er allt bare hormonelt?

[Gjest uten håp]

har forsøkt alternativ behandling....tft og fotsone..

der fikk jeg beskjed om at det er ikke noe som sitter i hjernen,men det er et hormonelt problem.

jeg som har slitt i så mange år..

selvmords forsøk,innleggelser,terapi to ganger i uka..

jeg har riktig nok vært utsatt for en del...insest..voldtekter..omsorgssvikt..og all selvforakt som følger med dette..

er det mulig at jeg egentlig burde tåle dette?

er det mulig jeg bare har hormonelle problemer?

alt.behandleren er min mor

[Lillemus]

Jeg tror kanskje du bør ta kontakt med det offentlige helsevesenet og få profesjonell hjelp fremfor å la din mor prøve å hjelpe deg. Det høres ikke helt ut som om hun tar deg alvorlig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Incest og din mor som behandeler!?!?

Ikke rart at forklaringen blir hormoner.

Nei, dette er tullballeri fra A til Å.

Oppsøk fastlegen og få henvisning til psykologisk behandling hos en psykolog.

[frosken]

Din mor har selvfølgelig behov for å forklare dette som hormonelt - det fritar jo henne for skyld.

Det er varierende hvor store belastninger folk tåler før de får psykiske vansker som følge av det. Men det høres ut som om du har fått mer enn din andel av belastninger opp gjennom :-(

Synes ikke du skal la din mor behandle deg; forhold deg til behandlere som har et mer profesjonelt forhold til deg.

[Gjest uten håp]

Incest og din mor som behandeler!?!?

Ikke rart at forklaringen blir hormoner.

Nei, dette er tullballeri fra A til Å.

Oppsøk fastlegen og få henvisning til psykologisk behandling hos en psykolog.

jeg har både psykolog og psykepleier..

men problemet er det at jeg blir usikker på hvem jeg skal stole på..

psykologen sier jeg må holde meg unna alt.behandling av mor.

men jeg vil jo så gjerne bli frisk...

min mor sa jeg måtte kutte ut cipralex og tolvon...

det er nå gjort å jeg er helt elendig...

frykter jeg er på grensen til å ikke orke mere..

det er ingen av mine venner som kjenner til mine problemer..

resultatet av det er jo at jeg ikke orker å ha med de å gjøre lenger....droppet all kontakt.

jeg snakker heller ikke med min mor...men jeg trenger henne der ..

å skal jeg ha henne der må jeg gjøre som hun sier.

hun er den eneste jeg orker å forholde meg til.

godt å få besøk av andre en psyepleier..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

jeg har både psykolog og psykepleier..

men problemet er det at jeg blir usikker på hvem jeg skal stole på..

psykologen sier jeg må holde meg unna alt.behandling av mor.

men jeg vil jo så gjerne bli frisk...

min mor sa jeg måtte kutte ut cipralex og tolvon...

det er nå gjort å jeg er helt elendig...

frykter jeg er på grensen til å ikke orke mere..

det er ingen av mine venner som kjenner til mine problemer..

resultatet av det er jo at jeg ikke orker å ha med de å gjøre lenger....droppet all kontakt.

jeg snakker heller ikke med min mor...men jeg trenger henne der ..

å skal jeg ha henne der må jeg gjøre som hun sier.

hun er den eneste jeg orker å forholde meg til.

godt å få besøk av andre en psyepleier..

Alternativ terapi eller ikke.

Uansett skal ikke din mor være din behandler.

Hør på psykologen din, og ta de medisiner som denne anbefaler.

[Lillemus]

jeg har både psykolog og psykepleier..

men problemet er det at jeg blir usikker på hvem jeg skal stole på..

psykologen sier jeg må holde meg unna alt.behandling av mor.

men jeg vil jo så gjerne bli frisk...

min mor sa jeg måtte kutte ut cipralex og tolvon...

det er nå gjort å jeg er helt elendig...

frykter jeg er på grensen til å ikke orke mere..

det er ingen av mine venner som kjenner til mine problemer..

resultatet av det er jo at jeg ikke orker å ha med de å gjøre lenger....droppet all kontakt.

jeg snakker heller ikke med min mor...men jeg trenger henne der ..

