NHD: Melk, korn og psykiske lidelser.

[bibben]

Nylig kom jeg over et ukeblad fra i vinter. Der var det skrevet litt om forskning på sammenhenger mellom sinnslidelser og intolerase mot proteiner i melk og korn.

Forskningen det ble refert til, fant sted på Riksen.

Schizofreni, autisme og ADHD var nevnt spesielt. Hva med grensepsykoser og depressive tilstander som kommer og går?

Hva tenker du om slike sammenhenger NHD?

Er det andre på forumet som har erfaring med å kutte melk og gluten, og har fått økt livskvalitet som resultat av dette?

[Gjest Lysglimt]

Har ikke prøvd det selv,men har lest og hørt at det har hjulpet mange andre.

Vil prøve det jeg også tror jeg....=)

[Gjest diana_ross]

Har kuttet ut både sukker, hvete om en annen, men det er kun når jeg kutter ut begge på en gang at jeg opplever endringer. Fordøyelsen blir mye bedre, og jeg føler meg mer opplagt, trenger mindre søvn, og er sjeldnere i dårlig humør.

MEN, det er vel individuelt hva folk tåler og ikke av matvarer.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har kun lest vitenkapelige artikler om dette i forbindelse med schizofreni. Jeg husker noen fakts:

I familier med coeliaki er det hyppigere forekomst av schizofreni enn i familier uten coeliaki.

I Andesfjellene er det lavere forekomst av schizofreni hos folk som bor over korngrensen enn hos folk som bor lavere enn korngrensen.

Jeg oppfatter schizofreni som et syndrom og ikke som en definert sykdom. Dvs mange ulike årsaker til feilfunksjoner i spesielle deler av hjernen gir de relativt uspesifikke symptomene som tilsammen kalles schizofreni.

Dette kan bety at blant de schizofrene er det en liten gruppe som har symptomene grunnet en eller annen "forgiftning" som skyldes mangelfull nedbryting av gluten. Denne gruppen vil da bli bedre på glutenfri kost, men ikke majoriteten hvor hjerne-feilfunksjonen har en annen årsak.

Dette stemmer også overens med resultatene fra de få behandlingsstudier som er gjort. Så vidt jeg husker ble ca 5-7% av en gruppe schizofrene klart bedre på glutenfri kost, mens de andre ble uforandret.

[ebbamor]

Hei bibben!

Jeg droppet karbohydrater for å gå ned i vekt. En svært positiv "bivirkning" av denne fettrike proteindietten er at jeg er blitt mye mer stabil i min psyke. Slik virket det for meg :-) Jeg ser ut til å tåle melkeproteiner helt fint, men når jeg styrer unna korn, poteter, ris, pasta og alt med sukker, har jeg det altså mye bedre på alle måter!

Tror det er individuelt hva man tåler og ikke tåler. Verdt å prøve seg fram litt, kanskje? Det synes i det minste å være enighet om at Omega 3 er gunstig med hensyn til både soma og psyke. Spiser du nok fet fisk eller tar tilskudd av Omega 3? En rimelig "livsforsikring",spør du meg.

Jeg synes for øvrig det er underlig at den etablerte psykiatrien er så lite opptatt av kosthold og psykisk helse. Det virker logisk at menneskehjernen (så vel som kroppen) fungerer dårligere når den bare får søppelmat. Folk flest spiser altfor mye sukker, stivelse og raffinerte produkter.

Jeg mener at et "normalt" norsk kosthold inneholder ikke tilstrekkelig av de vitaminene, mineralene og essensielle fettsyrene vi faktisk trenger. Er det rart vi blir syke? Folk flest steller jo bedre med bilen sin enn med sin egen kropp. Det kan jo ikke gå bra i lengden ...

[ariadne]

Jeg har kun lest vitenkapelige artikler om dette i forbindelse med schizofreni. Jeg husker noen fakts:

I familier med coeliaki er det hyppigere forekomst av schizofreni enn i familier uten coeliaki.

I Andesfjellene er det lavere forekomst av schizofreni hos folk som bor over korngrensen enn hos folk som bor lavere enn korngrensen.

