Lapp til psykologen

[Gjest jaddablabla]

Er det noen av dere som har gitt lapper/brev til psykologen? Har dere bare kunnet gitt den eller har dere måttet lese den selv?

Jeg har blitt anbefalt å skrive brev ol og det har jeg gjort. Men h*n vil ikke bare ta imot uten at jeg leser først selv...Men det går ikke!!!Takler det ikke!!!Og jeg prøver virkelig...Jeg gjør det..Men stivner helt...Har prøvd to ganger nå uten hell...

Hvorfor er det så viktig at jeg selv skal lese det?!kan ikke h*n lese det først,så kan vi snakke?Så kan h*n spørre meg?Jeg orker,orker,orker ikke begynne den samtalen...*gråte* Nå er jeg så lei meg jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg lengre...Begynner å tro det var feil å begynne i terapi..Jeg duger jo ikke til det..akk..

[Gjest skal]

Har du spurt om hvorfor? Og fortalt hvordan du har det når det gjelder dette? H'n har sikkert en grunn, men kanskje dere kan finne en måte alikevel.

Har levert lapp/brev til min psykolog noen få ganger, og h*n har lest. Har ikke måttet lese det selv - hadde jeg kunnet si det hadde jeg jo ikke behøvd skrive lapp! Tenker jeg da..

Og du - det er vanskelig å gå i terapi! Har akkurat vært igjennom en periode der jeg ikke følte at jeg klarte noen ting. Bare ventet på bli kastet ut. Kom igjennom det og.

klem i natten fra

[Gjest MinimizeMe]

Huff, det hadde jeg også hatt problemer med. Altså lese sine egne nedskrevne ord. Er det ikke det som er vitsen med å skrive da? Nettopp å formidle det som blir for vanskelig å si? Spør han hvorfor, slik som skal foreslår. Også kan du vel forklare han hvor vanskelig dette er for deg?

Du er ikke mislykket!! Sånn må du ikke tenke. Å gå i terapi er kjempetøft, du skulle visst hvordan jeg skjelver i buksene, du! Men noen ganger må en vel tvinge seg gjennom det som er tøft og vanskelig for å bli bedre. Hold ut, kjære venn!!

*Tenker på deg*

[Gjest jaddablabla]

Har du spurt om hvorfor? Og fortalt hvordan du har det når det gjelder dette? H'n har sikkert en grunn, men kanskje dere kan finne en måte alikevel.

Har levert lapp/brev til min psykolog noen få ganger, og h*n har lest. Har ikke måttet lese det selv - hadde jeg kunnet si det hadde jeg jo ikke behøvd skrive lapp! Tenker jeg da..

Og du - det er vanskelig å gå i terapi! Har akkurat vært igjennom en periode der jeg ikke følte at jeg klarte noen ting. Bare ventet på bli kastet ut. Kom igjennom det og.

klem i natten fra

kanskje jeg skulle spurt hvorfor ja..heh..ikke så dumt.men jeg har liksom følt meg så dum når hun sier nei,så har ikke villet grave mer i det. Jeg tenker helt som deg,hvis jeg hadde kunnet tatt alle de ordene i min munn så hadde jeg jo fortalt alt selv!

hadde aldri forestilt meg at det å gå i terapi skulle være SÅ vanskelig..men hva vet jeg..mange nye sider av meg selv som har dukket opp og som det er umulig å fortrenge lengre..vet ikke om det er bra eller dårlig jeg..

en klem tilbake som takk og i håp om at kanskje du får en god natt..

[Gjest jaddablabla]

Huff, det hadde jeg også hatt problemer med. Altså lese sine egne nedskrevne ord. Er det ikke det som er vitsen med å skrive da? Nettopp å formidle det som blir for vanskelig å si? Spør han hvorfor, slik som skal foreslår. Også kan du vel forklare han hvor vanskelig dette er for deg?

Du er ikke mislykket!! Sånn må du ikke tenke. Å gå i terapi er kjempetøft, du skulle visst hvordan jeg skjelver i buksene, du! Men noen ganger må en vel tvinge seg gjennom det som er tøft og vanskelig for å bli bedre. Hold ut, kjære venn!!

