Hvordan leve med en som har bl.a borderline

[Lupus28]

Er vel ganske vansklig å beskrive min situasjon her, men jeg gjør et forsøk.

Traff en fyr i våres, og begge fallt for hverandre. Ble ikke snakk om noen forelskelse, men mer elske..om dere skjønner forskjellen. Vi kalte oss forlovede, selv om vi ikke hadde ringer enda.Han fortalte at han hadde og hadde hatt noen problemer, bl.a rusmisbruk (hasj, amfetamin, piller av ymse slag)..men at han var rusfri, og rein. Han hadde hatt et selvmordsforsøk, hvorav han ble funnet i tide, selv om han var klinisk død da han kom fram på sykehuset.

Jeg skulle tilbringe sommeren utenlands, da dette var planlagt føre jeg traff han..og det var helt i orden. To uker føre jeg reiste (slutten av Mai) merket jeg en liten forskjell i hans væremåte..og når jeg så hadde reist...så slo alt sammen ut i full blomst. Han sa senere at han trudde han var friskere enn det han var.. Jeg veit med sikkerhet at han har borderline, panikk angst, paranoia og mest sannsynlig Schizotyp personlighetsforstyrrelse. Han måtte gå til psykolog to ganger i uka, ble suicidal igjen..og dette fordi han fikk følelser for meg -og jeg for han. Jeg rev ned den muren han hadde satt opp, og som fungerte til det livet han levde føre han traff meg.. Når jeg var borte, så ble vi enige om at vi skulle se an til høsten..han håpet han ble bedre til da. Han har begynt med "selvmedisinering" igjen, hasj, og han knasker sovepiller som godteri. Amfetamin i tillegg (og så skjønner han ikke hvorfor han går våken i 3 dager uten å få sove). Jeg har hele tida mens jeg var borte latt han bestemme hvor mye kontakt han orker, og ikke sendt meldinger\ringt med mindre han ønsket det. Jeg har prøvd så godt jeg kan å være en støtte og en hjelp.

Nå har han kutta all kontakt, svarer ikke tlf, eller lignende. Han rett og slett kan ikke ha noe forhold da han ikke takler det...

Jeg for min del, er fra meg av bekymring, jeg elsker han..og veit ikke helt hvordan jeg skal takle dette. Jeg har fått søvnproblemer, og jeg har problemer med temperamentet, er deprimert i tillegg. Jeg aner jo ikke om han er lagt inn, eller om han har tatt selvmord, eller om han lever..

Det endte med at jeg måtte reise hjem, og bor nå hos venner siden jeg ikke har noen leilighet. Han veit ikke jeg er hjemme, og jeg har vurdert å oppsøke han..men aner ikke hvor lurt det er.

Er det noen der ute som har noen inspill, erfaringer eller tpis å dele med seg?

Burde jeg oppsøke psykolog? Føler jeg ikke har kontroll lenger...

[Gjest lykke til!]

Dette er en en jobb for proffer, dette er ikke noe du skal hjelpe til med.

Du høres ut som et rimelig oppegående og snillt menneske. Finn deg en annen!

[cathlin]

Har du hatt lignende forhold tidligere? Dette høres ut som et destruktivt forhold for deg, selv om du elsker han. Han har ansvar for livet han lever. Ja, kanskje du skal oppsøke psykolog?

[Lupus28]

Har du hatt lignende forhold tidligere? Dette høres ut som et destruktivt forhold for deg, selv om du elsker han. Han har ansvar for livet han lever. Ja, kanskje du skal oppsøke psykolog?

Nei, har absolutt ikke noe erfaring med psykoser, og sinnslidelser og lignende...hverken i eller utenfor forhold..ei heller destruktive forhold fra før. Har forøvrig aldri følt sånn for noen heller. Er det foresten mulighet å bli "frisk" av sånne diagnoser?

[cathlin]

Nei, har absolutt ikke noe erfaring med psykoser, og sinnslidelser og lignende...hverken i eller utenfor forhold..ei heller destruktive forhold fra før. Har forøvrig aldri følt sånn for noen heller. Er det foresten mulighet å bli "frisk" av sånne diagnoser?

Vet bare at det er verre når man har dobbeltdiagnose, rus og psykisk lidelse. Kanskje jeg ville satset på stabil forran frisk og det kan ta fryktelig lang tid.