Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

nå i det siste så har temaet hos behandleren min vært at vi skal ha en "pause" evnt meg på dagklinikk. grunnen til dette sier hun er at jeg ikke snakker om det som virkelig plager meg. men jeg skjønner ikke helt det der. jeg prøver, men det er ikke lett å bare begynne å bable ut om slike ting. jeg sliter med å prate om akkurat overgrepa å det, og jeg vet ikke om jeg klarer å prate om det noen gang. vi prater en god del om hverdagslige ting og det synes jeg hjelper litt, det er godt å ha en person som på en måte "følger med" på hva som skjer, på en måte. men det er tydeligvis ikke nok.. jeg trudde jobben hennes var å hjelpe meg til å snakke om ting. greit vi har ikke kommet så langt på dette året her, men hva skal jeg gjøre da? jeg vil prate om det, jeg vil få det ut, men jeg får det ikke til!

hva gjør jeg?

  • Svar 85
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Nils Håvard Dahl, psykiater

    9

  • Mary Poppins

    9

  • sick85

    9

  • frosken

    7

Mest aktive i denne tråden

Gjest Lysglimt
Skrevet

Det er trist at psykologer som regel har så høye forventninger,at folk ikke får ta ting i sitt eget tempo.

Det er jo for deg,det er i grunn din tid,ikke psykologens,det er ditt liv.

Og hvis det gir deg "en trygg havn" å komme til,når du har en psykolog,forstår jeg ikke vitsen med å ta den tryggheten fra deg.

Prøver å forstå hvordan de jobber selv,men blir ikke klok av det,men vet det finnes dyktige psykologer,med mening og mål,det er de som har intensjoner om å hjelpe,på ekte....=)

Råder deg til å få en ny psykolog,som er mere "på din side",støtter deg i dine valg,og som følger ditt tempo.

Lykke til..=)

Skrevet

Noen ganger må man bare ta sats og våge litt ekstra. Hva tror du kommer til å skje dersom du åpner opp litt og deler tankene dine om overgrepa og det som skjedde med deg, og hva det gjør med deg nå?

Om du bare trenger noen å snakke med om hverdagslige ting, så er det vel det vi egentlig har venner og familie til. En psykolog/psykiater skal være en støttespiller, et speil, en som får deg til å undre og tenke over ting på en annen måte, en trygg person å kunne snakke om slikt som man kanskje ellers ikke snakker med noen om.

Det er ikke lett. Kanskje blir det ikke enklere å snakke etter hvert heller. Men er ikke noe av poenget at du skal strekke deg litt?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Om du kun trenger en trygg person til å snakke om dagligdagse ting, bør du finne person på et lavere kompetansenivå.

De færreste bruker merkeverksted for å vaske bilen eller sjekke lufttrykket i dekkene.

Slik er det også med psykologisk behandling på spesialistnivå. Kanskje du kan få hjelp av psykiatrisk sykepleier i kommunen?

Gjest Zuleika
Skrevet

Om du kun trenger en trygg person til å snakke om dagligdagse ting, bør du finne person på et lavere kompetansenivå.

De færreste bruker merkeverksted for å vaske bilen eller sjekke lufttrykket i dekkene.

Slik er det også med psykologisk behandling på spesialistnivå. Kanskje du kan få hjelp av psykiatrisk sykepleier i kommunen?

Det var en sammenligning som er umulig å forstå. Det er nesten som å si at hvis bilen er rusten under så tar vi den ikke til verksted, men til bensinstasjonen for å vaske den.

Hva skal en psykiatrisk sykepleier på "lavere" kompetansenivå enn psykolog (merkelig definering) gjøre?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det var en sammenligning som er umulig å forstå. Det er nesten som å si at hvis bilen er rusten under så tar vi den ikke til verksted, men til bensinstasjonen for å vaske den.

Hva skal en psykiatrisk sykepleier på "lavere" kompetansenivå enn psykolog (merkelig definering) gjøre?

Drive støtteterapi på "her- og nå" plan. Mange pasienter skal ha nettopp det, og de har god nytte av det.