*Tenker på deg*

tusen takk kjære du.. tror jeg skal spørre hvorfor ja.. er bare litt flau ang det hele..men det er jo et problem..ingen av oss vil lese liksom..kommer ikke så langt med det!

godt å høre at jeg ikke er alene i allefall:/ av og til husker jeg nesten ikke at jeg har gått hele veien til timen..er så nervøs..tror du skjønner;)

sukk,ja..klem

[Aramir]

kanskje jeg skulle spurt hvorfor ja..heh..ikke så dumt.men jeg har liksom følt meg så dum når hun sier nei,så har ikke villet grave mer i det. Jeg tenker helt som deg,hvis jeg hadde kunnet tatt alle de ordene i min munn så hadde jeg jo fortalt alt selv!

hadde aldri forestilt meg at det å gå i terapi skulle være SÅ vanskelig..men hva vet jeg..mange nye sider av meg selv som har dukket opp og som det er umulig å fortrenge lengre..vet ikke om det er bra eller dårlig jeg..

en klem tilbake som takk og i håp om at kanskje du får en god natt..

Jeg er også en brevskriver. Jeg synes det er fullstendig pyton å gå til psykiateren og har ingenting jeg ønsker å snakke om. Men jeg blir i hvert fall ikke bedt om å lese opp mine egne brev! Det synes jeg høres ut som noe stort tull.Grunnen til at man skriver er jo nettopp fordi man får pratesperre.

På den annen side: kanskje psykologen din prøver å hjelpe deg til å "eie" dine egne meninger og følelser? Og at du gjør det bedre hvis du leser høyt?

Lykke til! Beundrer deg som holder ut terapien. Jeg tviler på om jeg orker.

[Gjest jaddablabla]

Jeg er også en brevskriver. Jeg synes det er fullstendig pyton å gå til psykiateren og har ingenting jeg ønsker å snakke om. Men jeg blir i hvert fall ikke bedt om å lese opp mine egne brev! Det synes jeg høres ut som noe stort tull.Grunnen til at man skriver er jo nettopp fordi man får pratesperre.

På den annen side: kanskje psykologen din prøver å hjelpe deg til å "eie" dine egne meninger og følelser? Og at du gjør det bedre hvis du leser høyt?

Lykke til! Beundrer deg som holder ut terapien. Jeg tviler på om jeg orker.

Åhh-takk. Innerst inne så har jeg jo et håp om at ting skal bli bedre etterhvert. Akkurat nå føles det ikke sånn,men.. Hadde håpet at et brev kunne få henne til å forstå meg bedre. Da hadde jeg heller ikke stresset så sinnsykt når jeg er der, for da vet hun jo en del.. Det blir bare så dumt nå når jeg ikke får frem et ord..

Håper du holder ut du og!(diamanten din er der inne en plass-ikke gi opp så lett..)

[Gjest Lysglimt]

Kjære deg!

Dette hørtes helt feil ut,å lese sine egne brev..høyt?

Hadde jeg aldri klart!

Jeg skrev mange brev til en psykolog jeg hadde før,da gjorde vi som du sa,psykologen leste det,så pratet vi om det jeg klarte prate om.

Da gikk det fremover med meg,uten medisiner og alt,ble møtt med respekt på alle mulige måter,dessværre sluttet den psykologen.

Skriv til psykologen din og lever brevet før neste time da,så forteller du at du takler ikke å sitte å lese det først.

Håper du blir møtt med respekt på det,det er deg det gjelder,dine ønsker skal ivaretas,det er du verdt..=)

[Gemini]

Hva med å sende det i posten? Han kan vel ikke la være å lese brev som blir sendt ham. Så kan du ta opp tråden når du kommer til neste time. spørre om han har mottatt og lest brevet ditt.

Ellers er det vel greiest som andre foreslår, å spørre hvorfor han ikke vil lese det, når du ber ham om det.

[frosken]

Enkelte behandlere mener at alt som skal kommuniseres i terapien skal sies med ord muntlig. Det å tørre å si ting sittende rett ovenfor en annen, kan i seg selv være en del av behandlingen.

Kanskje du skulle forsøke å lese opp det du har skrevet, eller i det minste snakke om det?

