mareritt

[Gjest Violsa]

Nå har jeg våknet ti ganger og drømt det samme grusomme hver gang jeg sovner igjen . sitter nesten og gråter fordi jeg skjelver av skrekk og marerittene er så vonde.

Nesten så jeg nå vurderer å legge meg på soverommet til faren min. Eller drikke meg sanseløst full.

noen tips anyone?

[Gjest Børre34]

Ja, det er "fint" å drikke seg sanseløs på grunn av et mareritt. Fortsetter du slik kommer du til å få alvorligere problemer enn det du har nå.

[Gjest truxal]

Et tips er å stå opp når du våkner av mareritt.

Sitt oppe en liten stund før du legger deg igjen. Hør gjerne på litt musikk.

Da er sjansen mye mindre for at du skal sovne inn i marerittet igjen

[Gjest svar til mareritt]

Du bearbeider det du har opplevd. Det kan du ikke komme utenom dessverre. Ta i mot det, tenk på det som det det er, et stykke terapiarbeid. Snakk om drømmene og skriv de ned om dagene. De forteller deg hvor du har det største konfliktområdet.

Man kan la være å jobbe bevisst med terapi om dagen, men det kommer okke som om natta. Ting som vil bearbeides finner en vei ut. Og bearbeiding er dessverre nødvendig. Det vil ta slutt en dag i det omfanget det har nå.

[Gjest Violsa]

Ja, det er "fint" å drikke seg sanseløs på grunn av et mareritt. Fortsetter du slik kommer du til å få alvorligere problemer enn det du har nå.

Jeg gjør nå ikke det da,og har ikke tenkt å gjøre det.

Ha et miserabelt liv!

[bugge -jenta]

Jeg gjør nå ikke det da,og har ikke tenkt å gjøre det.

Ha et miserabelt liv!

Vennen min, om jeg får lov:o)

Bry deg om de meldingene du får fra de som kjenner deg og din situasjon.

Jeg tror ikke du kommer utenom marerittene. Dessverre. Men det er lurt å stå litt opp, ta seg et glass vann, spille en beroligende sang, og deretter legge seg igjen. For eksempel.

Det er det med bearbeiding, at det er noe man aldri tar helt fri fra, som en ni til fire-jobb. Tenk på at hvert mareritt du har bringer deg nærmere det siste. Nå har mine mareritt stilnet stort sett. Jeg er ikke redd for å sove hver kveld når jeg legger meg.

Tenk på det slik at selv om det kjennes ut som om de kommer for å ta livet av deg, er de der for å hele deg på sikt. Jeg begynte å tenke slik, og da ble det ltt lettere å ta i mot de. Og nå har jeg fått levd i de årene som skulle til for å se at de virkelig skrumpet inn med tiden. Det var en tid det virket som om de hadde tenkt å senke meg, for det var så tøft. Jeg begynte å skrive de ned. De kom jo likevel og var så klare. Jeg kunne like så godt ta i mot dem på et vis, siden de ikke ville la meg være i fred.

Samtidig jobbe med å legge de bort, avslapningsøvelser, avledning av ulikt slag som var bra for meg. Ta deg heller en kopp varm melk med litt sjokopulver eller noe.

Se om du klarer å tenke på det litt positivt. Du drømmer for å bearbeide. På sikt gjør det noe positivt med deg tror jeg.

Nå er jeg blitt litt glad i drømmene mine jeg, tro det eller ei. Etterhvert er det ikke bare mareritt. De er en del av meg, mitt mytiske og mystiske meg, med et forunderlig bildespråk som er på den ene siden mitt eget spesielle og på den andre siden arketypisk og universelt. Jeg er spesiell og samtidig så lik andre i hele verden. For meg hjalp det å lese litt om drømming og drømmepsykologi og å snakke med det med terapeuten min.

Jeg vet det er tøft når det står på. Følelsen av drømmen kan følge deg til kvelden, og innimellom hviskes nesten skillet mellom drømmeverdenen og den virkelige bort. Så nært blir det. Vi "drømmer" om dagen også, eller har "faser", og jeg kunne kjenne det svirre og gå også om dagen når det var på det mest intense.

Klem fra en for øyeblikket bittelitt mer oppegående

[Gjest Violsa]

Vennen min, om jeg får lov:o)

Bry deg om de meldingene du får fra de som kjenner deg og din situasjon.

Jeg tror ikke du kommer utenom marerittene. Dessverre. Men det er lurt å stå litt opp, ta seg et glass vann, spille en beroligende sang, og deretter legge seg igjen. For eksempel.

Det er det med bearbeiding, at det er noe man aldri tar helt fri fra, som en ni til fire-jobb. Tenk på at hvert mareritt du har bringer deg nærmere det siste. Nå har mine mareritt stilnet stort sett. Jeg er ikke redd for å sove hver kveld når jeg legger meg.

Tenk på det slik at selv om det kjennes ut som om de kommer for å ta livet av deg, er de der for å hele deg på sikt. Jeg begynte å tenke slik, og da ble det ltt lettere å ta i mot de. Og nå har jeg fått levd i de årene som skulle til for å se at de virkelig skrumpet inn med tiden. Det var en tid det virket som om de hadde tenkt å senke meg, for det var så tøft. Jeg begynte å skrive de ned. De kom jo likevel og var så klare. Jeg kunne like så godt ta i mot dem på et vis, siden de ikke ville la meg være i fred.

Samtidig jobbe med å legge de bort, avslapningsøvelser, avledning av ulikt slag som var bra for meg. Ta deg heller en kopp varm melk med litt sjokopulver eller noe.

Se om du klarer å tenke på det litt positivt. Du drømmer for å bearbeide. På sikt gjør det noe positivt med deg tror jeg.

Nå er jeg blitt litt glad i drømmene mine jeg, tro det eller ei. Etterhvert er det ikke bare mareritt. De er en del av meg, mitt mytiske og mystiske meg, med et forunderlig bildespråk som er på den ene siden mitt eget spesielle og på den andre siden arketypisk og universelt. Jeg er spesiell og samtidig så lik andre i hele verden. For meg hjalp det å lese litt om drømming og drømmepsykologi og å snakke med det med terapeuten min.

Jeg vet det er tøft når det står på. Følelsen av drømmen kan følge deg til kvelden, og innimellom hviskes nesten skillet mellom drømmeverdenen og den virkelige bort. Så nært blir det. Vi "drømmer" om dagen også, eller har "faser", og jeg kunne kjenne det svirre og gå også om dagen når det var på det mest intense.

Klem fra en for øyeblikket bittelitt mer oppegående

takk. Klem tilbake.

du burde fått lønn, for det jobben du gjør her på psykiatri. : ) håper det ikke går på bekostning av din egen psykiske helse

[bugge -jenta]

takk. Klem tilbake.

du burde fått lønn, for det jobben du gjør her på psykiatri. : ) håper det ikke går på bekostning av din egen psykiske helse

Nei, jeg passer godt på meg selv i forhold til det nå.

Ha en god natt.

Klem