å skal jeg ha henne der må jeg gjøre som hun sier.

hun er den eneste jeg orker å forholde meg til.

godt å få besøk av andre en psyepleier..

Du bør absolutt ikke kutte ut medisiner bare fordi din mor sier det - i en behandlingssituasjon skal du gjøre som behandleren (altså den som foreskrev medisnene) har bestemt, ikke som din mor finner det for godt.

Dersom hun ikke vil ha noe med deg å gjøre med mindre du gjør som hun sier så er du sannsynligvis bedre stilt ved å kutte henne ut, men jeg skjønner at det er vanskelig for deg nå.

[Gjest skal]

jeg har både psykolog og psykepleier..

men problemet er det at jeg blir usikker på hvem jeg skal stole på..

psykologen sier jeg må holde meg unna alt.behandling av mor.

men jeg vil jo så gjerne bli frisk...

min mor sa jeg måtte kutte ut cipralex og tolvon...

det er nå gjort å jeg er helt elendig...

frykter jeg er på grensen til å ikke orke mere..

det er ingen av mine venner som kjenner til mine problemer..

resultatet av det er jo at jeg ikke orker å ha med de å gjøre lenger....droppet all kontakt.

jeg snakker heller ikke med min mor...men jeg trenger henne der ..

å skal jeg ha henne der må jeg gjøre som hun sier.

hun er den eneste jeg orker å forholde meg til.

godt å få besøk av andre en psyepleier..

Har du noe støttesenter der du bor? Jeg har fått god hjelp der. Ikke behandling, men støtte og nå etterhvert et større sosialt nettverk. Og det av mennesker som skjønner ting som andre har vanskelig for å forstå.

[Gjest uten håp]

Incest og din mor som behandeler!?!?

Ikke rart at forklaringen blir hormoner.

Nei, dette er tullballeri fra A til Å.

Oppsøk fastlegen og få henvisning til psykologisk behandling hos en psykolog.

det er faktisk sånn at jeg har et hormonelt problem også..

blødningsforstyrrelser og mye smerter..

jeg bare lurer på om det går ann å bli langvarig psyk av en hormonell forstyrrelse.

har vært psyk siden jeg var tolv,er nå 30

[Gjest uten håp]

Har du noe støttesenter der du bor? Jeg har fått god hjelp der. Ikke behandling, men støtte og nå etterhvert et større sosialt nettverk. Og det av mennesker som skjønner ting som andre har vanskelig for å forstå.

det er nok det..

men problemet er at jeg ikke kan delta på slike ting..

min far er for kjent,så jeg tør ikke å gå i gruppe.

livredd noen skal snakke..

[Lillemus]

det er nok det..

men problemet er at jeg ikke kan delta på slike ting..

min far er for kjent,så jeg tør ikke å gå i gruppe.

livredd noen skal snakke..

Hva er det verste som kan skje om folk begynner å snakke da? Er ikke din egen helse viktigst?

[Gjest uten håp]

Hva er det verste som kan skje om folk begynner å snakke da? Er ikke din egen helse viktigst?

jo så klart er helsen viktig..

men det er noe med at man skal kunne gå med hevet hode.

har ikke lyst til å utlevere familien min heller.

men skjønner poenge ditt:)

[carma]

jo så klart er helsen viktig..

men det er noe med at man skal kunne gå med hevet hode.

har ikke lyst til å utlevere familien min heller.

men skjønner poenge ditt:)

Du trenger vel ikke fortelle noen hvem faren din eller familien din forøvrig er?

[Gjest skal]

det er nok det..

men problemet er at jeg ikke kan delta på slike ting..

min far er for kjent,så jeg tør ikke å gå i gruppe.

livredd noen skal snakke..

Det var jeg og.. Men de er kjempestreng på taushetsplikten der. Har ikke negang lov å hilse på de man har truffet der hvis man treffer de på gaten. De ansatte tar det veldig alvorlig og de andre brukerene er like redde, derfor er man ganske trygg.

