Fødselshypnose - smertefri fødsel/NHD

[Gjest Livreddforåføde]

Jeg er gravid og har fødselsangst. Kommer antakelig pga seksuelle overgrep i ungdommen. Har også vaginisme/skjedekramper. Ventet i mange år før jeg torde å bli gravid pga angsten. Tørte det til slutt, men angsten blusset vanvittig opp igjen. Har søkt om selvbestemt keisersnitt, men fått avslag. Har gått til flere samtaler hos jordmor som er ekspert på fødselsangst, uten at det har hjulpet.

Ser nå at det er en psykoterapeut som arrangerer kurs i fødselshypnose som lover smertefri fødsel. Vil det ha noe for seg, eller er det bare en fin måte å lure penger av folk på. Begynner å bli desperat her, fødselen nærmer seg, og lurer på om det eneste alternativet er å selge huset og reise til USA noen måneder, der de ikke er så restriktive med selvvalgt keisersnitt.

[Gjest Snorkefrøkenen]

Et keisersnitt er en alvorlig operasjon. Det tar lang tid å komme seg. Det kan oppstå komplikasjoner med det store snittet i buken. Man er også bedøvet når barnet kommer og går glipp av de første øyeblikk.

Etter en vanlig fødsel leger kroppen seg fort. I gamle dager var kvinnene på benene etter få timer. I våre dager finnes mange smertedempende midler og metoder.

Kjenner du til Epidural?

Ja, jeg vil absolutt råde deg til å gå på kurs. Du har mye å vinne.

Selv var jeg første gang så redd at bena mine skalv. Idag gruer jeg mer for tannlegen.

Lykke til!

[Gjest aldri mer]

Et keisersnitt er en alvorlig operasjon. Det tar lang tid å komme seg. Det kan oppstå komplikasjoner med det store snittet i buken. Man er også bedøvet når barnet kommer og går glipp av de første øyeblikk.

Etter en vanlig fødsel leger kroppen seg fort. I gamle dager var kvinnene på benene etter få timer. I våre dager finnes mange smertedempende midler og metoder.

Kjenner du til Epidural?

Ja, jeg vil absolutt råde deg til å gå på kurs. Du har mye å vinne.

Selv var jeg første gang så redd at bena mine skalv. Idag gruer jeg mer for tannlegen.

Lykke til!

Det der er en sannhet med svært store modifikasjoner.

Selv sliter jeg fortsatt etter ni år med de skadene jeg ble påført under en vaginal fødsel. Jeg var vel nesten sydd med flere sting enn om jeg hadde født med keisersnitt.

Jeg levde med konstante smerter i 2 år etterpå.

Et problem man støter på med komplikasjoner etter vaginal fødsel er at helsevesnet ikke vil vedstå seg at noe som helst kan være galt. Alt har jo vært så naturlig at det kan da ikke være noen problemer.

De først 4 ukene sov jeg nesten ikke i det hele tatt pga intense smerter, men ble nektet all smertelindring og skjelt ut når jeg tok det opp. (Barnet var rolig og sov godt.)

Jeg vil aldri få den samme gleden av sexlivet som jeg en gang hadde.

En vaginal fødsel går heldigvis som regel bra. Men når det ikke gjør det, er du helt alene.

[Gjest aldri mer]

Den hypnosen høres ikke ut som mye å satse på.

Er det mulig at sykehuset du sokner til har en alt for overformynderisk holdning til deg og ikke tar deg på alvor? Da kan faren være stor for umyndiggjøring også under fødselen.

Noe av det verste i den situasjonen du er i, er vel umyndiggjøring og at andre helt og holdent skal bestemme over din kropp.

Det at de har sendt deg til en jordmor som er ekspert på fødselsangst betyr at de har svært høy prestisje i at du skal føde vaginalt. Men de vil bruke en fantastisk omskrivelse av tvangen de utøver.

Har du prøvd å ta med faren til barnet og få han til å snakke fornuft med dem? Har du forsøkt å anke avgjørelsen?

Jeg ville uansett ikke født på et sykehus som behandlet meg med så liten forståelse og respekt. Sats på et annet sykehus eller hjemmefødsel.

Ved hjemmefødsel får du en kjent jordmor som du føler deg trygg på og du er i kjente omgivelser. Du slipper alt det tilfeldige og folk som kommer og går som du kan oppleve på et sykehus.

