Jeg eser utover og ser ut som en julegris

[linnnea]

Jeg er bare så lei meg. Jeg har lagt på meg 30 kilo på et og halvt år. Og foreldrene mine er så sinte på meg fordi jeg er så tykk. De kjefter og sier at de har gitt meg opp. De skriker til meg at nå må du slutte å gå opp. At nå kan du ikke gå opp flere størrelser i klær? Også sier de at de ikke vil ha en så tykk datter som meg. Jeg er bare 160. cm høy og veier 95 kilo og det er vledig mye. Og jeg er veldig lei meg fordi jeg har lagt på meg så mye. Og foreldrene mine er bare sinna på meg også. De sier jeg er tykk og kommenterer vekta mi hver eneste dag. Jeg blir bare lei meg jeg. Veldig såret og krenket fordi jeg ikke klarer å stoppe vekta mi. Jeg er ulykkelig. Også har jeg så mye angst og er så depremert at den eneste trøsten jeg har er sjokoladen. Jeg spiser så mye sjokolade og trøster meg med den. Og det er jo bare dumt fordi jeg bare legger på meg. Også blir jeg enda mere depremert av at jeg eser utover. Mamma og pappa ler av meg fordi jeg har så stor mage og stor rumpe. Klærne passer heller ikke. Og jeg er bare enda mere ulykkelig enn jeg har vært på lenge. Jeg orker bare ikke mer. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg gå ned i kilo når den eneste høydepunktet i hverdagen er sjokolade? Hvordan skal jeg klare? Jeg vil så gjerne gå ned i vekt, men jeg har så mye matyst og eser utover. Hjelp? Hva skal jeg gjøre?

[nattsvermeren1365380995]

hei! føler med deg.stygt gjort av dine foreldre som sier slikt til deg.hva tror du om den boken?

[Gjest sjøstjerna]

Først; dine foreldre har ingenting med å kommentere din kropp på den måten. Det er direkte ufint! Og det er ikke din skyld at DE er ufine.

Det _du_ kan gjøre, er å ta over kontrollen. _Du_ som ung, sterk jente kan overta kontroll over det å la deg ydmyke av dem. Sier de noe, så minn deg selv om at det er DE som er ufine, og ikke du. Dette er viktig. For de har ikke _rett_ til å få deg så lei deg at du trøster deg med sjokoladen!

Er det vanskelig, så unngå å besøke dem en stund.

Har dere fin natur der du bor? Er det noen små topper du ikke har vært på? Eller en fjæra -tur? Pakk sekken med voks med ferdig kuttet vannmelon, brødskiver med godt pålegg, drikke og legg ut på tur.

Alene? Sjekk om det er et turlag e.l Eller se i avisa. Kanskje det arrangeres fellesturer.

Eller trives du er med treningstudio? Eller aerobics? eller svømming?

uansett, mosjon øker forbrenningen. Ikke BARE mens du trener- men også _etterpå_. så det er kjempelurt! Ikke bare det, det er apetittregulerende i rett retning.

Dette er middel for å overta kontrollen over din kropp og din matlyst.

Annen mulighet er å melde seg på et grete roede kurs e.l. Ikke for at ikke du klarer deg selv- men om du øsnker møte andre i samme situasjon. Slik at du kanskje samtidig blir kjent med nye mennesker?

Håper det ordner seg for deg. Det er ikke OK å føle det du skriver i tittelen din.

[løvinne71]

Høres ut som foreldrene dine, er et større problem enn overvekten...

Går det virkelig an å snakke sånn til sin egen datter???

Værste jeg har hørt!

[Gjest bikkja]

Here g....

Dette høres ikke bra ut, kan man si.

Har vært hekta selv, men nå er det stopp. jeg raste opp selv, men ikke så mye som deg, spiste bare sjokolade og is, så og si levde på det.

Jeg måtte sette en stopp. men jeg hadde ingen som hang over meg.

Si at det bare blir værre når de snakker og hærjer som de gjør, og få legen til å hjelpe deg videre.

Lykke til, håper de gir seg og du fårkontroll på det.

Stå på.

[rose23]

Jeg la også på meg 20-30 kilo et år. Etterpå forsto jeg at det var medisinene som gjorde at jeg ble dorsk og ikke orket noe annet enn å ligge hjemme å gråte og se på tv. Jeg sluttet på disse medesinene og begynte på AD. Det førte til at jeg fikk livsglede tilbake, og at jeg greide å gå ned igjen alt jeg hadde lagt på meg. Jeg prøvde en gang Crom-tabletter som skal hjelpe mot søtsug, og de hjalp faktisk selv om jeg ikke hadde tro på det før jeg begynte. Sukker kan bli som narkotika i kroppen. Når kroppen har for høgt sukkernivå, så skriker den stadig etter mer. Og du føler deg straks roligere etter en sjokolade, men etter en stund vil du ha mer igjen. Du må rett og slett på sukkeravvenning. Jeg elsket sjokolade før. Nå blir jeg kvalm om jeg spiser en stor en, derfor kjøper jeg nesten aldri sjokolade. Ønsker deg alt godt, og prøv å ikke bli fornærmet av de sårende kommentarene til foreldrene dine.