Skrevet

Noen ganger må man bare ta sats og våge litt ekstra. Hva tror du kommer til å skje dersom du åpner opp litt og deler tankene dine om overgrepa og det som skjedde med deg, og hva det gjør med deg nå?

Om du bare trenger noen å snakke med om hverdagslige ting, så er det vel det vi egentlig har venner og familie til. En psykolog/psykiater skal være en støttespiller, et speil, en som får deg til å undre og tenke over ting på en annen måte, en trygg person å kunne snakke om slikt som man kanskje ellers ikke snakker med noen om.

Det er ikke lett. Kanskje blir det ikke enklere å snakke etter hvert heller. Men er ikke noe av poenget at du skal strekke deg litt?

jeg vet ikk ehelt hva jeg er redd for. det jeg er mest redd for av alt er å vise følelsene mine. jeg vil ikke at noen skal se meg som svak. jeg er lei.. jeg prøver hver gang å fortelle noe, og jeg får alltid ut noe nytt, men nå aå har jeg kommet til et stadiet hvor jeg ikke klarer å prate med henne. har prata om overgrepa å sånn litt før, men nå som jeg virkelig trenger det så klarer jeg det ikke. skjønner ikke hvorfor.. plutselig så stoppa det litt opp i pratingen.

jeg vet ikke helt, men jeg føler at hu "kjenner meg" for godt, hu vet for mye om meg-derfor klarer jeg ikke prate mer meg a.. jeg vet ikke men det er slik jeg er. får jeg noen for nærme meg så takler jeg det ikke.

så står litt fast her..

ja sant, kom kanskje litt feil ut, for jeg har venner jeg prater med om sånt, men nå tenkte jeg litt anerledes da, klarte bare ikke forklare det godt nok.

men jeg skjønner ikke hvorfor hun vil ha meg på dagklinikk.. hun sa jeg måtte få alt presset på en gang. jeg kan jo ikke det. da knekker jeg jo sammen, helt. og nå so ejg har kommet meg bittelitte gran opp..

Skrevet

Om du kun trenger en trygg person til å snakke om dagligdagse ting, bør du finne person på et lavere kompetansenivå.

De færreste bruker merkeverksted for å vaske bilen eller sjekke lufttrykket i dekkene.

Slik er det også med psykologisk behandling på spesialistnivå. Kanskje du kan få hjelp av psykiatrisk sykepleier i kommunen?

vel, vi snakker jo ikke bare om dagligdagse ting. vi snakker jo om alt det som jeg sliter med, men ikke akkurat overgrepa. jeg klarer ikke. jeg klarte så vidt før, men ikke nå. hu vet for mye om meg til at jeg klarer å prate med henne. har lyst til å "flykte" igjen, flytte til et annet sted i norge.. det er så tøft

Skrevet

Det er trist at psykologer som regel har så høye forventninger,at folk ikke får ta ting i sitt eget tempo.

Det er jo for deg,det er i grunn din tid,ikke psykologens,det er ditt liv.

Og hvis det gir deg "en trygg havn" å komme til,når du har en psykolog,forstår jeg ikke vitsen med å ta den tryggheten fra deg.

Prøver å forstå hvordan de jobber selv,men blir ikke klok av det,men vet det finnes dyktige psykologer,med mening og mål,det er de som har intensjoner om å hjelpe,på ekte....=)

Råder deg til å få en ny psykolog,som er mere "på din side",støtter deg i dine valg,og som følger ditt tempo.

Lykke til..=)

takk;-)

godt å høre.

ja hun fikk det plutserlig så travelt etter at jeg kom ut fra psykiatrisk etc.var skikkelig langt nede, var mye styr å blei henta a politi å greier, men vet ikke hva hu egentlig vil og mener at jeg skal klare nå for tiden. alt er så vanskelig. jeg gir opp

Gjest Zuleika
Skrevet

Drive støtteterapi på "her- og nå" plan. Mange pasienter skal ha nettopp det, og de har god nytte av det.

Fordi at de er på etter din definisjon et "lavere" nivå så er de gode nok til det. Du viser ikke akkurat respekt for psykiatriske sykepleiere med å sette dem lavere enn psykologer. Kan du begrunne din definisjon?

Det kan godt hende at det er nok å vaske en bil som er rusten.