Det kan gått hende du får innvilget keisersnitt på flekken på et annet sykehus.

Om du må føde vaginalt vil jeg si at smertene ikke er så ille som man kunne tro. Toppene er selvfølgelig tøffe, men det er kortvarig. Man vet hele tiden at det snart går over.

mvh

[hidi]

Du burde blitt tilbudt keisersnitt!

Jeg har født to og hadde ett haste-keisersnitt. Jeg hadde ikke særlig vondt etter keisersnittet, men all operasjon innebærer jo en viss risiko.

Synes ikke du skal gi deg. Fortsett og mas, vis ekte redsel før vaginal fødsel. Skjønner ikke hvorfor de nekter deg?

Håper inderlig at de gir etter.

Ønsker deg masse lykke til. Varme tanker òg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hypnose i smertebehandling er ikke humbug. Det kan godt være et meget seriøst og godt tilbud.

Be om referanser. Jordmødrene der hypnotisøren har praktisert, må kunne si noe om erfaringene.

[gullfisk]

Et keisersnitt er en alvorlig operasjon. Det tar lang tid å komme seg. Det kan oppstå komplikasjoner med det store snittet i buken. Man er også bedøvet når barnet kommer og går glipp av de første øyeblikk.

Etter en vanlig fødsel leger kroppen seg fort. I gamle dager var kvinnene på benene etter få timer. I våre dager finnes mange smertedempende midler og metoder.

Kjenner du til Epidural?

Ja, jeg vil absolutt råde deg til å gå på kurs. Du har mye å vinne.

Selv var jeg første gang så redd at bena mine skalv. Idag gruer jeg mer for tannlegen.

Lykke til!

I "gamle dager" lå kvinnene på sykehus i ukevis etter en fødsel, med husmorvikar hjemme, og før det kom barselskvinner på besøk til fødsel og tok over vask, matlaging og annet ens moren lå "på stas" noen uker. Det er i dag man på død og liv skal være på beina samme dag.

[mil1365380270]

Et keisersnitt er en alvorlig operasjon. Det tar lang tid å komme seg. Det kan oppstå komplikasjoner med det store snittet i buken. Man er også bedøvet når barnet kommer og går glipp av de første øyeblikk.

Etter en vanlig fødsel leger kroppen seg fort. I gamle dager var kvinnene på benene etter få timer. I våre dager finnes mange smertedempende midler og metoder.

Kjenner du til Epidural?

Ja, jeg vil absolutt råde deg til å gå på kurs. Du har mye å vinne.

Selv var jeg første gang så redd at bena mine skalv. Idag gruer jeg mer for tannlegen.

Lykke til!

I gamle dager var kvinnene slett ikke oppe og gikk etter få timer! Gammel tverrkulturell skikk er at barselkvinnen skal hvile og spise godt i mange dager (40 dager i Norge), og passes godt på.

Urenhet og onde onder er religiøse grunner brukt for at kvinnen må holdes i ro. Jeg er overbevist om at dette er for at mannen skal holde seg borte, og kvinnen skal få slappe av og spise ;-)

I Norge og andre industrialiserte land har vi gått bort fra dette, dytter mødre opp av senga og overlater de til seg selv.

Hvis du vil lære litt mer om dette kan du lese her :

http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2003/3553-6.pdf

[Gemini]

I gamle dager var kvinnene slett ikke oppe og gikk etter få timer! Gammel tverrkulturell skikk er at barselkvinnen skal hvile og spise godt i mange dager (40 dager i Norge), og passes godt på.

Urenhet og onde onder er religiøse grunner brukt for at kvinnen må holdes i ro. Jeg er overbevist om at dette er for at mannen skal holde seg borte, og kvinnen skal få slappe av og spise ;-)

I Norge og andre industrialiserte land har vi gått bort fra dette, dytter mødre opp av senga og overlater de til seg selv.