Jeg oppfatter schizofreni som et syndrom og ikke som en definert sykdom. Dvs mange ulike årsaker til feilfunksjoner i spesielle deler av hjernen gir de relativt uspesifikke symptomene som tilsammen kalles schizofreni.

Dette kan bety at blant de schizofrene er det en liten gruppe som har symptomene grunnet en eller annen "forgiftning" som skyldes mangelfull nedbryting av gluten. Denne gruppen vil da bli bedre på glutenfri kost, men ikke majoriteten hvor hjerne-feilfunksjonen har en annen årsak.

Dette stemmer også overens med resultatene fra de få behandlingsstudier som er gjort. Så vidt jeg husker ble ca 5-7% av en gruppe schizofrene klart bedre på glutenfri kost, mens de andre ble uforandret.

5-7% er en høy prosentandel for slikt et relativt enkelt og billig tiltak. Hvorfor er ikke dette standardtiltak ved psykiatriske avdelinger?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

5-7% er en høy prosentandel for slikt et relativt enkelt og billig tiltak. Hvorfor er ikke dette standardtiltak ved psykiatriske avdelinger?

Har du lyst til å prøve å få en schizofren person til å holde seg til glutenfri kost 24t i døgnet i et halvt år?

[ebbamor]

Har du lyst til å prøve å få en schizofren person til å holde seg til glutenfri kost 24t i døgnet i et halvt år?

NHD, hva slags arrogant svar er dette??? Dere greier jo å stappe i psykotiske mennesker de giftigste medisiner med de aller grusomste bivirkninger - under tvang! Så må dere vel greie å servere dem mat de kan bli friske av! Makan til svar!

[Gjest been there]

5-7% er en høy prosentandel for slikt et relativt enkelt og billig tiltak. Hvorfor er ikke dette standardtiltak ved psykiatriske avdelinger?

Det er da vitterlig vanskelig nok å holde seg unna gluten når man har cøliaki, om man ikke skal gjøre det "for sikkerhetsskyld" også..

Å kutte ut glutenholdig mat er nesten en psykisk belastning i seg selv.

[ebbamor]

Det er da vitterlig vanskelig nok å holde seg unna gluten når man har cøliaki, om man ikke skal gjøre det "for sikkerhetsskyld" også..

Å kutte ut glutenholdig mat er nesten en psykisk belastning i seg selv.

Når man er innesperret på en lukket avdeling, må man jo pent spise det man får servert. Om maten tilberedes med litt kjærlighet og omtanke, er det ingen som savner hverken korn eller sukker. Jeg begriper som sagt ikke at det ikke legges mer vekt på kosthold i norsk psykiatri.

[carma]

Det er da vitterlig vanskelig nok å holde seg unna gluten når man har cøliaki, om man ikke skal gjøre det "for sikkerhetsskyld" også..

Å kutte ut glutenholdig mat er nesten en psykisk belastning i seg selv.

"Å kutte ut glutenholdig mat er nesten en psykisk belastning i seg selv."

Å gå rundt i årevis å være syk og dårlig uten å vite hvorfor er da mye verre psykisk. Det er ikke spesielt vanskelig å være cøliaker i dag, og utvalget av matvarer blir større og større.

[Gjest been there]

Når man er innesperret på en lukket avdeling, må man jo pent spise det man får servert. Om maten tilberedes med litt kjærlighet og omtanke, er det ingen som savner hverken korn eller sukker. Jeg begriper som sagt ikke at det ikke legges mer vekt på kosthold i norsk psykiatri.

"Når man er innesperret på en lukket avdeling, må man jo pent spise det man får servert."

Denne kommentaren er jo helt på jordet. Hold kjeft, spis maten din og vær takknemlig for at du får være her?? Gud bevare meg vel, håper ingen insitusjoner tenker slik.

"Om maten tilberedes med litt kjærlighet og omtanke, er det ingen som savner hverken korn eller sukker."

Si meg, har DU kuttet ut korn i kostholdet ditt? Og hvor lett var det? Blir nesten litt provosert av dette utsagnet. Det er gluten og sukker i det aller meste man kan finne på å spise. Det er vanskelig og dyrt å lage god mat uten disse ingrediensene.

