allerede tatt avstand fra mannen min, har gitt beskjed om at jeg kjører og ordner alt selv. Skal uansett stå over smertestillende på onsdag, det fortjener jeg ikke alikavel."

Det der er jeg uenig i. Hvis du skal velge fornuftløsningen, som dere nå er innstilt på, synes jeg du bør inkludere ham i den så langt det går an. Ikke gå inn i noe straffemønster mot deg selv, det kan bli skjebnesvangert. Hvis du må slite litt i etterkant, er den tankegangen farlig.

Jeg tror også du kanskje undervurderer mannen din litt. Hvis han har de kvalitetene som du har beskrevet, trenger du ikke skjule følelsene. SELV OM dere nå på en måte har tatt en fornuftsbeslutning, tåler han å høre om hvordan du føler det. Si det som det er, slik du har fortalt oss - at SELV OM du har foretatt en saklig vurdering og kommet til en konklusjon, er det mye i deg som fremdeles protesterer. Ikke for å presse ham - ikke for noe annet enn at han bør vite om det.

Det KAN hende at dere har gått litt i fornuftsfella begge to, da kan en slik betroelse fra din side gjøre at han også "sprekker" litt. Men selv om han IKKE deler dine følelser, burde han få vite om dem. Om ikke annet for å unngå at du - hvis du skulle få problemer i ettertid - får høre at "Men vi var jo enige, hadde jeg bare visst...". Tenk litt på den.

Jeg vet at dere har snakket MYE om saken, jeg lurer bare på om dere har vært for flinke til å holde den vanlige harmoniske, hensynsfulle tonen dere vanligvis har. Dette er ikke noen harmonisk situasjon for deg, og det tåler han sikkert å få se. Selv om det ikke fører til noen forandring, er det fint om han vet at det ikke er så enkelt som du kan ha gitt inntrykk av. Da er det lettere for ham å oppføre seg "riktig" i den sårbare perioden du vil gå gjennom etterpå.

Jeg støtter avgjørelsen deres i alle fall, fordi det er bare dere som kan ta den. Men jeg synes ikke den skal tas på saklig, matematisk grunnlag. Dette handler ikke bare om planlegging, økonomi og denslags, den handler om livet. Og det er ikke alltid saklig og fornuftig.

Mulig dette ble bare rør. Ønsker dere en så god helg dere kan få.

Klem fra

[AnnaSara]

"Har desverre allerede tatt avstand fra mannen min, har gitt beskjed om at jeg kjører og ordner alt selv. Skal uansett stå over smertestillende på onsdag, det fortjener jeg ikke alikavel."

Det der er jeg uenig i. Hvis du skal velge fornuftløsningen, som dere nå er innstilt på, synes jeg du bør inkludere ham i den så langt det går an. Ikke gå inn i noe straffemønster mot deg selv, det kan bli skjebnesvangert. Hvis du må slite litt i etterkant, er den tankegangen farlig.

Jeg tror også du kanskje undervurderer mannen din litt. Hvis han har de kvalitetene som du har beskrevet, trenger du ikke skjule følelsene. SELV OM dere nå på en måte har tatt en fornuftsbeslutning, tåler han å høre om hvordan du føler det. Si det som det er, slik du har fortalt oss - at SELV OM du har foretatt en saklig vurdering og kommet til en konklusjon, er det mye i deg som fremdeles protesterer. Ikke for å presse ham - ikke for noe annet enn at han bør vite om det.

Det KAN hende at dere har gått litt i fornuftsfella begge to, da kan en slik betroelse fra din side gjøre at han også "sprekker" litt. Men selv om han IKKE deler dine følelser, burde han få vite om dem. Om ikke annet for å unngå at du - hvis du skulle få problemer i ettertid - får høre at "Men vi var jo enige, hadde jeg bare visst...". Tenk litt på den.

Jeg vet at dere har snakket MYE om saken, jeg lurer bare på om dere har vært for flinke til å holde den vanlige harmoniske, hensynsfulle tonen dere vanligvis har. Dette er ikke noen harmonisk situasjon for deg, og det tåler han sikkert å få se. Selv om det ikke fører til noen forandring, er det fint om han vet at det ikke er så enkelt som du kan ha gitt inntrykk av. Da er det lettere for ham å oppføre seg "riktig" i den sårbare perioden du vil gå gjennom etterpå.

Jeg støtter avgjørelsen deres i alle fall, fordi det er bare dere som kan ta den. Men jeg synes ikke den skal tas på saklig, matematisk grunnlag. Dette handler ikke bare om planlegging, økonomi og denslags, den handler om livet. Og det er ikke alltid saklig og fornuftig.

Mulig dette ble bare rør. Ønsker dere en så god helg dere kan få.

Klem fra

Veldig enig med laban her. Tenk om han i ettertid sier: "hadde jeg visst at det var sååå vanskelig for deg, ville jeg selvsagt heller at vi skulle fått barnet"

Håper du får en så bra helg som mulig. Håper du får se noen små lystglimt...oppe i alt som er så uendelig vondt. Tenker masse på deg!!