Hvis du vil lære litt mer om dette kan du lese her :

http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2003/3553-6.pdf

Jeg har nylig vært i Hellas, og ei jeg kjenner der hadde nettopp blitt mamma. Hun fikk ikke lov å gå ut av huset på 40 dager iflg. tradisjon, som ble håndhevet av mor, svigermor, bestemor og tante... Hun fikk ta i mot besøk da, og hun trosset tradisjon og gikk ut en liten tur en dag (pluss at hun vannet litt i hagen...), mens babyen ble passet av en venninne. Da fikk hun masse negative tilbakemeldinger fra de som observerte henne ute. Hun turte ikke ta med babyen ut da, i tilfelle noe skulle tilstøte den (som hun selv sa, hvis babyen fx ble syk, som den sikkert ville blitt uansett, så hadde "alle" sagt det var hennes skyld, hun hadde tatt med barnet ut).

For henne var det ingen avslapping å "få lov" å være inne døgnet rundt i 40 dager. Men hva gjør man, når man har innrettet seg slik at man er ganske avhengig av familien, og bor tett på hverandre...

[mil1365380270]

Jeg har nylig vært i Hellas, og ei jeg kjenner der hadde nettopp blitt mamma. Hun fikk ikke lov å gå ut av huset på 40 dager iflg. tradisjon, som ble håndhevet av mor, svigermor, bestemor og tante... Hun fikk ta i mot besøk da, og hun trosset tradisjon og gikk ut en liten tur en dag (pluss at hun vannet litt i hagen...), mens babyen ble passet av en venninne. Da fikk hun masse negative tilbakemeldinger fra de som observerte henne ute. Hun turte ikke ta med babyen ut da, i tilfelle noe skulle tilstøte den (som hun selv sa, hvis babyen fx ble syk, som den sikkert ville blitt uansett, så hadde "alle" sagt det var hennes skyld, hun hadde tatt med barnet ut).

For henne var det ingen avslapping å "få lov" å være inne døgnet rundt i 40 dager. Men hva gjør man, når man har innrettet seg slik at man er ganske avhengig av familien, og bor tett på hverandre...

He-he, ja det kan sikkert føles feil hvis man overdriver den andre veien også. Men mulig det ikke er så dumt å lade opp litt til hverdagens ståk med våkenetter og tilhørende tar over livet ditt? ;-)

[Gemini]

He-he, ja det kan sikkert føles feil hvis man overdriver den andre veien også. Men mulig det ikke er så dumt å lade opp litt til hverdagens ståk med våkenetter og tilhørende tar over livet ditt? ;-)

Når det er 35°C i skyggen, så vil du nok ofte føle at det er bedre å kunne gå en tur, enn å på død og liv måtte sitte inne i en trang leilighet...

Men men, nå er 40-dagers-perioden hennes over, så hun endelig kan ta med babyen ut. :-)

[mil1365380270]

Når det er 35°C i skyggen, så vil du nok ofte føle at det er bedre å kunne gå en tur, enn å på død og liv måtte sitte inne i en trang leilighet...

Men men, nå er 40-dagers-perioden hennes over, så hun endelig kan ta med babyen ut. :-)

Er det forventet at hun er hjemme, eller finnes det dagmamma/barnehage? By/på landet? Hva med permisjonsrettigheter/fødselspenger?

[Gemini]

Er det forventet at hun er hjemme, eller finnes det dagmamma/barnehage? By/på landet? Hva med permisjonsrettigheter/fødselspenger?

Hun er selvstendig næringsdrivende, driver et lite hotell, så hun har nok ikke så gode rettigheter.

Men ellers er jeg jammen ikke helt sikker. Jeg kjenner flere kvinner som er i arbeid, men ingen av de har barn i barnehage, alle passes av bestemødre eller andre slektninger. På Lesvos i fjor så jeg forresten en barnehage, når jeg tenker meg om.

Disse stedene er i landsby eller på landet, ikke byer. Chios - der jeg var - har en by på ca 25.000 innbyggere, men jeg kjenner ikke folk som bor i byen, bare i distriktet utenfor.

Pinlig nok så kjenner jeg ikke til hvilke permisjonsregler eller økonomiske støtteordninger som finnes for kvinner (eller andre). Vet bare at mye av det vi tar for gitt når det gjelder trygdeytelser ikke er en selvfølge. Bl.a. må funksjonshemmede dessverre ofte tigge eller være gateselgere etc. for å livnære seg.

[nhd]

Hun er selvstendig næringsdrivende, driver et lite hotell, så hun har nok ikke så gode rettigheter.

Men ellers er jeg jammen ikke helt sikker. Jeg kjenner flere kvinner som er i arbeid, men ingen av de har barn i barnehage, alle passes av bestemødre eller andre slektninger. På Lesvos i fjor så jeg forresten en barnehage, når jeg tenker meg om.

