Nå går det utfor...

[Gjest magtor]

Har bodd sammen med min mor i 2 år nå, men nå er det slutt. Jeg må flytte herifra. På onsdag skal jeg kjøpe meg et telt som hunden min og jeg kan bo i. Har sosial fobi som gjør at jeg ikke tør å finne meg en hybel. Jeg vil heller bo i telt enn å måtte forsøke å leie.

Grunnen til at jeg må flytte er fordi hun er redd for meg nå etter at sinnet mitt har gått utover inventaret sånn av og til i lengre tid. Det er komplisert, men jeg kan ikke bo her mer nå. Det har blitt verre etter at jeg sluttet med Cipralex. Det er lenge siden nå.

Er redd for at attføringen min skal forsvinne nå som jeg mister min faste bopel. Er redd for hvordan folk vil stirre på meg når jeg kommer med ryggsekk og hund for å handle mat. Har bestilt en slik hundelås slik at jeg kan låse hunden fast et stykke unna inngangen mens jeg handler.

Nå som jeg mister kontakten med min mor har jeg ingen igjen. Ingen familie og venner har jeg ikke hatt på mange år. Jeg elsker å løpe og det blir det slutt på nå også. Jeg må jo passe på ryggsekk og telt.

Hvis jeg mister attføringen så må jeg på sosialkontoret. Kanskje jeg ligger på døgnpost før jeg har kommet så langt. Jeg gleder meg ikke til det som måtte komme, men det skal bli godt å bli fri fra min mor... (ps. jeg har betalt leie som jeg skulle ha bodd på hybel).

[Hellbillie]

Det er jo en forferdelig klemme du har kommet i. Men du kan jo ikke bli boende i telt når vinteren kommer. Kan du ikke ringe bolikontoret i kommunen da? og forklare, evnt få din mor til å gjøre det. Det hadde hun sikkert gjort for deg. Noen må jo ta tak i det.

[Gjest Mirandolina]

Kan ikke noen hjelpe deg å skaffe hybel da?

Du kan jo ikke bo i telt...

Håper du oppsøker noen som kan hjelpe deg

[Orio]

Hvorfor har du slutte på cipralex?

Har du vurdert innleggelse? Be moren din hjelpe deg å ta kontakt med lege, få henne til å forklare situasjonen. Du kan jo ikke bo i telt, og når du er for plaget av angst til å lete etter hybel tenker jeg at du trenger mer behandling og tettere oppfølging.

Hva slags behandling/oppfølging får du?

[AnnaSara]

Du bør snarest ta kontakt med fastlegen din (eller en stedfortreder for denne...ettersom det er ferie).

Fortell hvordan du har det!! Du trenger hjelp veldig fort så syk som du er.

[Gjest magtor]

Du bør snarest ta kontakt med fastlegen din (eller en stedfortreder for denne...ettersom det er ferie).

Fortell hvordan du har det!! Du trenger hjelp veldig fort så syk som du er.

Hva skal jeg si til min fastlege da?

[Gjest magtor]

Hvorfor har du slutte på cipralex?

Har du vurdert innleggelse? Be moren din hjelpe deg å ta kontakt med lege, få henne til å forklare situasjonen. Du kan jo ikke bo i telt, og når du er for plaget av angst til å lete etter hybel tenker jeg at du trenger mer behandling og tettere oppfølging.

Hva slags behandling/oppfølging får du?

Jeg sluttet med Cipralex på egen hånd fordi jeg grublet så mye. Det var som å ha tannverk i hodet hele tiden. Det har ikke hjulpet så mye å slutte. Nå er det blitt verre fordi jeg er så redd hele tiden.

Jeg er 33 år og min mor kan ikke hjelpe meg fordi hun har ingen forståelse for psykisk sykdom. Har man det er man svak og det er ikke noe som skal snakkes om.

[nattsvermeren1365380995]

Hva skal jeg si til min fastlege da?

til din fastlege kan du fortelle det du har skrevet her;hvordan situasjonen din er.

[Gjest magtor]

til din fastlege kan du fortelle det du har skrevet her;hvordan situasjonen din er.

Fortelle fastlegen det? Er min situasjon slik at jeg har rett på hjelp?

[nattsvermeren1365380995]

Fortelle fastlegen det? Er min situasjon slik at jeg har rett på hjelp?

ja,så klart! fastlegen din finner nok en løsning.han kan kontakte de rette instanser så du får hjelp med boplass i tillegg til medisinsk/psykologisk hjelp.(kommunen har til enhver tid ledige leiligheter til bruk til folk i krise,også.kanskje du kunne takle å bo en plass med ikke altfor mange naboer?)får du medisiner mot angsten din?

[nattsvermeren1365380995]

Fortelle fastlegen det? Er min situasjon slik at jeg har rett på hjelp?

unnskyld,jeg leste ikke så nøye.du hadde sluttet med medisiner,sa du.da bør du snarest snakke med legen din og få satt i gang med medisinering.