Men skjønner du er redd! Du kan begynne med å ringe eller skrive mail hvis du vil. Det gjorde jeg. Så våget jeg meg på samtale med n av de ansatte. Går an å få utenom åpningstid, iallfall her. Da er det ingen andre der. Er mange som er like redd som du!

[leda]

Jeg vil anbefale deg å lese Anna Luise Kirkengens bok "Hvorfor kremkede barn blir syke voksne". Den satte mye på plass for meg. Som deg har jeg også vært mye plaget med blødningsforstyrrelser og andre fysiske symttomer, dette er blitt mye bedre etter behandling hos en dyktig psykiater - så så veldig hormonelt var det vel ikke ;-)

[leda]

Jeg vil anbefale deg å lese Anna Luise Kirkengens bok "Hvorfor kremkede barn blir syke voksne". Den satte mye på plass for meg. Som deg har jeg også vært mye plaget med blødningsforstyrrelser og andre fysiske symttomer, dette er blitt mye bedre etter behandling hos en dyktig psykiater - så så veldig hormonelt var det vel ikke ;-)

Hvorfor krenkede barn blir syke voksne

[Gjest uten håp]

Det var jeg og.. Men de er kjempestreng på taushetsplikten der. Har ikke negang lov å hilse på de man har truffet der hvis man treffer de på gaten. De ansatte tar det veldig alvorlig og de andre brukerene er like redde, derfor er man ganske trygg.

Men skjønner du er redd! Du kan begynne med å ringe eller skrive mail hvis du vil. Det gjorde jeg. Så våget jeg meg på samtale med n av de ansatte. Går an å få utenom åpningstid, iallfall her. Da er det ingen andre der. Er mange som er like redd som du!

kanskje jeg kan undersøke muligheten for å gå dit etter stenge tid...

det er nok ikke så lett å forstå hvordan det er å vokse opp med mye media fokus på far og også resten av oss i familien.

det gjør at en ikke tør å involvere for mange mennesker.

desverre..

jeg ville vært ansvarlig for at hele familien ville rakne .

om det jeg sier kommer ut

[Gjest skal]

kanskje jeg kan undersøke muligheten for å gå dit etter stenge tid...

det er nok ikke så lett å forstå hvordan det er å vokse opp med mye media fokus på far og også resten av oss i familien.

det gjør at en ikke tør å involvere for mange mennesker.

desverre..

jeg ville vært ansvarlig for at hele familien ville rakne .

om det jeg sier kommer ut

Vet du - det ville ikke vært ditt ansvar! Vet det er vanskelig å skjønne. Har tenkt akkurat det samme selvom jeg ikke har en familie i medialys. Men det er en lang vei for å forstå det.

Men viktigst nå, tenker jeg, er at du får støtte, får lov å være anonym. Og det får man på et støttesenter. Lykke til! Fortell gjerne hvordan det går med deg, hvis du vil.

[Gjest uten håp]

Jeg vil anbefale deg å lese Anna Luise Kirkengens bok "Hvorfor kremkede barn blir syke voksne". Den satte mye på plass for meg. Som deg har jeg også vært mye plaget med blødningsforstyrrelser og andre fysiske symttomer, dette er blitt mye bedre etter behandling hos en dyktig psykiater - så så veldig hormonelt var det vel ikke ;-)

takk for tipset..

den boken skal jeg forsøke meg på.

så godt å høre at du har blitt bedre..

kanskje håp for meg også da:)

[Gjest uten håp]

Vet du - det ville ikke vært ditt ansvar! Vet det er vanskelig å skjønne. Har tenkt akkurat det samme selvom jeg ikke har en familie i medialys. Men det er en lang vei for å forstå det.

Men viktigst nå, tenker jeg, er at du får støtte, får lov å være anonym. Og det får man på et støttesenter. Lykke til! Fortell gjerne hvordan det går med deg, hvis du vil.

tusen takk for all hjelp:)

håper jeg klarer å gripe tak i dette nå