Til NHD: Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Hei33]

Hei! Prøver igjen...

Jeg har på egenhånd den siste måneden seponert Cipralex fra 20 mg til 0.

Grunnen til at jeg gjorde det var at jeg var så frustrert, sint og lei for at ingen tok ansvar for medisineringen min.

(Jeg vet det ikke hjelper noen verdens ting på problemene mine, men jeg gjorde det i protest, liksom...).

Fastlegen har selv sagt at han ikke kan noe særlig om psykiatri. Han vet ikke engang hva dystymi er... Han bare satte meg på 10 mg Cipralex for en laaaang stund siden, da pga depresjon (som jeg har hatt x antall av opp igjennom...).

Jeg går til psykolog på DPS, og hun har sagt flere ganger at hun vil ta medisineringen min opp med psykiateren der, uten å gjøre det. Men etter råd fra henne selv, gikk jeg opp til 20 mg Cipralex som jeg altså gikk på inntil nylig.

Jeg har lest at man skal bruke høye doser SSRI ved dystymi (HAr nettopp fått denne diagnosen (bl.a.).

Men hva er "høye doser"?

Gikk jeg på riktig type medisin? Var dosen passende, eller burde den vært enda høyere?

Hva skal jeg gjøre med tanke på medisiner i det hele tatt? Hvem skal jeg forholde meg til? Hvem skal hjelpe meg til å finne ut av det?

Håper at det ble litt mer forståelig nå, og håper på svar!

Hilsen frustrerte, furtete

[Gjest Mirandolina]

Må bare si:Forstår godt at du er "furtete" som du kaller det,det er jo ingen som tar ansvar...ser det ut til..hva er pointet...

Sikkert derfor legen din er skeptisk til psykiatri,h*n vet hvordan det fungerer.

Skjærer ikke alle under en kan her,meg generellt sett så er det jo innlysende at psykiatrien ikke funker.

Derfor må den forandres totalt.

Måtte bare få sakt det,alt godt til deg Hei33,håper noen tar ansvar og gjør jobben sin snart

[bugge -jenta]

Selv om ingen tar ansvar for medisineringen din på en god måte, hjelper det i hvertfall ikke at vi som pasienter begynner og slutter på medisiner av grunner som trass eller lignende.

Skal du bli tatt skikkelig på alvor i helsevesenet, er det første bud å vise helsevesenet at du er verdt å satse krefter på. Det er knapt med tid og ressurser, og det er nå slik at hvis pasienter slutter på medisiner når de vil uten i samråd med lege, kan resultatet bli det motsatte av det du ønsker. Nemlig at de ikke ser poenget i å lage gode planer for medisinering for deg. Nå høres jeg sikkert veldig krass ut, og jeg skriver dette i beste mening, men føler kanskje et lite behov for en forsiktig velmenende, men tydelig tone.

Du må nemlig sno deg i helsevesenet på rett måte for å få hjelp. Stå på krava, og vise dem at du virkelig seriøst er en som vil jobbe aktivt for et bedre liv.

Hvis du lider av dystymi har du nedsenket stemningsleie. Kanskje har du som meg depressive episoder av moderat eller alvorlig grad i tillegg?

Cipralex på rundt 20 mg som du gikk på høres greit ut. Problemet er at med AD er det ikke slik at effekten nødvendigvis blir like god om en slutter og begynner igjen, og det er en av grunnene til at nedtrapping skal være i samråd med lege.

Har aldri hørt at man må opp i spesielt høye doser ved dystymi. Doseringen vil være individuell. Hvis du føler deg mer utafor og deprimert igjen nå uten cipralex, ville jeg tatt kontakt med lege for å fortelle at du har sluttet, og at du lurer på om du skal begynne på igjen med cipralex, eller muligens et annet SSRI.

Legen din har så mange pasienter, det er nå en gang slik, så mitt råd er vær tydelig for ham i hvem du er, hva du gjør og hva du ønsker. Så står du på krava for å få et bedre liv.

Vennlig hilsen

[Gjest Mirandolina]

Selv om ingen tar ansvar for medisineringen din på en god måte, hjelper det i hvertfall ikke at vi som pasienter begynner og slutter på medisiner av grunner som trass eller lignende.