Gjest eremuli
Skrevet

Fordi at de er på etter din definisjon et "lavere" nivå så er de gode nok til det. Du viser ikke akkurat respekt for psykiatriske sykepleiere med å sette dem lavere enn psykologer. Kan du begrunne din definisjon?

Det kan godt hende at det er nok å vaske en bil som er rusten.

Psykiatriske psykepleiere har 8 ukers praksis fire dager i uken på psykiatrisk avdeling + en lesedag pr. uke.

I tillegg har de ett års tverrfaglig videreutdanning.

En psykolog har 6 års utdanning fra universitet med masse praksis underveis.

Synes du hjelpepleiere og kirurger har den samme kompetansen?

Gjest Zuleika
Skrevet

Psykiatriske psykepleiere har 8 ukers praksis fire dager i uken på psykiatrisk avdeling + en lesedag pr. uke.

I tillegg har de ett års tverrfaglig videreutdanning.

En psykolog har 6 års utdanning fra universitet med masse praksis underveis.

Synes du hjelpepleiere og kirurger har den samme kompetansen?

Hvem snakket om hjelpepleiere? Det er vel ingen hjelpepleiere som driver med samtaleterapi. Psykiatriske sykepleiere har lang høyskoleutdanning.

Gjest eremuli
Skrevet

Hvem snakket om hjelpepleiere? Det er vel ingen hjelpepleiere som driver med samtaleterapi. Psykiatriske sykepleiere har lang høyskoleutdanning.

Ja, det har de. Men kun en kort del av den lange høgskoleutdannelsen er relatert til psykiatri.

Mener du at en psykiatrisk sykepleier har like høyt kompetansenivå som en psykolog?

Gjest Zuleika
Skrevet

Ja, det har de. Men kun en kort del av den lange høgskoleutdannelsen er relatert til psykiatri.

Mener du at en psykiatrisk sykepleier har like høyt kompetansenivå som en psykolog?

Jeg mener at de har forskjellige kompetansenivå, og det er ikke det samme som å rangere dem på en linje.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Fordi at de er på etter din definisjon et "lavere" nivå så er de gode nok til det. Du viser ikke akkurat respekt for psykiatriske sykepleiere med å sette dem lavere enn psykologer. Kan du begrunne din definisjon?

Det kan godt hende at det er nok å vaske en bil som er rusten.

Jeg er ikke i det minste tvil om at leger/psykiatere og psykologer/psykologspesialister har høyere kompetanse på diagnostikk og psykoterapi enn det psykiatriske sykepleiere (og spesielt de i kommunene) har.

Det er den store utfordringen til morgendagens psykiatri at en drastisk må øke andelen leger og psykologer blant behandlerne.

Gjest Zuleika
Skrevet

Jeg er ikke i det minste tvil om at leger/psykiatere og psykologer/psykologspesialister har høyere kompetanse på diagnostikk og psykoterapi enn det psykiatriske sykepleiere (og spesielt de i kommunene) har.

Det er den store utfordringen til morgendagens psykiatri at en drastisk må øke andelen leger og psykologer blant behandlerne.

Det er forskjell på å snakke om ulikt kompetansenivå og lavere kompetansenivå.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det er forskjell på å snakke om ulikt kompetansenivå og lavere kompetansenivå.

Ok. For å være tydelig så gjør jeg det om til LAVERE kompetansenivå.

Gjest Zuleika
Skrevet

Ok. For å være tydelig så gjør jeg det om til LAVERE kompetansenivå.

Det synes jeg er ARROGANT ordbruk av en psykiater.

Gjest eremuli
Skrevet

Jeg mener at de har forskjellige kompetansenivå, og det er ikke det samme som å rangere dem på en linje.

Ikke skal de rangeres og ikke skal de settes på linje.

Hvilke dimensjoner er det du bruker for å sammeligne?

Et paralellt univers?

Gjest eremuli
Skrevet

Det synes jeg er ARROGANT ordbruk av en psykiater.

Det er fint at NHD kan kalle en spade for en spade.

Hvordan vil du definere forskjellen i kompetanse mellom en psykolog og en psykiatrisk sykepleier.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...