"Var det planlagt?"

[Åsemor]

"Er han/hun SNILL da? (Nei, egentlig er den tre uker gamle babyen min OND...?)"

Uttrykket snille babyer er på ti på topp av beint ut sagt infernalsk dumme ting å si.

Jeg gruer meg allerede til melkeproduksjonen, for med mine allergier så bør jeg så absolutt få til fullamming ganske så lenge. Og hva om jeg ikke får til det?

Det er for galt at det skal være flaut å ikke få til ammingen.

Til spørsmålet om "snill" har jeg i perioder svart "nei, egentlig ikke" med slett mine og bare fortsatt å prate om noe annet.

Med "snill" så mener de nok om hun spiser, sover, gråter lite osv, og i perioder hvor hun ikke har spist eller sovet, og stort sett bare skreket, så er hun vel ikke "snill" da?

Har forresten spurt andre i ettertid om deres barn er SNILLE, men prøver å bite det i meg.

[muriel]

Gode svar som stopper kjeften på den nysgjerrige:

"Var det planlagt?" - Nei, det skjedde i brytfylla, men nå som h*n alt er her, så...

"Er han snill?" - Nei, han er en SKIKKELIG ond jævel, gitt!

[Gjest MinimizeMe]

Ja, det overrasker meg hele tiden hvor lite folk tenker seg om. Mange spør og kommenterer absolutt alt, de kjenner ingen grenser. Prøv å ikke bry deg.

[Klara Q]

Heldigvis ingen som har spurt meg om det. De nærmeste vennene mine visste at vi hadde kastet pillene, og familien har vel antatt at vi visste hva vi holdt på med ;-)

Tror jeg hadde blitt ganske paff om noen spurte, ja! Det er det da ingen som har noe med!

[Klara Q]

Til spørsmålet om "snill" har jeg i perioder svart "nei, egentlig ikke" med slett mine og bare fortsatt å prate om noe annet.

Med "snill" så mener de nok om hun spiser, sover, gråter lite osv, og i perioder hvor hun ikke har spist eller sovet, og stort sett bare skreket, så er hun vel ikke "snill" da?

Har forresten spurt andre i ettertid om deres barn er SNILLE, men prøver å bite det i meg.

Ja, jeg tok meg selv i det for bare en uke eller to siden. Fikk omformulert meg fort som f...!

[Gjest Starling]

Det er et spørsmål som er langt over kanten, rett og slett.

Vi fikk ikke akkurat det spørsmålet, vi da, men vi var såpass "gamle" da vi giftet oss at folk synes de kunne tillate seg å spørre om vi ikke snart skulle ha barn. Det tok nemlig litt tid fra bryllupet til graviditeten var et faktum.

Anyway, jeg ble såpass lei av spørsmålet - som også var litt sårt i og med at det ikke klaffet - at jeg til slutt svarte: "Joda, vi puler og puler, vi, men det virker som vi ikke helt har taket på det. Har du noen gode stillinger å anbefale?".

Da ble det faktisk stilt.

Hehe, den tror jeg at jeg adopterer. Har nemlig fått noen slike spørsmål selv, og det er ikke alltid like lett å komme på noen gode svar. Får lyst til å skrike til dem "Det er da faen meg ikke din business!". Hm hm.

[Gjest mirakel*2]

sant det er helt utrolig?! Jeg pleide å få det spørsmålet med førstemann. Nå har jeg ikke fått det for folk forventer vel at en får minst en unge til når en først har fått en.

Folk har ingenting med det å gjøre!

[Gjest mirakel*2]

Må bare svare enda en gang.

Ammer du? Har du nok melk?

Har du hatt store blødende sår på brystvortene eller?

Måtte du sy mye? Revna du?

Var det vondt å føde?

Er han/hun SNILL da? (Nei, egentlig er den tre uker gamle babyen min OND...?)

Det hjelper seg nok ikke etter ungen er ute heller serru. Alle disse spørsmålene har jeg faktisk fått av både fremmede og meget perifere venner.

fy hvor lei jeg var av folk som spurte om jeg hadde nok melk. Hadde aldri funnet på å spørre noen om noe sånt.

[tonie]

Det er et altfor nærgående spørsmål å stille. Ufint, synes jeg, men jeg antar at det er for å føle seg fram før man sier noe mer.

Jeg har opplevd å tråkke rett inn på et minefelt ved å komme med en kommentar som "næmmen så morsomt da" når bekjente har meldt at de er gravide. Buhuuu! Det er _ikke_ morsomt! En annen gang nøyde jeg meg med å smile og gratulere, men da holdt dama på å fly på meg, for det var en meget upassende ting å si. Sånt skulle man minsann vente med til barnet var født.

Uff, jeg blir nervøs av gravide damer, jeg. Hva faen er trygt å si, egentlig? Alt er galt eller teit, virker det som. Du er selvsagt ikke sånn da, det er de andre jeg snakker om;-)

Nå når jeg er blitt gammel og klok har jeg sluttet å si noe som helst før jeg må. Jeg later som jeg ikke ser magen selv om hun åpenbart er i åttende måned eller noe;-)

[Melissa]

hmmm, så vanvittig hårsåre gravide er da!! Er ihvertfall det vi får vite på adopsjonsforumet hver gang noen reagerer på spørsmål de har fått ;-)

Seriøst - for min del gjør det ikke noe om de spør meg om det er planlagt, om jeg ammer, hvordan fødselen gikk ++. Ihvertfall så lenge de godtar at jeg svarer på det jeg vil svare på :-). Er av den nyskjerrige typen selv og forstår godt at folk lurer på ting!