"Jeg begriper som sagt ikke at det ikke legges mer vekt på kosthold i norsk psykiatri."

Dette er noe helt annet. Men erfaringsmessig tror jeg de færreste er interessert i dette.

[Gjest been there]

"Å kutte ut glutenholdig mat er nesten en psykisk belastning i seg selv."

Å gå rundt i årevis å være syk og dårlig uten å vite hvorfor er da mye verre psykisk. Det er ikke spesielt vanskelig å være cøliaker i dag, og utvalget av matvarer blir større og større.

Aner at du også har cøliaki? Synes du virkelig det var lett å kutte ut gluten?

Jeg har nylig gjort det, og synes virkelig ikke det var lett. Savner det fortsatt veldig.

Men jeg hadde ingen valg, det var ikke 5-7% sjanse for at jeg ble bedre uten gluten. Ville aldri i verden gjort frivillig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

NHD, hva slags arrogant svar er dette??? Dere greier jo å stappe i psykotiske mennesker de giftigste medisiner med de aller grusomste bivirkninger - under tvang! Så må dere vel greie å servere dem mat de kan bli friske av! Makan til svar!

1. Selv de sykeste får permisjoner hjem etter noen få uker. Vi sperrer ikke folk inne i månedsvis.

2. Om dette hjelper 5%, betyr det at for hver 20. pasiente vi utsetter for denne dietten, vil kun en ha hjelp av det, mens for 19 av 20 har det ingen effekt.

3. Vi kan informere og tilby, men vi kan ikke tvinge noen til å spise en bestemt diett.

4. Medisinene vi gir er ikke giftige.

5. Medisinene har noen bivirkninger, men de står i forhold til effekten.

[carma]

Aner at du også har cøliaki? Synes du virkelig det var lett å kutte ut gluten?

Jeg har nylig gjort det, og synes virkelig ikke det var lett. Savner det fortsatt veldig.

Men jeg hadde ingen valg, det var ikke 5-7% sjanse for at jeg ble bedre uten gluten. Ville aldri i verden gjort frivillig.

Jeg har cøliaki, ja.

Det er en vanskelig omstillingsfase i begynnelsen, men det er slett ikke slik at "det aller meste" inneholder gluten - selv om svært mye inneholder det. Nei, du kan ikke slenge en Grandis i ovnen lenger, og du kan ikke ta en pølse på Narvesen, men veldig snart er alle de tingene eliminert bort fra tankene dine fordi du vet at du blir syk av å spise det. Da blir det heller ikke vanskelig å holder dietten. Og det finnes mange alternativer.

Få hjelp av en ernæringsfysiolog dersom du har store problemer med et glutenfritt kosthold. Det er slett ikke vanskelig å lage god, glutenfri mat av rene råvarer. Når jeg serverer mine gjester hjemmelaget glutenfri pizza her hjemme er det ingen som smaker forskjell fra "vanlig" pizza. Ikke er det noe vanskeligere å lage den heller.

Nå gikk jeg litt ut av hoveddiskusjonen her... beklager til trådstarter.

[ebbamor]

"Når man er innesperret på en lukket avdeling, må man jo pent spise det man får servert."

Denne kommentaren er jo helt på jordet. Hold kjeft, spis maten din og vær takknemlig for at du får være her?? Gud bevare meg vel, håper ingen insitusjoner tenker slik.

"Om maten tilberedes med litt kjærlighet og omtanke, er det ingen som savner hverken korn eller sukker."

Si meg, har DU kuttet ut korn i kostholdet ditt? Og hvor lett var det? Blir nesten litt provosert av dette utsagnet. Det er gluten og sukker i det aller meste man kan finne på å spise. Det er vanskelig og dyrt å lage god mat uten disse ingrediensene.

"Jeg begriper som sagt ikke at det ikke legges mer vekt på kosthold i norsk psykiatri."

Dette er noe helt annet. Men erfaringsmessig tror jeg de færreste er interessert i dette.

"Hold kjeft, spis maten din og vær takknemlig for at du får være her??"

