Vondt

[cathlin]

Jeg har så fryktelig VONDT inni meg. Det har vart lenge nå. Jeg er lei i dag.

Hvordan holder dere det ut? Hører at det ikke hjelper å slå seg selv.

[Gjest Hei33]

Det er veldig fælt når det står på som verst. Da har jeg lyst til å gjøre mye rart med meg selv... Men som du sier at du har hørt; så hjelper det ikke det grann. En får vel bare vente på bedre tider.

*Trøsteklem*

[bugge -jenta]

Ja det var denne indre smerten da. Jeg sliter med det selv for tiden som du vet. Det er verken angst eller tristhet i ren form, det er rett og slett en indre smerte som nesten ikke er til å holde ut. Jeg prøver å ta en dag av gangen, og håper på litt bedre tider. Det finnes intet hokus pokus som jeg ikke har prøvd. Har justert dosen på cipralex litt opp. Jeg blir så innmari trøtt jeg. Det er som å lide av et trøtthetssyndrom. Ikke stort jeg får gjort på en dag, og sovner i hytt og pine.

Jeg vet ikke hva jeg skal si til trøst. Det går opp og ned, og innimellom topper smerten seg, men vi har begge sett den stilne litt innimellom også. Vi får prøve å leve for det.

Du er ikke alene i hvertfall, men det er vel ingen trøst strengt tatt.

Klem

[Gjest MinimizeMe]

Skulle ønske jeg hadde et godt råd til deg. Kunne trengt det selv. Det er vel bare å klamre seg fast til den første lille positive grein du kan få øye på...og holde ut til det kommer bedre tider rekende..

Klem

[Aramir]

Jeg spurte legen min om akkurat det der. Hvorfor gjør det så grusomt vondt? H*n svarte: Fordi du har en sykdom. Og sykdommer gjør vondt, enten de er somatiske eller psykiske.

Om ikke annet er det en forklaring. Men det hjelper vel egentlig ikke?

Poenget med å slå seg selv er at det skal gjøre så vondt fysisk at den indre smerten ikke føles like ille. Jeg har prøvd det. Fungerer ikke! Forakter bare meg selv etterpå.

Ellers kjører jeg på måfå rundt hele natten fordi det tvinger meg til å konsentrere meg om noe annet. Men det er vel ikke å anbefale det heller.

Klarer du å si noe pent til deg selv? Det skader i hvert fall ikke.

[Gjest linnelinn]

den indre smerten er grusom, men hos meg forsvant den heldigvis med litium :) :)

[Aramir]

den indre smerten er grusom, men hos meg forsvant den heldigvis med litium :) :)

Gjorde den virkelig det?

Jeg fikk skrevet ut lithium, men kuttet ut etter kort tid fordi den neste psykiateren jeg kom til sverger til psykoterapi i medisinfri tilstand. Det har ikke hjulpet så langt. Og jeg har hele tiden følt at jeg helst skulle gitt lithium'en en sjanse.

Nå er veien til medisinskapet meget kort her!

[Gjest jeg_er_bare_en_jente]

Den indre smerten ja.

Den er både usynlig og vanskelig å forstå.

Ofte ønsker jeg at jeg kunne åpne munnen og bare skrike, skrike til alt det vonde der inne ble borte.

Om enn bare for en liten stund..

Men det blir bare stumme skrik.

Håper så inderlig at du og alle de andre her inne, en dag klarer å forstå og fjerne denne smerten i dere som gjør så frykelig vondt.

Jeg tror og håper at det er mulig.

Hang in there

[Gjest linnelinn]

Gjorde den virkelig det?

Jeg fikk skrevet ut lithium, men kuttet ut etter kort tid fordi den neste psykiateren jeg kom til sverger til psykoterapi i medisinfri tilstand. Det har ikke hjulpet så langt. Og jeg har hele tiden følt at jeg helst skulle gitt lithium'en en sjanse.

Nå er veien til medisinskapet meget kort her!

ja. det gjorde den virkelig. Psykoterapi (eller, samtaler med psykiater) var jeg gjennom et års tid, fikk ikke medisiner. Var ikke noe galt med meg sjø. Jaja det holdt meg vel i live...Men faen de intens jævlige nettene fra helvete fylt med smerte som jeg måtte gjennom... Ok kunne kanskje ligge der og tenke at jeg kunne klare holde ut fordi jeg skulle snakke med psykiateren om to dager...

Men det hjalp ikke noe på smerten nei. Kostet meg mye!

[Gjest linnelinn]

ja. det gjorde den virkelig. Psykoterapi (eller, samtaler med psykiater) var jeg gjennom et års tid, fikk ikke medisiner. Var ikke noe galt med meg sjø. Jaja det holdt meg vel i live...Men faen de intens jævlige nettene fra helvete fylt med smerte som jeg måtte gjennom... Ok kunne kanskje ligge der og tenke at jeg kunne klare holde ut fordi jeg skulle snakke med psykiateren om to dager...

Men det hjalp ikke noe på smerten nei. Kostet meg mye!

sånn i ettertid innser jeg at den psykoterapien (eller hva det var) ga meg absolutt ingenting. Synd diagnosene våre ikke synes utenpå, slik at man slipper gå med feil beh. så lenge :-\

[Gjest Veronika27]

Det er vondt. Veldig vondt. Men du blir en erfaring rikere. Tror mennesker som er- har vært psyk blir veldig gode menneske kjennere og får en stor empati følelse for andre. Blir bedre med mennesker? Har ikke dette fra faglig hold bare ut fra min egen situasjon.

