Å tilfeldigvis treffe på psykologen...

[Gjest Hei33]

Jeg traff tilfeldigvis på psykologen i byen i dag, og det var bare et kort nikk fra vedkommendes side. Følte meg innmari teit, siden jeg smilte og sa "hei". Det er jo helt tydelig at psykologen ikke egentlig bryr seg. Ikke det at jeg hadde ventet at h*n skulle stoppe og slå av en prat, men det går da an å hilse ordentlig?

Selvfølgelig er jeg bare et navn, et ansikt, en jobb for vedkommende. En som bidrar til at huslånet blir betalt ned. Jeg tror ikke noe annet. Jeg er helt sikkert en pest og en plage og h*n ønsker sikkert ikke å ha meg som pasient.

[bb71]

Jeg jobber i en anne bransje da, men jobber med mennesker og vanskelige situasjoner. Jeg hilser alltid med et kort nikk (om noe), fordi det kan hende den jeg møter ikke vil vise at de kjenner meg. Dersom vedkommende hilser på meg først, er alt greit og jeg hilser tilbake. Men jeg er forsiktig med å hilse på, for å ikke stille noen i forlegenhet.

[Gjest Helt naturlig]

Selvsagt hilser de på den måten. Det hadde tatt seg ut om psykologene skulle hilset overstrømmende på alle pasientene sine og vist til alle andre i butikken at vedkommende han hilste på var en som trengte psykologhjelp.

[serenity777]

Hei, vil bare si at jeg har opplevd det samme selv. Det er ikke mangel på intresse, men rett og slett at de ikke skal hilse på pasienter privat. Dette da feks en pasient ble hilset på av en psykiatrisk sykepleier og vennene til pasienten visste at psyk.splren var ansatt på et psykehus. Vel pasienten klaget og fikk medhold. Det er neppe noe personlig som gjør at psykologen ikke hilser på deg, det er nok vedkommenes yrkesetikk som gjør det.

[Gjest Vært der selv - fra begge sider]

Det er nok dessverre regler som sier ha*n skal oppføre seg slik. Jeg tror kanskje det er greit å hilse hvis du hilser først, men ellers kan de ikke det engang.

Jeg føler akkurat som deg når det skjer, men heldigvis vet jeg hvordan reglene er, og skjønner derfor hvorfor de gjør sånn.

[Gjest nienna]

Jeg tror dette er helt vanlig praksis og om jeg har forstått det rett har ikke helsepersonell innen psykiatrien lov til å hilse på en pasient før pasienten har hilst først. Dette har med taushetsplikten å gjøre.

Den ene behandleren min tok faktisk opp denne problemstillingen i en av de første timene sånn at jeg ikke skal føle meg avvist om hun ikke hilser om vi treffes ute.

Hilsen

[ftmffm]

Psykologen din gjorde helt rett. H*n skal ikke hilse på deg hvis dere møtes ute. Dette for å ivare ta taushetsplikten. Hvis du hilser først blir det en annen sak. Da er det normal høflighet å hilse tilbake.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror dette er helt vanlig praksis og om jeg har forstått det rett har ikke helsepersonell innen psykiatrien lov til å hilse på en pasient før pasienten har hilst først. Dette har med taushetsplikten å gjøre.

Den ene behandleren min tok faktisk opp denne problemstillingen i en av de første timene sånn at jeg ikke skal føle meg avvist om hun ikke hilser om vi treffes ute.

Hilsen

Du beskriver det helt rett nienna.

Vi er opplært til ikke å helse først, av de grunner du nevner.

[hvorfor skjer dette??]

Psykologen din gjorde helt rett!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/04/09/428390.html

[Gjest MinimizeMe]

Hvis jeg hadde truffet på min (ex)psykolog ute, så hadde jeg nok gjemt meg bak nærmeste tre;-) (Men så er h*n en blanding mellom tante Sofie og Tor Erling Staff også,da..huff, nå er jeg slem)

Ellers er det bra at det er hilseregler synes jeg. En del pinlige og vanskelige situasjoner har nok unngåtts takk være den!

[Gjest primus]

En psykolog skal IKKE hilse på en pasient når han treffer vedkommende privat, så sant han ikke har godkjennelse av pasienten på forhånd, eller pasienten hilser først. På mindre steder er det mange som ikke vil at det skal røpes at en går til psykolog, og det er mange lange øyne rundt omkring.

[bugge -jenta]

Hvis du ønsker at hun skal si hei, kan du si det til henne.

Jeg har avtalt med min at så lenge vi ikke treffes i fjernere strøk eller noe slikt,(Himalaya) kan vi begge svare hei og nikke "sånn passe hyggelig" til hverandre. Vi starter ikke en samtale. Men begge kan innlede hilsenen. Jeg bryr meg ikke om noen skulle tro han er psykiateren min forøvrig.

Det vil være helt naturlig at dere tar opp at dere har møtt hverandre. Fortell hvordan det kjentes hvis du klarer. Så avtaler dere hvordan det skal være i fremtiden. Jeg har gjort det med begge mine.

Se for deg en situasjon der en kvinne går i terapi hos en mann fordi hun har en sjalu kjæreste. Han vet ikke at hun går i terapi. Så kommer denne mannen og snakker/hilser på henne mens kjæresten er i nærheten. Terapeuten din oppførte seg helt korrekt, men din reaksjon er viktig å snakke om. Den forteller mye om hvor du er akkurat nå, så dette ville jeg ikke forbigått.

[Gjest på begge sider]

og har kanskje ikke lov til å hilse når dere møtes på gata, uten at DU hilser FØRST, eller at det er avtalt på forhånd at det er greit å hilse.

[rose23]

Hvis du ønsker at hun skal si hei, kan du si det til henne.

Jeg har avtalt med min at så lenge vi ikke treffes i fjernere strøk eller noe slikt,(Himalaya) kan vi begge svare hei og nikke "sånn passe hyggelig" til hverandre. Vi starter ikke en samtale. Men begge kan innlede hilsenen. Jeg bryr meg ikke om noen skulle tro han er psykiateren min forøvrig.

Det vil være helt naturlig at dere tar opp at dere har møtt hverandre. Fortell hvordan det kjentes hvis du klarer. Så avtaler dere hvordan det skal være i fremtiden. Jeg har gjort det med begge mine.

Se for deg en situasjon der en kvinne går i terapi hos en mann fordi hun har en sjalu kjæreste. Han vet ikke at hun går i terapi. Så kommer denne mannen og snakker/hilser på henne mens kjæresten er i nærheten. Terapeuten din oppførte seg helt korrekt, men din reaksjon er viktig å snakke om. Den forteller mye om hvor du er akkurat nå, så dette ville jeg ikke forbigått.

Jeg møtte avdelingslederen på psykiatrisk ute på pub en kveld. Pratet med han lenge og han overtalte meg til å ta imot hjelp fra psykiatri-tjenesten i kommunen på pubben! Men så vidt jeg husker var detjeg som gikk bort å sa hei først god og full.