Skal du bli tatt skikkelig på alvor i helsevesenet, er det første bud å vise helsevesenet at du er verdt å satse krefter på. Det er knapt med tid og ressurser, og det er nå slik at hvis pasienter slutter på medisiner når de vil uten i samråd med lege, kan resultatet bli det motsatte av det du ønsker. Nemlig at de ikke ser poenget i å lage gode planer for medisinering for deg. Nå høres jeg sikkert veldig krass ut, og jeg skriver dette i beste mening, men føler kanskje et lite behov for en forsiktig velmenende, men tydelig tone.

Du må nemlig sno deg i helsevesenet på rett måte for å få hjelp. Stå på krava, og vise dem at du virkelig seriøst er en som vil jobbe aktivt for et bedre liv.

Hvis du lider av dystymi har du nedsenket stemningsleie. Kanskje har du som meg depressive episoder av moderat eller alvorlig grad i tillegg?

Cipralex på rundt 20 mg som du gikk på høres greit ut. Problemet er at med AD er det ikke slik at effekten nødvendigvis blir like god om en slutter og begynner igjen, og det er en av grunnene til at nedtrapping skal være i samråd med lege.

Har aldri hørt at man må opp i spesielt høye doser ved dystymi. Doseringen vil være individuell. Hvis du føler deg mer utafor og deprimert igjen nå uten cipralex, ville jeg tatt kontakt med lege for å fortelle at du har sluttet, og at du lurer på om du skal begynne på igjen med cipralex, eller muligens et annet SSRI.

Legen din har så mange pasienter, det er nå en gang slik, så mitt råd er vær tydelig for ham i hvem du er, hva du gjør og hva du ønsker. Så står du på krava for å få et bedre liv.

Vennlig hilsen

Takk for oppklaringen

Nå forstår jeg hvorfor de lar noen gå "rett til Helvete",de har ikke klart å bevise at de er verdt å satse på...

Ja,sannheten svir..når man vet om flere som ikke var vedrt å "satse på"...for de er ikke på jorden lenger.

[bugge -jenta]

Takk for oppklaringen

Nå forstår jeg hvorfor de lar noen gå "rett til Helvete",de har ikke klart å bevise at de er verdt å satse på...

Ja,sannheten svir..når man vet om flere som ikke var vedrt å "satse på"...for de er ikke på jorden lenger.

Det er nok ikke så svart hvitt. Heldigvis. Men i et overbelastet system hvor vi pasienter har utdelt fint liten tid til hver av oss, hvorav alle er like verdifulle som mennesker, er det viktig å "sno" seg best mulig i systemet for å få mest mulig tilbake. De aller fleste burde fått mere hjelp.

Vh

[Gjest Mirandolina]

Det er nok ikke så svart hvitt. Heldigvis. Men i et overbelastet system hvor vi pasienter har utdelt fint liten tid til hver av oss, hvorav alle er like verdifulle som mennesker, er det viktig å "sno" seg best mulig i systemet for å få mest mulig tilbake. De aller fleste burde fått mere hjelp.

Vh

Man må være frisk for å være syk,det er sykt det!!!

Alt er sykt med det og det finnes ingen unskyldning,det er bare sykt...at noen er mere verdt å hjelpe enn andre,for det var det du skrev,man skal gjøre seg fortjent til hjelpen.

Er det slik når man er fysisk syk også?

Er vel antageligvis det,hva er dette foe et sykt system?

Du sa det selv,man må gjøre seg fortjent til å være verdt å satse på....usj!

Da er ikke alle like mye verdt skjønner du,bare de som klarer å kjempe...for å få hjelp,og at det skal være en kamp,er en stor skam!

[frosken]

Selv om ingen tar ansvar for medisineringen din på en god måte, hjelper det i hvertfall ikke at vi som pasienter begynner og slutter på medisiner av grunner som trass eller lignende.

Skal du bli tatt skikkelig på alvor i helsevesenet, er det første bud å vise helsevesenet at du er verdt å satse krefter på. Det er knapt med tid og ressurser, og det er nå slik at hvis pasienter slutter på medisiner når de vil uten i samråd med lege, kan resultatet bli det motsatte av det du ønsker. Nemlig at de ikke ser poenget i å lage gode planer for medisinering for deg. Nå høres jeg sikkert veldig krass ut, og jeg skriver dette i beste mening, men føler kanskje et lite behov for en forsiktig velmenende, men tydelig tone.