Stå på. Skriv her når alt går i ball. Det syns jeg hjelper. Ikke tenk på språket når du skriver... Vi er ikke oppe til eksamen. Viktigste er å få ut det som plager en.

Oppmuntringsklem fra meg

[cathlin]

Den indre smerten ja.

Den er både usynlig og vanskelig å forstå.

Ofte ønsker jeg at jeg kunne åpne munnen og bare skrike, skrike til alt det vonde der inne ble borte.

Om enn bare for en liten stund..

Men det blir bare stumme skrik.

Håper så inderlig at du og alle de andre her inne, en dag klarer å forstå og fjerne denne smerten i dere som gjør så frykelig vondt.

Jeg tror og håper at det er mulig.

Hang in there

Skriking har jeg prøvd;-)

Jeg har bestemt meg for å begynne å trene hardt når den inntreffer og helst litt før. Endorfiner.

[cathlin]

Jeg spurte legen min om akkurat det der. Hvorfor gjør det så grusomt vondt? H*n svarte: Fordi du har en sykdom. Og sykdommer gjør vondt, enten de er somatiske eller psykiske.

Om ikke annet er det en forklaring. Men det hjelper vel egentlig ikke?

Poenget med å slå seg selv er at det skal gjøre så vondt fysisk at den indre smerten ikke føles like ille. Jeg har prøvd det. Fungerer ikke! Forakter bare meg selv etterpå.

Ellers kjører jeg på måfå rundt hele natten fordi det tvinger meg til å konsentrere meg om noe annet. Men det er vel ikke å anbefale det heller.

Klarer du å si noe pent til deg selv? Det skader i hvert fall ikke.

Jeg skal begynne å trene mer!

[cathlin]

Skulle ønske jeg hadde et godt råd til deg. Kunne trengt det selv. Det er vel bare å klamre seg fast til den første lille positive grein du kan få øye på...og holde ut til det kommer bedre tider rekende..

Klem

I will;-)

[cathlin]

Ja det var denne indre smerten da. Jeg sliter med det selv for tiden som du vet. Det er verken angst eller tristhet i ren form, det er rett og slett en indre smerte som nesten ikke er til å holde ut. Jeg prøver å ta en dag av gangen, og håper på litt bedre tider. Det finnes intet hokus pokus som jeg ikke har prøvd. Har justert dosen på cipralex litt opp. Jeg blir så innmari trøtt jeg. Det er som å lide av et trøtthetssyndrom. Ikke stort jeg får gjort på en dag, og sovner i hytt og pine.

Jeg vet ikke hva jeg skal si til trøst. Det går opp og ned, og innimellom topper smerten seg, men vi har begge sett den stilne litt innimellom også. Vi får prøve å leve for det.

Du er ikke alene i hvertfall, men det er vel ingen trøst strengt tatt.

Klem

Har du ringt ennå?

[bugge -jenta]

Har du ringt ennå?

Nei. Jeg er veldig feig for tiden. Det er så rart, for jeg har gått med ham i mange år, men nå har vi jo ikke hatt timer siden juletider, og jeg merker at jeg føler meg fremmedgjort og litt redd. Får ikke den ukentlige bekreftelsen på at han ikke er lei av meg, ikke synes jeg er dum og treig til å gå i terapi.

Jeg er bittelitt redd ham i denne telefonkonteksten. Å treffe ham på kontoret hadde vært helt greit, men nå vet jeg det vil ta sin tid. Jeg må ringe før eller siden. Det var det med midlertidig uføretrygd, muligen, sannsynligvis, vet ikke... Jeg må snalkke med ham om _det_ i hvertfall.

Jeg hater telefoner. Har alltid gjort det. I dårlige perioder tar jeg dem ikke. sukk.

[cathlin]

Nei. Jeg er veldig feig for tiden. Det er så rart, for jeg har gått med ham i mange år, men nå har vi jo ikke hatt timer siden juletider, og jeg merker at jeg føler meg fremmedgjort og litt redd. Får ikke den ukentlige bekreftelsen på at han ikke er lei av meg, ikke synes jeg er dum og treig til å gå i terapi.

Jeg er bittelitt redd ham i denne telefonkonteksten. Å treffe ham på kontoret hadde vært helt greit, men nå vet jeg det vil ta sin tid. Jeg må ringe før eller siden. Det var det med midlertidig uføretrygd, muligen, sannsynligvis, vet ikke... Jeg må snalkke med ham om _det_ i hvertfall.

Jeg hater telefoner. Har alltid gjort det. I dårlige perioder tar jeg dem ikke. sukk.

Duh... Det går bra! Her en en deal. Neste gang jeg får fryktelig vondt tar jeg meg en treningsøkt, og du ringer i morgen. Ok? :-)

[bugge -jenta]

Duh... Det går bra! Her en en deal. Neste gang jeg får fryktelig vondt tar jeg meg en treningsøkt, og du ringer i morgen. Ok? :-)

Kan ikke love. Tror sjansen er større for deg og den treningsøkta.. Men det står på programmet.

Jeg kjenner meg selv så altfor forbaska godt på godt og vondt.

Jeg skulle forresten hatt den treningsøkta også. Har disse fire "magiske" kiloene som jeg vil ha av til sommeren, men nå nærmer sommeren seg, og jeg klarer ikke ta tak i det.

[Gjest MinimizeMe]

I will;-)

Hvordan går det med deg nå?Like ille?

[cathlin]

Hvordan går det med deg nå?Like ille?

Jeg har en sånn vond periode.

Hvordan går det med deg?