om valg!

[Gjest Lysglimt]

Jeg holdt ikke "avtalen",tok ikke medisinen,vil ha hjelp jeg,men åja da må jeg ta pillene,ellers går ikke det.

Jeg tenker jo "feil" og er ikke helt som de andre,de "normale" folkene.

Hvor gøy er det?

På den annen side,hva er galt med det?

Forstår,sliter veldig,kan ikke holde fast ved "virkeligheten",alt blander seg for meg,det eneste som kan hjelpe er pillene,som jeg ikke kan ta.

Må ta et valg,det ene eller det andre,kan ikke få i "både pose og sekk".

Det er ikke vits i når jeg ikke tar pillene,hva trenger jeg hjelp til da?

Vet ikke,nå må jeg ta et valg,er jeg syk eller har jeg evner..?...hmf!

Visste det,at det var sånn det fungerte,hvis jeg har evner,hva har det da for seg å få hjelp?

Hvorfor da søke hjelp i psykiatrien,av alle plasser?

Jeg må ta et valg!!!

Vil jeg ha "disse tingene" eller ikke?

Dette er vel spam,så det blir vel slettet,jeg er spam,føles sånn ut,kan ikke hjelpes.

Ferdig med psykologer nå,tror jeg,jeg gjør ikke som de sier alikevel,vil vel ikke ha hjelp da,nå er jeg forvirret og lei.

Må ta et valg.....jeg...valg?

Forstår nå,forstår at verden var alltid som jeg trodde,da må jeg være litt "synsk",for jeg fikk jo rett...igjen.

[bugge -jenta]

Hva slags diagnose har du da, lysglimt?

[Gjest PandaMiranda]

Du spør om du er syk eller om du har evner.

Hvorfor stiller du opp dette som en motsetning? Det går jo an å romme begge deler. Det er ikke sånn at hvis man har evner, så har man ingen problemer.

Alle slags mennesker kan ha problemer. Med alle slags evner, talenter og personlighet. Man havner ikke bare i en sekk der man slutter å ha evner - slutter å være et individ. Man kan fortsatt være en begavet, talentfull, ressurssterk person, bare at man en periode sliter ekstra mye.

Noen ganger kan problemene tårne seg opp. Da kan det å ta imot hjelp være helt nødvendig for å komme seg videre.

[Gjest rett og galt]

Hva har du å tape på å prøve noen medisiner? Har du det bra nå? Vil du skape forandring i livet ditt må du også være villig til å forsøke noe nytt.

Jeg tror det at noen (inkl. meg selv)tror de har "evner" når de blir veldig deprimerte og psykisk syk. Men noen har jo også medfødte evner, er såkalt synske. Men jeg tror det er viktig å se på hvordan du fungerer i dagliglivet, arbeid, sosialt osv. Så må du tenke på de som er rundt deg og skal leve sammen med deg, vil de ha utbytte av at du prøver medisiner og kanskje blir friskere?

[Gjest Lysglimt]

Hva slags diagnose har du da, lysglimt?

Egentlig har jeg ptsd og ocd,men som psykologen sa:virkelighets oppfatningen min er fordreid,jeg tenker feil og ikke "normalt",drøm og virkelighet blander seg,har et helvete,har det jævlig,vil bli værre og værre....osv.

Oppmuntrenes psykolig sant?

[Gjest Lysglimt]

Hva har du å tape på å prøve noen medisiner? Har du det bra nå? Vil du skape forandring i livet ditt må du også være villig til å forsøke noe nytt.

Jeg tror det at noen (inkl. meg selv)tror de har "evner" når de blir veldig deprimerte og psykisk syk. Men noen har jo også medfødte evner, er såkalt synske. Men jeg tror det er viktig å se på hvordan du fungerer i dagliglivet, arbeid, sosialt osv. Så må du tenke på de som er rundt deg og skal leve sammen med deg, vil de ha utbytte av at du prøver medisiner og kanskje blir friskere?

Vet ikke hva jeg har å tape,har vært så deppa og trist i dag,at nå har psykologen fått det som han vil:meg vekk!

Vet at jeg bare er en belastnig,vet det,dum er jeg ikke..=)

Men blir såret jeg også,er et menneske,ikke en ting.

Nå tror jeg det er utelukket å prøve noe som helst,mistet all tillit..hvis det var noen.

Men men,skal nok takle dette,må jo bare det..=)

Men takk for svaret,var kloke ord der.

[Gjest Lysglimt]

Du spør om du er syk eller om du har evner.

Hvorfor stiller du opp dette som en motsetning? Det går jo an å romme begge deler. Det er ikke sånn at hvis man har evner, så har man ingen problemer.