Du må nemlig sno deg i helsevesenet på rett måte for å få hjelp. Stå på krava, og vise dem at du virkelig seriøst er en som vil jobbe aktivt for et bedre liv.

Hvis du lider av dystymi har du nedsenket stemningsleie. Kanskje har du som meg depressive episoder av moderat eller alvorlig grad i tillegg?

Cipralex på rundt 20 mg som du gikk på høres greit ut. Problemet er at med AD er det ikke slik at effekten nødvendigvis blir like god om en slutter og begynner igjen, og det er en av grunnene til at nedtrapping skal være i samråd med lege.

Har aldri hørt at man må opp i spesielt høye doser ved dystymi. Doseringen vil være individuell. Hvis du føler deg mer utafor og deprimert igjen nå uten cipralex, ville jeg tatt kontakt med lege for å fortelle at du har sluttet, og at du lurer på om du skal begynne på igjen med cipralex, eller muligens et annet SSRI.

Legen din har så mange pasienter, det er nå en gang slik, så mitt råd er vær tydelig for ham i hvem du er, hva du gjør og hva du ønsker. Så står du på krava for å få et bedre liv.

Vennlig hilsen

Du er som vanlig flink til å få sagt viktige ting på en god og ivaretakende måte:-)

[frosken]

Man må være frisk for å være syk,det er sykt det!!!

Alt er sykt med det og det finnes ingen unskyldning,det er bare sykt...at noen er mere verdt å hjelpe enn andre,for det var det du skrev,man skal gjøre seg fortjent til hjelpen.

Er det slik når man er fysisk syk også?

Er vel antageligvis det,hva er dette foe et sykt system?

Du sa det selv,man må gjøre seg fortjent til å være verdt å satse på....usj!

Da er ikke alle like mye verdt skjønner du,bare de som klarer å kjempe...for å få hjelp,og at det skal være en kamp,er en stor skam!

Nei, det er ikke "sykt" at pasienter selv må bidra til sin egen bedring på de måter de kan. Dette gjelder enten man lider av fysiske eller psykiske lidelser.

[bugge -jenta]

Man må være frisk for å være syk,det er sykt det!!!

Alt er sykt med det og det finnes ingen unskyldning,det er bare sykt...at noen er mere verdt å hjelpe enn andre,for det var det du skrev,man skal gjøre seg fortjent til hjelpen.

Er det slik når man er fysisk syk også?

Er vel antageligvis det,hva er dette foe et sykt system?

Du sa det selv,man må gjøre seg fortjent til å være verdt å satse på....usj!

Da er ikke alle like mye verdt skjønner du,bare de som klarer å kjempe...for å få hjelp,og at det skal være en kamp,er en stor skam!

Jeg brukte ikke ordene gjøre seg _fortjent_ til å være verdt å satse på.

Jeg prøvde å få frem i mitt innlegg at helsevesenet er et system som ikke er feilfritt, men det er nå det vi har, og hver og en av oss må prøve å bruke det på best mulig måte.

Min erfaring etter 20 år er mange på både det "fysiske" og det "psykiske" området. Skjønner man litt av systemet systemet og hvordan mekanismene er, kan man ofte hente mer ut av det.

Man bør helst være frisk for å være syk. Det er trist at det må være slik.

[Gjest Mirandolina]

Nei, det er ikke "sykt" at pasienter selv må bidra til sin egen bedring på de måter de kan. Dette gjelder enten man lider av fysiske eller psykiske lidelser.

Ute etter meg nå igjen?

Sa jeg det du skriver her?

Jeg sa det er sykt at man må gjøre seg fortjent til å få hjelp,at noen er mere verdt å satse på en andre,det er SYKT!

[Gjest Mirandolina]

Jeg brukte ikke ordene gjøre seg _fortjent_ til å være verdt å satse på.

Jeg prøvde å få frem i mitt innlegg at helsevesenet er et system som ikke er feilfritt, men det er nå det vi har, og hver og en av oss må prøve å bruke det på best mulig måte.

Min erfaring etter 20 år er mange på både det "fysiske" og det "psykiske" området. Skjønner man litt av systemet systemet og hvordan mekanismene er, kan man ofte hente mer ut av det.

Man bør helst være frisk for å være syk. Det er trist at det må være slik.

Har erfaring jeg også...

Vet om andre som har erfaring også...godt du er enig i at man må være frisk,for å være syk da...