Disse stedene er i landsby eller på landet, ikke byer. Chios - der jeg var - har en by på ca 25.000 innbyggere, men jeg kjenner ikke folk som bor i byen, bare i distriktet utenfor.

Pinlig nok så kjenner jeg ikke til hvilke permisjonsregler eller økonomiske støtteordninger som finnes for kvinner (eller andre). Vet bare at mye av det vi tar for gitt når det gjelder trygdeytelser ikke er en selvfølge. Bl.a. må funksjonshemmede dessverre ofte tigge eller være gateselgere etc. for å livnære seg.

Er vi fortsatt på samme tema, eller burde en starte en ny tråd?

[mil1365380270]

Hun er selvstendig næringsdrivende, driver et lite hotell, så hun har nok ikke så gode rettigheter.

Men ellers er jeg jammen ikke helt sikker. Jeg kjenner flere kvinner som er i arbeid, men ingen av de har barn i barnehage, alle passes av bestemødre eller andre slektninger. På Lesvos i fjor så jeg forresten en barnehage, når jeg tenker meg om.

Disse stedene er i landsby eller på landet, ikke byer. Chios - der jeg var - har en by på ca 25.000 innbyggere, men jeg kjenner ikke folk som bor i byen, bare i distriktet utenfor.

Pinlig nok så kjenner jeg ikke til hvilke permisjonsregler eller økonomiske støtteordninger som finnes for kvinner (eller andre). Vet bare at mye av det vi tar for gitt når det gjelder trygdeytelser ikke er en selvfølge. Bl.a. må funksjonshemmede dessverre ofte tigge eller være gateselgere etc. for å livnære seg.

Har aldri sett en barnehage. Men ungene er jo ikke med på jobben. Er vel hos bestemor eller noe da... Kanskje mange som jobber med turister om sommeren, og er hjemme resten.

[Gemini]

Har aldri sett en barnehage. Men ungene er jo ikke med på jobben. Er vel hos bestemor eller noe da... Kanskje mange som jobber med turister om sommeren, og er hjemme resten.

Av de jeg kjenner, så er det ei som har med barna på jobb, i alle fall deler av tiden. Hun driver minimarked, og har et par rom bak butikken, der barna kan være hvis de ikke er i butikken og "hjelper til".

Ei annen har barna hos svigermor.

Men nå kjenner jeg ikke så mange med små barn, så hvordan andre innretter seg er jeg ikke sikker på, men erfaringsmessig så hjelper familiemedlemmer hverandre, og da er jo ofte bestemødre de første som stiller opp som barnepassere. Så også en mann som passet nevøen sin, men nevøen var ca 7-9 år da, ikke i førskolealder. I og med at turismen ikke er så omfattende på Chios, så er nok dette kanskje et mer omfattende problem andre steder.

Men som sagt, så så jeg en barnehage på Lesvos i fjor, så helt ukjent er ikke barnehager i Hellas, selv om de ikke er like utbredt som her hos oss.

Du kan evt. lese litt mer om barnehager (og skoler) mm. her: http://www.elgreko.net/hellas/generelt/page/skole.htm

[mil1365380270]

Av de jeg kjenner, så er det ei som har med barna på jobb, i alle fall deler av tiden. Hun driver minimarked, og har et par rom bak butikken, der barna kan være hvis de ikke er i butikken og "hjelper til".

Ei annen har barna hos svigermor.

Men nå kjenner jeg ikke så mange med små barn, så hvordan andre innretter seg er jeg ikke sikker på, men erfaringsmessig så hjelper familiemedlemmer hverandre, og da er jo ofte bestemødre de første som stiller opp som barnepassere. Så også en mann som passet nevøen sin, men nevøen var ca 7-9 år da, ikke i førskolealder. I og med at turismen ikke er så omfattende på Chios, så er nok dette kanskje et mer omfattende problem andre steder.

Men som sagt, så så jeg en barnehage på Lesvos i fjor, så helt ukjent er ikke barnehager i Hellas, selv om de ikke er like utbredt som her hos oss.

Du kan evt. lese litt mer om barnehager (og skoler) mm. her: http://www.elgreko.net/hellas/generelt/page/skole.htm

Fin side, takk! :-)