[Gjest jaddablabla]

Enkelte behandlere mener at alt som skal kommuniseres i terapien skal sies med ord muntlig. Det å tørre å si ting sittende rett ovenfor en annen, kan i seg selv være en del av behandlingen.

Kanskje du skulle forsøke å lese opp det du har skrevet, eller i det minste snakke om det?

ja..det er noe sånt jeg "frykter" hun tenker.til nå har det bare føltes helt uaktuelt å si det høyt,men kanskje jeg kan begynne med å spørre hvorfor hun ikke vil lese. Så kanskje vi kommer inn på noe.. Vet ikke jeg.. Tenker liksom at en lapp kan i allefall starte samtalen,tror det vil være lettere å snakke om det hvis hun allerede vet litt om situasjonen.

[Gjest uten signatur]

Psykologer og psykiatere er nok like forskjellige som oss!

Jeg liker godt å få ting ned skriftlig.

Hadde en vanlig lege som var kjempeglad for å få brev og notater. Mente det var en effektiv måte å bli kjent med meg på.

Så hadde jeg en psykiater som jeg leverte brev til. Han likte tydeligvis ikke å lese. Fikk det til å høres ut som om jeg hadde gitt ham hele bøker. hehe... Så med han funket det ikke.

Neste forsøk var hos en psykolog jeg byttet til. Da hadde jeg noe det var vanskelig å ta opp, noe av det relaterte til nettopp psykologen. Da leverte jeg et langt skriv, og ba om at han måtte lese det før jeg kom inn. Forklarte at jeg ville ikke takle å se hans reaksjoner mens han leste. Det ville jeg kanskje feiltolke og det ville bare bli dumt og en ekstrabelastning. Han leste og vi pratet om det etterpå. Vet ikke om han syntes det var så innmari kjekt, men han nektet iallefall ikke. Og det hjalp MEG. Fikk fornyet tillitt til psykologen etterpå.

[Gjest uten signatur]

ja..det er noe sånt jeg "frykter" hun tenker.til nå har det bare føltes helt uaktuelt å si det høyt,men kanskje jeg kan begynne med å spørre hvorfor hun ikke vil lese. Så kanskje vi kommer inn på noe.. Vet ikke jeg.. Tenker liksom at en lapp kan i allefall starte samtalen,tror det vil være lettere å snakke om det hvis hun allerede vet litt om situasjonen.

Det var akkurat slik jeg tenkte også. Det var en hjelp til å komme igang å snakke om det.

[Gjest jaddablabla]

Kjære deg!

Dette hørtes helt feil ut,å lese sine egne brev..høyt?

Hadde jeg aldri klart!

Jeg skrev mange brev til en psykolog jeg hadde før,da gjorde vi som du sa,psykologen leste det,så pratet vi om det jeg klarte prate om.

Da gikk det fremover med meg,uten medisiner og alt,ble møtt med respekt på alle mulige måter,dessværre sluttet den psykologen.

Skriv til psykologen din og lever brevet før neste time da,så forteller du at du takler ikke å sitte å lese det først.

Håper du blir møtt med respekt på det,det er deg det gjelder,dine ønsker skal ivaretas,det er du verdt..=)

tusen takk:)tror jeg vil spørre hvorfor hun ikke vil lese først,så ta det fra der!

kjempefint med så mye respons:)

[Gjest jaddablabla]

Enkelte behandlere mener at alt som skal kommuniseres i terapien skal sies med ord muntlig. Det å tørre å si ting sittende rett ovenfor en annen, kan i seg selv være en del av behandlingen.

Kanskje du skulle forsøke å lese opp det du har skrevet, eller i det minste snakke om det?

ja..skjønner tankegangen..takk for svar:)

[Gjest Lysglimt]

tusen takk:)tror jeg vil spørre hvorfor hun ikke vil lese først,så ta det fra der!

kjempefint med så mye respons:)

Ja,det var en god ide...=)

Syns ikke det er rett at du skal gjøre ting,du føler du ikke takler/er klar for.

Lykke til da..=)

[rose23]

Jeg har av og til sendt en mail når jeg har hatt noen spørsmål... Har også vist han en del ting som andre har skrevet om meg i aviser og lignende og det synest han er nyttig... Men jeg hadde heller ikke taklet høytlesing foran psykologen.