Hva slags snakk er dette? Jeg holder ikke kjeft, like lite som du gjør. Jeg spiser maten min, og er takknemlig for at jeg endelig er stabil delvis takket være en kornfri diett.

Går ut fra at dette forumet er åpent for meningsutveksling, og at det er en fordel at man holder seg sånn noen lunde til saken?

"Gud bevare meg vel, håper ingen insitusjoner tenker slik."

Tenker hvordan slik? At de skal servere mat folk kan bli friske av? Det kunne vært noe, det ...

"Si meg, har DU kuttet ut korn i kostholdet ditt? Og hvor lett var det?"

Ja, jeg har kuttet ut korn og sukker totalt. Det var ikke vanskelig i det hele tatt. Jeg var nemlig veldig motivert for å finne en ikke-medikamentell løsning. Det som er vanskelig, er å finne produkter i butikkene som ikke inneholder stoffer jeg ser ut til å tåle dårlig. Dermed må jeg tilberede det meste av maten min selv, men det er det jaggu verdt, når jeg ser hva slags resultater jeg har oppnådd.

Du må bare bli så provosert du vil.Men vær så snill å la være å slakte meg fordi jeg deler mine erfaringer med dere her inne? Det virker for meg. Jeg har ikke fasitsvaret for alle. Likevel mener jeg det er et forsøk verdt å se på hvordan man reagerer på ulike matvarer. Tåler du ikke at jeg mener det, kan jeg jo lite gjøre?

Jeg kan godt komme med en påstand til, jeg, i farta: Jeg mener norsk psykiatri ikke er opptatt av kosthold fordi ingen i legemiddelindustrien ville tjent på at pasienter hadde god effekt av annet en psykofarmaka. En drøy påstand? Ja, men det mener jeg, altså. Skal jeg ikke ha adgang her fordi jeg mener slikt?

Og bare så det er sagt: Jeg anbefaler ingen å slutte med virksomme medisiner. Men psyke (som meg) som hadde mer bivirkninger enn tilsiktet virkning på ALT som er prøvd (og det er ikke lite), blir veldig motivert for å finne løsninger, ser du. Og her er jeg.

Håper derfor at jeg kan spre et snev av håp om at det finnes alternativer - når medisinene ikke virker.

[Gjest been there]

"Hold kjeft, spis maten din og vær takknemlig for at du får være her??"

Hva slags snakk er dette? Jeg holder ikke kjeft, like lite som du gjør. Jeg spiser maten min, og er takknemlig for at jeg endelig er stabil delvis takket være en kornfri diett.

Går ut fra at dette forumet er åpent for meningsutveksling, og at det er en fordel at man holder seg sånn noen lunde til saken?

"Gud bevare meg vel, håper ingen insitusjoner tenker slik."

Tenker hvordan slik? At de skal servere mat folk kan bli friske av? Det kunne vært noe, det ...

"Si meg, har DU kuttet ut korn i kostholdet ditt? Og hvor lett var det?"

Ja, jeg har kuttet ut korn og sukker totalt. Det var ikke vanskelig i det hele tatt. Jeg var nemlig veldig motivert for å finne en ikke-medikamentell løsning. Det som er vanskelig, er å finne produkter i butikkene som ikke inneholder stoffer jeg ser ut til å tåle dårlig. Dermed må jeg tilberede det meste av maten min selv, men det er det jaggu verdt, når jeg ser hva slags resultater jeg har oppnådd.

Du må bare bli så provosert du vil.Men vær så snill å la være å slakte meg fordi jeg deler mine erfaringer med dere her inne? Det virker for meg. Jeg har ikke fasitsvaret for alle. Likevel mener jeg det er et forsøk verdt å se på hvordan man reagerer på ulike matvarer. Tåler du ikke at jeg mener det, kan jeg jo lite gjøre?

Jeg kan godt komme med en påstand til, jeg, i farta: Jeg mener norsk psykiatri ikke er opptatt av kosthold fordi ingen i legemiddelindustrien ville tjent på at pasienter hadde god effekt av annet en psykofarmaka. En drøy påstand? Ja, men det mener jeg, altså. Skal jeg ikke ha adgang her fordi jeg mener slikt?

