NHD- Buspar

[Gjest Veronika27]

Jeg har også vært til lege og kiropraktor i dag, og sovet to-tre timer etterpå. Jeg får alltid slik en reaksjon etter å ha vært hos noen i helsevesenet. Små ting som blir sagt, egentlig ikke noe spesielt, men jeg blir alltid skaket opp på et vis.

Jeg har en stående avtale med min psykiater at jeg kan gå opp til 15 mg cipralex når jeg vil, og det har jeg gjort, men følte primærlegen ikke likte det. Vet ikke hvorfor, men følte det bare.

Nå skal vel du begynne å gå opp til 15 mg da. Det gikk helt greit for meg, men du kan få litt ubehag selvfølgelig. Selv fikk jeg et trykk i hodet. Det varer ikke mange dagene, når kroppen din godtar 10 mg. Men det kan nok ta litt tid før du kjnner ordentlig virkning, og det er jo litt individuelt. Lykke til da i hvertfall. Håper det vil hjelpe.

Vennlig hilsen

Hei bugge-jenta.

Ser vi jobber med det samme. Hva har du sagt på jobben? Off, sliter med det når rektor ringer eller sender melding om hvordan det går og hva som feiler meg. Har ikke lyst å si så masse. Spesielt ikke om det går i en negativ retning. Har vært sykemeldt siden vinterferien nå. Må jo lure siden det tar sånn tid. Jeg er ikke fast ansatt. er bare vikar fram til sommeren, men vet de trenger vikarer til høsten og.

Har vel egentlig gidd opp å komme tilbake før sommerferien. Tenker masse på de stakkars elevene. Spesielt de som jeg har spes. ped undervisning med. Men, men, er ikke så mye jeg kan gjøre.

Jeg får bare håpe det hjelper med 15 mg cipralex. Skal kjøre til Danmark om 1,5 mnd. Bare jeg som har sertifikat selvfølgelig!

Hvordan går det med deg? Fikk helt vondt av deg når jeg leste om hvor dårlig du var etter du fikk guttungen. Du har så utrolig mange indre forestillinger om hvordan det skal bli når babyen kommer. Er så utrolig vondt og skuffende når det ikke blir sånn. Selv fikk jeg fødsels dep. og angst. Ødela ett år for meg, men ikke så ille som for deg heldigvis.

På 1 års kontrollen sa helsesøstera at hun kunne se at den gutten var trygg og hadde det godt. Kan ikke beskrive hvor godt det var å høre det. Selv om jeg hadde det vondt inni meg hadde jeg likevel klart å gjøre en god jobb med gullet vårt.

Stå på bugge-jenta. Det virker som om du er veldig sterk.

Klem

[bugge -jenta]

Hei bugge-jenta.

Ser vi jobber med det samme. Hva har du sagt på jobben? Off, sliter med det når rektor ringer eller sender melding om hvordan det går og hva som feiler meg. Har ikke lyst å si så masse. Spesielt ikke om det går i en negativ retning. Har vært sykemeldt siden vinterferien nå. Må jo lure siden det tar sånn tid. Jeg er ikke fast ansatt. er bare vikar fram til sommeren, men vet de trenger vikarer til høsten og.

Har vel egentlig gidd opp å komme tilbake før sommerferien. Tenker masse på de stakkars elevene. Spesielt de som jeg har spes. ped undervisning med. Men, men, er ikke så mye jeg kan gjøre.

Jeg får bare håpe det hjelper med 15 mg cipralex. Skal kjøre til Danmark om 1,5 mnd. Bare jeg som har sertifikat selvfølgelig!

Hvordan går det med deg? Fikk helt vondt av deg når jeg leste om hvor dårlig du var etter du fikk guttungen. Du har så utrolig mange indre forestillinger om hvordan det skal bli når babyen kommer. Er så utrolig vondt og skuffende når det ikke blir sånn. Selv fikk jeg fødsels dep. og angst. Ødela ett år for meg, men ikke så ille som for deg heldigvis.

På 1 års kontrollen sa helsesøstera at hun kunne se at den gutten var trygg og hadde det godt. Kan ikke beskrive hvor godt det var å høre det. Selv om jeg hadde det vondt inni meg hadde jeg likevel klart å gjøre en god jobb med gullet vårt.

Stå på bugge-jenta. Det virker som om du er veldig sterk.

Klem

Hei!

