ekspertise på selvskading

[Gjest bekymret medpasient]

Finnes det noen avdelinger i Norge som har ekspertise/kompetanse på alvorlig selvskading?

Jeg har en venn, som også er medpasient, som driver med alvorlig selvskading. Behandlingen h*n får ser ikke ut til å virke og jeg er redd for at h*n blir å få alvorlige men, i verste fall med døden som utfall.

Hva kan man gjøre som venn når noen skader seg igjen og igjen?

Hva er vanlig av behandlere å gjøre?

[serenity777]

Når jeg var innlagt på psykiatrisk avdeling i 92 så var det ei jente jeg visste drev og tok å samlet opp medisiner. Jeg fortalte dette diskret til en pleier, jeg hørte til på en annen avdeling, og fikk beskjed om ikke å tenke på det. Jenta svelget alle pillene samme kveld, og var døden nær.

Hun var en av flere pasienter som hele tiden drev og plottet hvordan man skulle ta livet av seg. Jeg tror (vet ikke) at sykehuspersonalet tolker endel av dem til å være kunn på utkikk etter oppmerksomhet. Men dette varierer jo stort.

En annen gang på dpsèn jeg går på så var det en som betrodde meg at han ville ta livet sitt snart, da "sladra" jeg også og han ble innlagt.

Det er vanskelig for pasienter å skulle forholde seg til medpasienter som skader seg selv, og de som truer med å gjøre det. Mitt råd til deg er derfor, si det til din behandler. Så får fagpersonene avgjøre hvordan de skal gå frem. Personer som er selvskadere har mange forskjellige motiver. Det mest alvorlige er selvsagt de som trosser den barieren det er å ta livet av seg, og faktisk begår mange alvorlige selvmordsforsøk.

Det er vanlig å bli utsatt for sånne personer på psykiatriske institusjoner, og det eneste jeg kan tilråde er at man forteller om oppførselen til en behandler. Til syvende og sist er det det eneste du kan gjøre. Du må ikke ha vedkommendes skjebne som enda en byrde på deg selv.

[Gjest bekymret medpasient]

Når jeg var innlagt på psykiatrisk avdeling i 92 så var det ei jente jeg visste drev og tok å samlet opp medisiner. Jeg fortalte dette diskret til en pleier, jeg hørte til på en annen avdeling, og fikk beskjed om ikke å tenke på det. Jenta svelget alle pillene samme kveld, og var døden nær.

Hun var en av flere pasienter som hele tiden drev og plottet hvordan man skulle ta livet av seg. Jeg tror (vet ikke) at sykehuspersonalet tolker endel av dem til å være kunn på utkikk etter oppmerksomhet. Men dette varierer jo stort.

En annen gang på dpsèn jeg går på så var det en som betrodde meg at han ville ta livet sitt snart, da "sladra" jeg også og han ble innlagt.

Det er vanskelig for pasienter å skulle forholde seg til medpasienter som skader seg selv, og de som truer med å gjøre det. Mitt råd til deg er derfor, si det til din behandler. Så får fagpersonene avgjøre hvordan de skal gå frem. Personer som er selvskadere har mange forskjellige motiver. Det mest alvorlige er selvsagt de som trosser den barieren det er å ta livet av seg, og faktisk begår mange alvorlige selvmordsforsøk.

Det er vanlig å bli utsatt for sånne personer på psykiatriske institusjoner, og det eneste jeg kan tilråde er at man forteller om oppførselen til en behandler. Til syvende og sist er det det eneste du kan gjøre. Du må ikke ha vedkommendes skjebne som enda en byrde på deg selv.

Takk for svar.

Det er ikke lett å forholde seg til, men prøver å "bare" være en venn uansett hva som skjer.

H*n har ikke suicidale intensjoner, i hvert fall ikke i utgangspunktet, men h*n skader seg for å lindre angst og indre smerte.