Nå går det utfor...

[Gjest magtor]

hei,igjen! i tillegg til medisin vil jeg foreslå kognitiv terapi i forhold til angsten din.dette er noe du kan ta opp med behandler,hvis du går til psykolog.(boktips:livet er et usikkert prosjekt-av:ingvard wilhelmsen.forfatteren gir gode råd om hvordan vi kan endre tankevirksomhet som bla medfører angst.)

Hei Nattsvermer. Det gleder meg å høre at det kanskje ikke er så svart alikevel med tanke på å få boplass. Jeg kjenner meg litt igjen i Elling i filmen. Jeg er veldig redd på samme måte som han, men det er heldigvis ikke fullt så galt da. Når man har angst og ikke tør å gjøre det som kreves på egenhånd for å komme ut av klemmen så kan det gå så langt at det har blitt sånn det er nå. Jeg takler ikke kriser noe godt heller.

[Gjest magtor]

Det går sikkert greit å bo i telt i disse fine sommerdagene - men hva når høsten kommer, for ikke å snakke om vinteren.

Hvilken type attføring er du på? Jeg regner med at det er yrkesrettet. Jeg ser ikke noe grunn til at du skal miste denne. (Men jeg vet at både trygd, og sosialytelser krever fast bopel.)

Var jeg deg ville jeg tatt kontakt med legen angående råd. Han kan muligens i samråd med andre innstanser finne egnet bolig til deg.

Håper det ordner seg for deg.

Ang. din mor, er det ofte at den eldre garde har en helt annen holdning til psykisk syke, enn vi yngre har. Det går litt på kunnskap og viten.

Det er nok lurt at du flytter hjemmefra. Det er ikke holdbart å bli boende hjemme, når en er voksen. Det kan kanskje hjelpe på sikt til at forholdet mellom deg og din mor blir bedre.

Lykke til

Det er yrkesrettet ja, men jeg går på vent foreløpig. Ville ha fått innvilget uføretrygd sier Aetat, men siden jeg ikke har så lyst på det så kan jeg like godt gå på vent hos Aetat.

Forholdet mellom oss var mye bedre da vi bodde fra hverandre ja. Det er utrolig frustrerende å bo hos mammaen sin når man føler at man ikke har noe valg. Gud hvor jeg savner barndommen min da min bror og jeg var på besøk hos farmor og farfar. Det var det trygt. Hadde det ikke vært for de hadde jeg garantert vært narkoman nå. Hvis det er ekstra vanskelig så hjelper det å tenke på hvordan de hadde det. Slik kan jeg også få det engang, håper jeg.

[nattsvermeren1365380995]

Hei Nattsvermer. Det gleder meg å høre at det kanskje ikke er så svart alikevel med tanke på å få boplass. Jeg kjenner meg litt igjen i Elling i filmen. Jeg er veldig redd på samme måte som han, men det er heldigvis ikke fullt så galt da. Når man har angst og ikke tør å gjøre det som kreves på egenhånd for å komme ut av klemmen så kan det gå så langt at det har blitt sånn det er nå. Jeg takler ikke kriser noe godt heller.

hei,Magtor! sender deg min medfølelse og varme tanker.håper du snart får hjelp.ordner det seg med boplass-har du fått snakket med lege/andre?klem

[nattsvermeren1365380995]

Hei Nattsvermer. Det gleder meg å høre at det kanskje ikke er så svart alikevel med tanke på å få boplass. Jeg kjenner meg litt igjen i Elling i filmen. Jeg er veldig redd på samme måte som han, men det er heldigvis ikke fullt så galt da. Når man har angst og ikke tør å gjøre det som kreves på egenhånd for å komme ut av klemmen så kan det gå så langt at det har blitt sånn det er nå. Jeg takler ikke kriser noe godt heller.

hei,Magtor.godt å høre at det ser lysere ut i forhold til plass å bo:) ønsker deg alt godt! ønsker veldig for deg at du får en god fremtid.du er sterk,det beveger meg mye at du har hatt det så vondt.godt at du ser fremover og beholder håpet.klem

[Orio]

Hei Orio,

Takk, men jeg fant akkurat ut av i uke 29 og 30 er det helt andre legekontor som er vikar for det kontor min fastleger jobber på. Jeg synes det blir for vanskelig å ta kontakt med totalt fremmemde mennesker selv om de er leger. Jeg er redd at siden h*n ikke kjenner jeg så vil legen dømme meg. Om besøket skulle være mislykket vil jeg ikke kunne leve med det da det er mitt siste håp.

Kanskje jeg skulle satse på 2 uker i telt inntil min fastlege eller en lege på samme kontor er tilbake på jobb. 2 uker må da gå. Å bo på campingplass nå i høysesongen har jeg ikke råd til så jeg må finne meg en grei plass i utmark. Da blir det desverre så som så med hygienen. Jeg har ikke ligget i telt siden jeg var liten så dette blir en utfordring. Jeg har heldigvis hunden min som selskap.

Jeg har ikke noe utstyr så jeg må handle det mest provosoriske så får jeg ta ting etterhvert. Det er skremmende, men kanskje når jeg kommer meg vekk her fra bygda så blir ting ikke så galt...

Har du snakket med din mor om dette? Hørt om du kan bli boende et par uker til/til du finner en mer varig løsning? (Jeg skjønner godt at du ikke vil gå til et helt fremmed legekontor, det ville ikke jeg heller gjort.)

Hva med å ta kontakt med sosialkontoret? De skal hjelpe folk i din situasjon, og har nok vært ute for litt av hvert før, så der tror jeg ikke du trenger være redd for å bli "dømt".

[Gjest bikkja]

Huff.

Jeg føler med deg, men du kan da ikke ligge i telt, tenk på deg og hunden din.

Jeg har kun meg selv og hunden min men vi kalrer oss i hus.

Du må ikke gi deg, har ikke sett det, men tenker om jeg skulle gjort det samme her hadde nok folk reagert, og fått meg inn til noen som kan helpe meg.

Stå på og lykke til.