Tilbakefall etter slutt med cipramil/NHD

[Gjest luksusproblemer?]

Jeg har fått et kraftig tilbakefall av angst etter at jeg sluttet med cipramil for 2 - 3 måneder siden. Snakket med legen og hun foreslo at jeg begynte igjen med 10 mg til å begynne med. Mente at det var klart at cipramilen stabiliserer angsten. Dette var for en uke siden.

Jeg bestillte time hos psykologen min og hun mente at vi måtte ta tak i de underliggende årsakene til angsten. De årsakene føler jeg er ikke så lett å ta tak i. Det høres kanskje ut som luksusproblem, men jeg er forvirret pga. mye positiv oppmerksomhet rundt meg og mine prestasjoner. Det er ca. tre år siden jeg var en nyskilt, liten, umulig mus som ble trakassert på jobben og hadde ingen selvtillit.

Selvtilliten er ikke stor nå heller, men etter å ha engasjert privat advokat (som kostet skjorta) greide jeg å komme tilbake med reist hode innpå arbeidsmarkedet. Jeg jobbet to år og gikk siden ut i studiepermisjon og har skrevet og publisert en del som jeg har fått anerkjennelse for. Jeg har fått en del nye venner i høye stillinger og maktposisjoner og det er rett og slett tøft for meg. Jeg har en vanvittig angst for at de oppdager en dag hvor umulig jeg er, at de snur ryggen til meg og at en dag står jeg uten alle muligheter igjen.

Psykologen min snakket ofte om det siste år at jeg hadde en linje som gikk rett opp og hun var tydeligvis imponert og forvirret til tider. Hun sier nå at dette er for skjørt og at det er tydeligvis vanskelig for meg å hoppe slik opp i den sosiale rangstigen. Det må i sannhet være et luksusproblem.

Venner og familie er svært begeistret over min fremgang, men janteloven er der og det er en del sjalusi ute og går. Den er det vanskelig for meg å takle.

Jeg oppdaget også at jeg er blitt veldig fasinert av en av mine nye mannlige venner som har vist at han har stor tiltro til meg som intellektual menneske. Jeg er nå vanvittig redd for at han ikke liker meg.

Det høres kanskje dumt ut, men jeg holder meg unna media pga. at det ikke skal bli dokumentert at jeg dummer meg ut. Jeg har hatt intervjuer som har gått greit, men jeg unngår det i motsetning til de rundt meg som gjerne vil få snakke sin sak.

Jeg var hos legen for ti dager siden og har ikke begynt med cipramilen igjen. Jeg vil helst være medisinfri og den hadde bivirkninger. Jeg kom opp av den bølgedalen jeg var nede i da jeg var hos henne, men i går ble jeg sint på min eksmann og det førte meg rett ned igjen.

Jeg er utrolig ensom i slike stunder og føler at jeg ikke har noen nære venner og at det bare er mine barn som betyr noe for meg. Jeg har gått ut i ulønnet permisjon og har ingen økonomisk sikkerhet for en stund fremover og i natt var jeg på grensen til å gi opp og gå tilbake til "normalt" liv igjen. Jeg føler meg så til de grader alene om ansvaret for å opprettholde hjem til meg og mine barn. Alle de bemerkningene om at jeg lever så spennende liv og hvor mye andre beundrer meg gjør meg enda mere ensom. Ingen vet hvordan jeg sliter med å få dette til. Alle de kommentarene også om hvor godt jeg ser ut, hvor stilig jeg er osv. gjør at jeg lurer på om dette er smisk eller hvorfor de mener at jeg ser så mye bedre ut når jeg føler meg så ille enn jeg gjorde for noen få år siden. Jeg prøver bevisst å kle meg litt mere pent enn før og bruke sminke, men jeg ser ikke en stilig dame i speilet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal prøve Cipamil igjen siden det helt klart var til hjelp for deg.

Jeg er uhyre skeptisk til de som skal lete etter "det bakenforliggende" om dette ikke er helt åpenbart.

Ikke vet en om det er "noe bakenforliggende", og en har absolutt ingen garanti fo rat angsten blir bedre om en finner "det".

[Carwing]

Jeg synes du skal prøve Cipamil igjen siden det helt klart var til hjelp for deg.

Jeg er uhyre skeptisk til de som skal lete etter "det bakenforliggende" om dette ikke er helt åpenbart.

Ikke vet en om det er "noe bakenforliggende", og en har absolutt ingen garanti fo rat angsten blir bedre om en finner "det".

Hva med kognitiv terapi for måten en tenker på i de sosiale situasjonene?