[Melissa]

JEG synes det er litt på kanten mht hva man skal spørre om. Men så er jeg en av disse forferdelig hårsåre adoptivmødrene også da, så jeg har vel strengt tatt ikke talerett ;o) Men jeg fikk bare et fryktelig behov for å svare på dette innlegget, da det spørsmålet du har fått på mange måter er motstykket til en del av de spørsmålene vi adoptivforeldre får (og gjerne mens våre barn står og hører på...) - litt for personlig og veldig vanskelig å svare på, uten å virke "hårsår" eller frekk...

Hva man svarer på sånn? Føler man for å være frekk så svarer man at "det har vel du strengt tatt ikke noe med"... Men er man i det høfflige hjørnet så smiler man bare søtt og snakker det bort.

Og så trekker jeg meg stille og rolig ut av denne tråden igjen...

he-he, så ikke innlegget ditt før nå ;-)

God 17 mai *klem*

[cecily]

hmmm, så vanvittig hårsåre gravide er da!! Er ihvertfall det vi får vite på adopsjonsforumet hver gang noen reagerer på spørsmål de har fått ;-)

Seriøst - for min del gjør det ikke noe om de spør meg om det er planlagt, om jeg ammer, hvordan fødselen gikk ++. Ihvertfall så lenge de godtar at jeg svarer på det jeg vil svare på :-). Er av den nyskjerrige typen selv og forstår godt at folk lurer på ting!

Hehe, jeg er fryktelig hårsår ;-)

De må gjerne spørre, men de bør da tenke seg til at jeg vil oppfatte spørsmålet som vel personlig. Det vanskelige er å finne et svar som jeg føler meg komfortabel med og som hindrer mer utspørring.

[snø]

he-he, så ikke innlegget ditt før nå ;-)

God 17 mai *klem*

Hihihi, vi var flere med samme tanke ;-)

Men du, kan du sende meg en mail. Tenkte jeg skulle invitere deg til bloggen min, men jeg kan ikke se at jeg har mailadressen din??

Og god 17. mai til deg og dine 2,5 barn også! Det ser ut som om vi har termin sånn ca samtidig denne gangen ;-)

[laban]

Gravide mager er allemannseie - dessverre.

Vi har stort sett blitt spart for spørsmål om det var planlagt begge gangene, enda førstemann strengt tatt ikke var det (kalkulert risiko...).

Men å få en, og så ikke få en til innen de foreskrevne fire.fem årene, det er fyfy det. For ikke å snakke om når man faktisk får en til lenge etterpå - da må det jo bli to enebarn. Som om Lillevill noensinne kommer til å føle seg som et enebarn i dette huset.

Det mest tankeløse spørsmålet jeg har fått denne gangen kom fra jordmoren jeg går til kontroll hos. Hun spurte om det var samme faren til begge to. Jeg svarte noe sånt som at 'jadda, det går faktisk ann å ha samme far selv om det er lenge mellom'. Litt lett rødming fra jordmora da gitt...

Jeg ble spurt på helsestasjonen (jeg gikk ikke der til svangerskapskontroll) om minstemann var prøverørsbarn - ikke da han var nyfødt, men noen måneder senere.

Jeg har en sterk mistanke om at det også hadde noe med aldersforskjellen å gjøre. Men egentlig vet jeg ikke hvorfor i all verden hun lurte på akkurat det.

Siden minsten likner sånn på faren sin, mens storesøsteren ikke likner noen av oss, regner jeg med at folk ofte tror hun er noe jeg har "fra før". De skulle bare visst hvor kjedelig familieforholdet vårt er...

[Melissa]

Hihihi, vi var flere med samme tanke ;-)

Men du, kan du sende meg en mail. Tenkte jeg skulle invitere deg til bloggen min, men jeg kan ikke se at jeg har mailadressen din??

Og god 17. mai til deg og dine 2,5 barn også! Det ser ut som om vi har termin sånn ca samtidig denne gangen ;-)

mail sendes med det samme :-). Gleder meg masse til å høre mer fra dere - du har mobilnummeret, ikke sant?

Klem

[Gjest Mom33]

Hehe, den tror jeg at jeg adopterer. Har nemlig fått noen slike spørsmål selv, og det er ikke alltid like lett å komme på noen gode svar. Får lyst til å skrike til dem "Det er da faen meg ikke din business!". Hm hm.

Vel, det stopper kjeften på alle - fra gamle tante Olga til barndomsvenninne Mari. Garantert.

Jeg fatter bare ikke hvorfor folk spør om sånt? Det er i kategorien "Er det din mann som er faren?"

[jubalong70]

Ja, det er et ganske vanlig spørsmål. Men jeg tror ikke at folk spør for å være frekke, men fordi de fleste som spør er mødre selv og synes alt som har med graviditet og fødsel er spennende.

[Gjest fridalida]

Jeg synes det er et helt greit spørsmål - ofte er det humoristisk ment, også.

Har aldri plaget meg å få spørsmålet, men jeg stiller det ikke til folk, bortsett fra til noen få utvalgte.

[carma]

Jeg synes det er et helt greit spørsmål - ofte er det humoristisk ment, også.

Har aldri plaget meg å få spørsmålet, men jeg stiller det ikke til folk, bortsett fra til noen få utvalgte.

"Jeg synes det er et helt greit spørsmål - ofte er det humoristisk ment, også."

Hva i all verden er det som er humoristisk med et slikt spørsmål når man ikke vet hva slags svar man vil få?

[cecily]

Ja, det er et ganske vanlig spørsmål. Men jeg tror ikke at folk spør for å være frekke, men fordi de fleste som spør er mødre selv og synes alt som har med graviditet og fødsel er spennende.

De som har spurt har ikke vært mødre. Jeg tror ikke de spør for å være frekke, men jeg har likevel ikke lyst til å måtte svare på det spørsmålet. Og jeg syns faktisk at folk burde innse at det er et veldig privat spørsmål.