Jeg har dessverre ikke vært på jobb på "uminnelige" tider. Nå fikk jeg en litt mer fast stilling den gangen, så jeg valgte å gå til rektor en kort stund etter at jeg hadde begynt å jobbe og fortelle ham om angsten min. Fortalte hvor problemet lå, hva jeg så på som best mulig løsning for at jeg kunne fungere og unngå sykemelding. Noe hverken han eller jeg ønsket. Jeg ba for eksempel om å få litt mindre ansvarsoppgaver i starten. Ikke sitte som ansvarlig i en gruppe, men som medlem. Slike ting. Og at jeg måtte få si i fra når det ble for mye for meg, og sette ned tempoet med mindre angstpregede aktiviteter. Følte han fikk respekt for at jeg tok samtalen, og han så raskt at jeg ikke sluntret unna. Det er bare det at vi voksne også trenger litt tilpasset opplæring i perioder.

Så slik gjorde jeg det, men hadde nok ikke gjort det på samme måte i nærligslivet:o)

[Gjest Veronika27]

Hei!

Jeg har dessverre ikke vært på jobb på "uminnelige" tider. Nå fikk jeg en litt mer fast stilling den gangen, så jeg valgte å gå til rektor en kort stund etter at jeg hadde begynt å jobbe og fortelle ham om angsten min. Fortalte hvor problemet lå, hva jeg så på som best mulig løsning for at jeg kunne fungere og unngå sykemelding. Noe hverken han eller jeg ønsket. Jeg ba for eksempel om å få litt mindre ansvarsoppgaver i starten. Ikke sitte som ansvarlig i en gruppe, men som medlem. Slike ting. Og at jeg måtte få si i fra når det ble for mye for meg, og sette ned tempoet med mindre angstpregede aktiviteter. Følte han fikk respekt for at jeg tok samtalen, og han så raskt at jeg ikke sluntret unna. Det er bare det at vi voksne også trenger litt tilpasset opplæring i perioder.

Så slik gjorde jeg det, men hadde nok ikke gjort det på samme måte i nærligslivet:o)

Ok. Men da var du ganske bra dersom du kunne gå på jobb. Jeg jobber på en liten plass så de ansatte etc er ikke noe problem.

Jeg er så pass syk for tiden at jeg kommer meg ikke noen plass. Håper det blir bra til høsten at jeg får startet opp igjen da. (med årsplaner og stress *ler*)

Hvordan er det med deg? Har du angst enda eller har medisinene hjulpet deg ut av det? Hvordan går dagene dine? Kommer du deg ut?

[bugge -jenta]

Ok. Men da var du ganske bra dersom du kunne gå på jobb. Jeg jobber på en liten plass så de ansatte etc er ikke noe problem.

Jeg er så pass syk for tiden at jeg kommer meg ikke noen plass. Håper det blir bra til høsten at jeg får startet opp igjen da. (med årsplaner og stress *ler*)

Hvordan er det med deg? Har du angst enda eller har medisinene hjulpet deg ut av det? Hvordan går dagene dine? Kommer du deg ut?

Jeg har fortsatt angst og depresjoner, og de somatiske lidelsene mine er heller ikke borte.

Har for tiden blitt sykemeldt fra attføring, videreutdannelse innen spesialpedagogikk, så pr dags dato er jeg litt usikker på veien videre. Ikke helt utenkelig med en midlertidig uføretrygd. Ikke noe lett valg.

Det er mange år siden jeg var i jobb nå.

[Gjest Veronika27]

Jeg har fortsatt angst og depresjoner, og de somatiske lidelsene mine er heller ikke borte.

Har for tiden blitt sykemeldt fra attføring, videreutdannelse innen spesialpedagogikk, så pr dags dato er jeg litt usikker på veien videre. Ikke helt utenkelig med en midlertidig uføretrygd. Ikke noe lett valg.

Det er mange år siden jeg var i jobb nå.

off. Håpe du blir kvitt alt sammen. Det må slite på psyken å være dårlig så lenge. Syns det er slitsomt jeg som bare har vært syk i 2 mnder.

Men jeg skal ut av det. Hadde bare cipralexen tatt vekk litt av angsten. Føler jeg likegodt kunne tatt b- vit for tiden. men, jeg får gi økningen til 15 mg litt tid.

Lykke til med helsevesen og alle andre vesen :-)