Alle slags mennesker kan ha problemer. Med alle slags evner, talenter og personlighet. Man havner ikke bare i en sekk der man slutter å ha evner - slutter å være et individ. Man kan fortsatt være en begavet, talentfull, ressurssterk person, bare at man en periode sliter ekstra mye.

Noen ganger kan problemene tårne seg opp. Da kan det å ta imot hjelp være helt nødvendig for å komme seg videre.

Takk for kloke ord,som gjorde godt,tro meg..=)

Ja hvorfor ikke begge deler?

Det lurer jeg også på,sliter med psykiske problemer pga ulike årsaker.

Hjelp?

Det innebærer piller,ellers kan jeg ikke få hjelp.

Men har tenkt og tenkt,trenger ikke noen psykolog,skal fikse ting på min måte heretter..=)

[Gjest PandaMiranda]

Takk for kloke ord,som gjorde godt,tro meg..=)

Ja hvorfor ikke begge deler?

Det lurer jeg også på,sliter med psykiske problemer pga ulike årsaker.

Hjelp?

Det innebærer piller,ellers kan jeg ikke få hjelp.

Men har tenkt og tenkt,trenger ikke noen psykolog,skal fikse ting på min måte heretter..=)

I ditt første innlegg får jeg inntrykk av at du sliter.

Børen kan bli for tung alene. Selv om man vil og tror man skal klare seg selv, så tror jeg faktisk det er viktig å søke hjelp når man sliter hardt.

Det er ikke noe nederlag å ta imot hjelp. Det er noe en vil kunne vokse på.

Mennesket er et sosialt individ. Det er ikke meningen at vi skal klare absolutt alt alene.

[bugge -jenta]

Egentlig har jeg ptsd og ocd,men som psykologen sa:virkelighets oppfatningen min er fordreid,jeg tenker feil og ikke "normalt",drøm og virkelighet blander seg,har et helvete,har det jævlig,vil bli værre og værre....osv.

Oppmuntrenes psykolig sant?

Går du på noenn medisiner da, eller vegrer du deg veldig for det?

[Gjest Lysglimt]

I ditt første innlegg får jeg inntrykk av at du sliter.

Børen kan bli for tung alene. Selv om man vil og tror man skal klare seg selv, så tror jeg faktisk det er viktig å søke hjelp når man sliter hardt.

Det er ikke noe nederlag å ta imot hjelp. Det er noe en vil kunne vokse på.

Mennesket er et sosialt individ. Det er ikke meningen at vi skal klare absolutt alt alene.

Det var fornuftig skrevet,sant og sikkert...=)

Ta imot hjelp ja,hvilken hjelp?

Det er det jeg mener...

Men har valgt nå.

[Gjest Lysglimt]

Går du på noenn medisiner da, eller vegrer du deg veldig for det?

Det er nettopp det,jeg vil ikke ha medisiner,det var jo "avtalen",men klarte ikke.

[Gjest rett og galt]

Vet ikke hva jeg har å tape,har vært så deppa og trist i dag,at nå har psykologen fått det som han vil:meg vekk!

Vet at jeg bare er en belastnig,vet det,dum er jeg ikke..=)

Men blir såret jeg også,er et menneske,ikke en ting.

Nå tror jeg det er utelukket å prøve noe som helst,mistet all tillit..hvis det var noen.

Men men,skal nok takle dette,må jo bare det..=)

Men takk for svaret,var kloke ord der.

Hva tror du er mest sannsynlig?

-At psykologen vil deg godt å ønsker og hjelpe deg?

_ Eller, som du antyder, vil være jævlig imot deg?

Hvis det siste var riktig, hvor mange pasienter tror du vedkommende vil få etterhvert?

Tenkte sånn jeg også engang i vinter, men heldigvis som jeg ser det nå, så var det en siste rest av fornuft i hodet mitt som sa at jeg måtte dra til psykologen. Dette angrer jeg ikke på nå. Er blitt mye friskere med både terapi og medisiner.

Medisinene har "klarnet" hodet mitt, gjør meg tøffere, blir mere mottakelig for terapi pga jeg tør snakke om vanskelige ting uten å bli psyk.

Jeg har bestemt meg for at ingenting skal stå uprøvd, skal prøve alt for å bli frisk. Tror ingen akkurat elsker det å måtte ta medisiner, men kan det forandre livet ditt som det har gjort med meg, er det verdt det og vel så det )

[Gjest Lysglimt]

Hva tror du er mest sannsynlig?

-At psykologen vil deg godt å ønsker og hjelpe deg?

_ Eller, som du antyder, vil være jævlig imot deg?

Hvis det siste var riktig, hvor mange pasienter tror du vedkommende vil få etterhvert?