[Gjest magtor]

ja,så klart! fastlegen din finner nok en løsning.han kan kontakte de rette instanser så du får hjelp med boplass i tillegg til medisinsk/psykologisk hjelp.(kommunen har til enhver tid ledige leiligheter til bruk til folk i krise,også.kanskje du kunne takle å bo en plass med ikke altfor mange naboer?)får du medisiner mot angsten din?

Takk for tilbakemeldingen. Min fastlege er i Vest-Agder, mens jeg bor i Aust-Agder. Kanskje han kunne ha hjulpet meg med en plass i Vest-Agder da jeg er svært knyttet til plassen jeg vokste opp på. Bodd her i Aust-Agder i 2 år. Sosialkontoret i Vest kunne ikke hjelpe meg med en kommunal leilighet i Kristiansand. Kanskje fastlegen kan hvis det er viktig for min helse? Jeg fikk buspar en periode for lenge siden. Ellers har jeg kun fått Cipralex.

[nattsvermeren1365380995]

Fortelle fastlegen det? Er min situasjon slik at jeg har rett på hjelp?

hvis du har det skikkelig ille,er det en mulighet å be om å bli innlagt,også-til du har kommet deg.det tar vanligvis en tid før medisiner begynner å virke-jeg vet ikke ang.din medisin,men det kan legen svare på. trist at din mor ikke har forståelse for psykisk sykdom. ettersom du selv sier at det gikk nedover etter du sluttet med medisinene,håper jeg at du begynner med med. igjen. angående å få time til legen din,ringer du og ber om å få en krisetime,så får du time på dagen(legene har bestandig et par ledige timer,pr dag-som er satt av til de som trenger hjelp fort.lykke til:)

[nattsvermeren1365380995]

Takk for tilbakemeldingen. Min fastlege er i Vest-Agder, mens jeg bor i Aust-Agder. Kanskje han kunne ha hjulpet meg med en plass i Vest-Agder da jeg er svært knyttet til plassen jeg vokste opp på. Bodd her i Aust-Agder i 2 år. Sosialkontoret i Vest kunne ikke hjelpe meg med en kommunal leilighet i Kristiansand. Kanskje fastlegen kan hvis det er viktig for min helse? Jeg fikk buspar en periode for lenge siden. Ellers har jeg kun fått Cipralex.

hørtes positivt ut å flytte til den plassen du er knyttet til.sosialkontoret har lett for å si at de ikke kan hjelpe,da det sikkert er for mange som spør om hjelp.men det er kommunen.ikke sosialkontoret-som har kommunale leiligheter-iallefall i min kommune.hvis du får fastlegen til å kontakte kommunen og legge fram din sak,er jeg sikker på at du får boplass.

[avtrykk]

Det går sikkert greit å bo i telt i disse fine sommerdagene - men hva når høsten kommer, for ikke å snakke om vinteren.

Hvilken type attføring er du på? Jeg regner med at det er yrkesrettet. Jeg ser ikke noe grunn til at du skal miste denne. (Men jeg vet at både trygd, og sosialytelser krever fast bopel.)

Var jeg deg ville jeg tatt kontakt med legen angående råd. Han kan muligens i samråd med andre innstanser finne egnet bolig til deg.

Håper det ordner seg for deg.

Ang. din mor, er det ofte at den eldre garde har en helt annen holdning til psykisk syke, enn vi yngre har. Det går litt på kunnskap og viten.

Det er nok lurt at du flytter hjemmefra. Det er ikke holdbart å bli boende hjemme, når en er voksen. Det kan kanskje hjelpe på sikt til at forholdet mellom deg og din mor blir bedre.

Lykke til

[nattsvermeren1365380995]

Takk for tilbakemeldingen. Min fastlege er i Vest-Agder, mens jeg bor i Aust-Agder. Kanskje han kunne ha hjulpet meg med en plass i Vest-Agder da jeg er svært knyttet til plassen jeg vokste opp på. Bodd her i Aust-Agder i 2 år. Sosialkontoret i Vest kunne ikke hjelpe meg med en kommunal leilighet i Kristiansand. Kanskje fastlegen kan hvis det er viktig for min helse? Jeg fikk buspar en periode for lenge siden. Ellers har jeg kun fått Cipralex.

hei,igjen! i tillegg til medisin vil jeg foreslå kognitiv terapi i forhold til angsten din.dette er noe du kan ta opp med behandler,hvis du går til psykolog.(boktips:livet er et usikkert prosjekt-av:ingvard wilhelmsen.forfatteren gir gode råd om hvordan vi kan endre tankevirksomhet som bla medfører angst.)

[Orio]

Jeg sluttet med Cipralex på egen hånd fordi jeg grublet så mye. Det var som å ha tannverk i hodet hele tiden. Det har ikke hjulpet så mye å slutte. Nå er det blitt verre fordi jeg er så redd hele tiden.