Og bare så det er sagt: Jeg anbefaler ingen å slutte med virksomme medisiner. Men psyke (som meg) som hadde mer bivirkninger enn tilsiktet virkning på ALT som er prøvd (og det er ikke lite), blir veldig motivert for å finne løsninger, ser du. Og her er jeg.

Håper derfor at jeg kan spre et snev av håp om at det finnes alternativer - når medisinene ikke virker.

Okey, da er vi fullstendig uenige. Om det meste. Greit nok det.

[ebbamor]

1. Selv de sykeste får permisjoner hjem etter noen få uker. Vi sperrer ikke folk inne i månedsvis.

2. Om dette hjelper 5%, betyr det at for hver 20. pasiente vi utsetter for denne dietten, vil kun en ha hjelp av det, mens for 19 av 20 har det ingen effekt.

3. Vi kan informere og tilby, men vi kan ikke tvinge noen til å spise en bestemt diett.

4. Medisinene vi gir er ikke giftige.

5. Medisinene har noen bivirkninger, men de står i forhold til effekten.

Takk for svar. Det var vel som forventet. Jeg er ikke enig med deg, men jeg er jo bare psyk, og ikke psykiater. Men hvem av oss har størst kompetanse på min lidelse, tro? Du har som psykiater, heller ikke alle svarene. Og så vidt jeg vet, var det høyt utdannede mennesker som foretok lobotomi?

Medisinene jeg fikk, var gift for meg. Gjennom fem måneders prøving og feiling på lukket avdeling, var det ingenting som virket. Og jeg hadde fryktelige bivirkninger. Jeg vet jo at jeg ikke er alene om å respondere slik på psykofarmaka.

Jeg har dessverre opplevd at min behandlende psykiater er blitt provosert av at jeg har så god effekt av kostomlegging, og at jeg ser ut til å fungere langt bedre på dette enn på medisiner.

Undrer meg på hvorfor det er så vanskelig for dere som har så mye kompetanse å glede dere over resultatet - selv når det oppstår som en direkte konsekvens av at en pasient har motsatt seg deres faglige anbefaling?

Er ikke målet å bli frisk - uansett hvordan man kommer dit?

[ebbamor]

Okey, da er vi fullstendig uenige. Om det meste. Greit nok det.

Uenighet er helt greit for meg. Men uansett hva andre måtte "mene", har jeg fått god effekt av kostomlegging. Da kan det godt hende at andre kan få samme gode opplevelse. Skal jeg la være å si noe?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar. Det var vel som forventet. Jeg er ikke enig med deg, men jeg er jo bare psyk, og ikke psykiater. Men hvem av oss har størst kompetanse på min lidelse, tro? Du har som psykiater, heller ikke alle svarene. Og så vidt jeg vet, var det høyt utdannede mennesker som foretok lobotomi?

Medisinene jeg fikk, var gift for meg. Gjennom fem måneders prøving og feiling på lukket avdeling, var det ingenting som virket. Og jeg hadde fryktelige bivirkninger. Jeg vet jo at jeg ikke er alene om å respondere slik på psykofarmaka.

Jeg har dessverre opplevd at min behandlende psykiater er blitt provosert av at jeg har så god effekt av kostomlegging, og at jeg ser ut til å fungere langt bedre på dette enn på medisiner.

Undrer meg på hvorfor det er så vanskelig for dere som har så mye kompetanse å glede dere over resultatet - selv når det oppstår som en direkte konsekvens av at en pasient har motsatt seg deres faglige anbefaling?

Er ikke målet å bli frisk - uansett hvordan man kommer dit?

Jeg gleder meg på dine vegne.

Jeg kjenner ikke en eneste biologisk orientert psykiater som ikke ville gitt andre typer behandling fremfor medisiner om de var like virksomme.

Forøvrig bruker avdelingen svært mye tid på kostholdsveiledning til pasientene.

Alle pasienter på vår psykosepost er med i et 6 uker langt kursopplegg - "Et sunnere liv".