Jeg oppfattet det du skrev slik jeg oppfattet det,og det var at noen er mer verdt å hjelpe enn andre,man må gjøre seg fortjent til det...

Nåde,nåde,nåde.....sant...

[frosken]

Ute etter meg nå igjen?

Sa jeg det du skriver her?

Jeg sa det er sykt at man må gjøre seg fortjent til å få hjelp,at noen er mere verdt å satse på en andre,det er SYKT!

Jeg er ikke ute etter deg, men uenig i deler av det du skriver.

[Gjest Mirandolina]

Jeg er ikke ute etter deg, men uenig i deler av det du skriver.

Og jeg er uenig med deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har lest at man skal bruke høye doser SSRI ved dystymi Men hva er "høye doser"?

Gikk jeg på riktig type medisin? Var dosen passende, eller burde den vært enda høyere?

Hva skal jeg gjøre med tanke på medisiner i det hele tatt? Hvem skal jeg forholde meg til? Hvem skal hjelpe meg til å finne ut av det?

S: Cipralex er en av flere korrekte medisiner. 20 mg er en helt ok dose å forsøke.

Ved dystymi kan det ta lang tid før virkning kommer. Bruk i 3-4 mnd (noen ganger 6 mnd) er nødvendig før en evaluerer effekten og evt øker dosen ytterligere.

Legen/psykologen/psykiateren skal hjelpe deg med denne vurderingen. Dessverre må en ha tålmodighet siden behandlingen må foregå i lang tid mellom hver evaluering.

[AnnaSara]

Selv om ingen tar ansvar for medisineringen din på en god måte, hjelper det i hvertfall ikke at vi som pasienter begynner og slutter på medisiner av grunner som trass eller lignende.

Skal du bli tatt skikkelig på alvor i helsevesenet, er det første bud å vise helsevesenet at du er verdt å satse krefter på. Det er knapt med tid og ressurser, og det er nå slik at hvis pasienter slutter på medisiner når de vil uten i samråd med lege, kan resultatet bli det motsatte av det du ønsker. Nemlig at de ikke ser poenget i å lage gode planer for medisinering for deg. Nå høres jeg sikkert veldig krass ut, og jeg skriver dette i beste mening, men føler kanskje et lite behov for en forsiktig velmenende, men tydelig tone.

Du må nemlig sno deg i helsevesenet på rett måte for å få hjelp. Stå på krava, og vise dem at du virkelig seriøst er en som vil jobbe aktivt for et bedre liv.

Hvis du lider av dystymi har du nedsenket stemningsleie. Kanskje har du som meg depressive episoder av moderat eller alvorlig grad i tillegg?

Cipralex på rundt 20 mg som du gikk på høres greit ut. Problemet er at med AD er det ikke slik at effekten nødvendigvis blir like god om en slutter og begynner igjen, og det er en av grunnene til at nedtrapping skal være i samråd med lege.

Har aldri hørt at man må opp i spesielt høye doser ved dystymi. Doseringen vil være individuell. Hvis du føler deg mer utafor og deprimert igjen nå uten cipralex, ville jeg tatt kontakt med lege for å fortelle at du har sluttet, og at du lurer på om du skal begynne på igjen med cipralex, eller muligens et annet SSRI.

Legen din har så mange pasienter, det er nå en gang slik, så mitt råd er vær tydelig for ham i hvem du er, hva du gjør og hva du ønsker. Så står du på krava for å få et bedre liv.

Vennlig hilsen

Et veldig bra innlegg...helt enig med deg!!!

[Gjest Hei33]

Jeg har lest at man skal bruke høye doser SSRI ved dystymi Men hva er "høye doser"?

Gikk jeg på riktig type medisin? Var dosen passende, eller burde den vært enda høyere?

Hva skal jeg gjøre med tanke på medisiner i det hele tatt? Hvem skal jeg forholde meg til? Hvem skal hjelpe meg til å finne ut av det?

S: Cipralex er en av flere korrekte medisiner. 20 mg er en helt ok dose å forsøke.

Ved dystymi kan det ta lang tid før virkning kommer. Bruk i 3-4 mnd (noen ganger 6 mnd) er nødvendig før en evaluerer effekten og evt øker dosen ytterligere.

Legen/psykologen/psykiateren skal hjelpe deg med denne vurderingen. Dessverre må en ha tålmodighet siden behandlingen må foregå i lang tid mellom hver evaluering.

Tusen takk for svar!