Jeg er 33 år og min mor kan ikke hjelpe meg fordi hun har ingen forståelse for psykisk sykdom. Har man det er man svak og det er ikke noe som skal snakkes om.

Hva med en innleggelse? Kanskje du trenger andre medisiner i tillegg/i stedet for cipramil.

At du er blitt verre etter at du sluttet med medisiner er jo et klart tegn på at du bør begynne igjen.

Selv om din mor ikke har forståelse for psykisk sykdom ønsker vel hun ikke at du skal bli boende i telt? Er det utelukket at hun kan hjelpe deg med å finne en annen bolig? Kanskje du skal be henne bli med deg til legen, og få vite litt om din sykdom samtidig som hun får mulighet til å dele sine bekymringer.

Når det gjelder attføring tror jeg det kan bli vanskelig hvis du ikke lenger har fast bopel.

[Gjest magtor]

Hva med en innleggelse? Kanskje du trenger andre medisiner i tillegg/i stedet for cipramil.

At du er blitt verre etter at du sluttet med medisiner er jo et klart tegn på at du bør begynne igjen.

Selv om din mor ikke har forståelse for psykisk sykdom ønsker vel hun ikke at du skal bli boende i telt? Er det utelukket at hun kan hjelpe deg med å finne en annen bolig? Kanskje du skal be henne bli med deg til legen, og få vite litt om din sykdom samtidig som hun får mulighet til å dele sine bekymringer.

Når det gjelder attføring tror jeg det kan bli vanskelig hvis du ikke lenger har fast bopel.

Min mor ønsker meg ut så fort som mulig. Dette fordi jeg har ødelagt ei dør som jeg sparket i sinne og hun er redd for meg. Jeg har aldri lagt ei hånd på henne og selv når jeg blir så sinna at jeg sparker inn ei dør så er det en grense jeg ikke krysser eller tenker på å krysse. Jeg skal be om en krisetime hos min lege på mandag. Håper han kan hjelpe meg med en evt. innleggelse. Takk for tilbakemeldinger og hjelp som har gitt meg håp. Jeg har fått selvmordtankene litt på avstand nå. Det er vondt å være helt alene oppmerksomheten jeg har fått her har hjulpet.

[Orio]

Min mor ønsker meg ut så fort som mulig. Dette fordi jeg har ødelagt ei dør som jeg sparket i sinne og hun er redd for meg. Jeg har aldri lagt ei hånd på henne og selv når jeg blir så sinna at jeg sparker inn ei dør så er det en grense jeg ikke krysser eller tenker på å krysse. Jeg skal be om en krisetime hos min lege på mandag. Håper han kan hjelpe meg med en evt. innleggelse. Takk for tilbakemeldinger og hjelp som har gitt meg håp. Jeg har fått selvmordtankene litt på avstand nå. Det er vondt å være helt alene oppmerksomheten jeg har fått her har hjulpet.

Lykke til i morgen. Håper du klarer å forklare legen hvordan du har det, og hvor fortvilet situasjonen din er nå. Kanskje du skal skrive ned noe av det du har skrevet her, og ta det med? Kanskje det kan være lurt å ta med moren din?

[Gjest magtor]

Hva med en innleggelse? Kanskje du trenger andre medisiner i tillegg/i stedet for cipramil.

At du er blitt verre etter at du sluttet med medisiner er jo et klart tegn på at du bør begynne igjen.

Selv om din mor ikke har forståelse for psykisk sykdom ønsker vel hun ikke at du skal bli boende i telt? Er det utelukket at hun kan hjelpe deg med å finne en annen bolig? Kanskje du skal be henne bli med deg til legen, og få vite litt om din sykdom samtidig som hun får mulighet til å dele sine bekymringer.

Når det gjelder attføring tror jeg det kan bli vanskelig hvis du ikke lenger har fast bopel.

Hei Orio,

Takk, men jeg fant akkurat ut av i uke 29 og 30 er det helt andre legekontor som er vikar for det kontor min fastleger jobber på. Jeg synes det blir for vanskelig å ta kontakt med totalt fremmemde mennesker selv om de er leger. Jeg er redd at siden h*n ikke kjenner jeg så vil legen dømme meg. Om besøket skulle være mislykket vil jeg ikke kunne leve med det da det er mitt siste håp.

Kanskje jeg skulle satse på 2 uker i telt inntil min fastlege eller en lege på samme kontor er tilbake på jobb. 2 uker må da gå. Å bo på campingplass nå i høysesongen har jeg ikke råd til så jeg må finne meg en grei plass i utmark. Da blir det desverre så som så med hygienen. Jeg har ikke ligget i telt siden jeg var liten så dette blir en utfordring. Jeg har heldigvis hunden min som selskap.

Jeg har ikke noe utstyr så jeg må handle det mest provosoriske så får jeg ta ting etterhvert. Det er skremmende, men kanskje når jeg kommer meg vekk her fra bygda så blir ting ikke så galt...