Tenkte sånn jeg også engang i vinter, men heldigvis som jeg ser det nå, så var det en siste rest av fornuft i hodet mitt som sa at jeg måtte dra til psykologen. Dette angrer jeg ikke på nå. Er blitt mye friskere med både terapi og medisiner.

Medisinene har "klarnet" hodet mitt, gjør meg tøffere, blir mere mottakelig for terapi pga jeg tør snakke om vanskelige ting uten å bli psyk.

Jeg har bestemt meg for at ingenting skal stå uprøvd, skal prøve alt for å bli frisk. Tror ingen akkurat elsker det å måtte ta medisiner, men kan det forandre livet ditt som det har gjort med meg, er det verdt det og vel så det )

Vet ikke helt hva som er mest sannsynlig,psykolog-timen gjorde meg værre iallefall,følte/føler meg så lite verdt,kan ikke "hjelpes".

Hvis jeg var på "grensen" før,skjøv psykologen meg nesten over den grensen,det forstår jeg ikke meningen eller logikken i.

Det var iallefall skummelt.

Men posetivt å lese at det går fint med deg,at du fikk hjelp.

Ingenting er mere ønskelig enn det,fra min side også,vil ha det bra.

Men nå får jeg som fortjent,siden jeg ikke "samarbeider",har sakt fra meg psykologen,slik blir jo tiden disponert til noen som "vil" hjelpes,og er verdt å hjelpe,så egentlig hjelper jeg noen,når jeg gir slipp..=)

[Gjest PandaMiranda]

Det var fornuftig skrevet,sant og sikkert...=)

Ta imot hjelp ja,hvilken hjelp?

Det er det jeg mener...

Men har valgt nå.

Lykke til. Håper det du har valgt fungerer bra for deg.

[Gjest Lysglimt]

Lykke til. Håper det du har valgt fungerer bra for deg.

Tusen takk,ja får satse på at det fungerer...=)

[frosken]

Vet ikke helt hva som er mest sannsynlig,psykolog-timen gjorde meg værre iallefall,følte/føler meg så lite verdt,kan ikke "hjelpes".

Hvis jeg var på "grensen" før,skjøv psykologen meg nesten over den grensen,det forstår jeg ikke meningen eller logikken i.

Det var iallefall skummelt.

Men posetivt å lese at det går fint med deg,at du fikk hjelp.

Ingenting er mere ønskelig enn det,fra min side også,vil ha det bra.

Men nå får jeg som fortjent,siden jeg ikke "samarbeider",har sakt fra meg psykologen,slik blir jo tiden disponert til noen som "vil" hjelpes,og er verdt å hjelpe,så egentlig hjelper jeg noen,når jeg gir slipp..=)

Synes det er trist å lese at du ikke tør å forsøke medisiner og at du har sluttet hos psykologen. Synes det virker som om du sliter mye, og tenker at du kanskje kunne ha mye å vinne + lite å tape på å gjøre et forsøk med medisiner.

Av og til forsøker man å nå inn til en pasient ved å være svært tydelig og direkte. Kanskje psykologen din forsøkte å få deg til å innse at det ville vært til ditt eget beste å forsøke medisiner, og at du nå har brukt mye tid på å tenke gjennom dette samtidig som du sliter mye. I tillegg har du vel også ansvar for andre enn deg selv, men å huske at du har et barn, og det gjør det vel enda viktigere å fungere så bra som mulig.

Håper du finner løsninger som blir gode for deg selv på sikt.

[Gjest Lysglimt]

Synes det er trist å lese at du ikke tør å forsøke medisiner og at du har sluttet hos psykologen. Synes det virker som om du sliter mye, og tenker at du kanskje kunne ha mye å vinne + lite å tape på å gjøre et forsøk med medisiner.

Av og til forsøker man å nå inn til en pasient ved å være svært tydelig og direkte. Kanskje psykologen din forsøkte å få deg til å innse at det ville vært til ditt eget beste å forsøke medisiner, og at du nå har brukt mye tid på å tenke gjennom dette samtidig som du sliter mye. I tillegg har du vel også ansvar for andre enn deg selv, men å huske at du har et barn, og det gjør det vel enda viktigere å fungere så bra som mulig.

Håper du finner løsninger som blir gode for deg selv på sikt.

Det var bra formulert.

Ja,er nok for feig til å "få hjelp" da,har vært som jeg er hele livet,kjenner ikke noe annet,en annen "virkelighet"

Å ta min tro fra meg,kan få katastrofale følger,jeg tuller ikke heller.

Men det er for sent nå uansett.

Og jeg fungerer såpass at jeg "fungerer",er heller ikke alene om ansvaret for barn.

Men takk for ordene,ord betyr mye for meg,både de vonde og de gode...=)