Eksisterer det et kompetansegap....

[Gjest faramir]

i psykiatrien i dag?

Er det blitt for stor avstand mellom psykologen/psykiateren og den som blir behandlet?

Har det skjedd en utvikling av åpenhet og kommuniasjon via internett/chatting og selvhjelpsgrupper som hjelpeapparatet pr. dags dato faktisk har problemer med å håndtere?

Og hva med utrykket "den som kjenner hvor skoen trykker".Er det ikke pasienten som kjenner best på sine egne symptomer framfor en fagperson som bare har lest om dette i bøker?

Burde vi fått enda større grad av brukermedvirkning fra de som har personlige erfaringer med det å være psykisk syk?

[Gjest Mirandolina]

Du skrev mye fornuftig

Enig med deg!

[Carwing]

Slik jeg ser det er det personens (i dette tilfellet den som mottar psykiatrisk behandling) egne opplevelser som danner utgangspunktet for behandlingen og han eller hun vil alltid være ekspert på seg selv. Men husk at "pasienter" ikke er de enste som vet hva å lide er. Du kjenner ikke historien til "eksperten" som behandler.

Internett er bra på mange måter. At pasienter tilegner seg kunnskap om egen psykdom sparer bare behandleren for tid. At man sitter i grupper på internett og synes synd på seg selv og andre er ikke så helbredelig tror jeg.

Jeg vil og legge til at det å snakke om psykdom og sammen med noen som er psyk ikke helt er det samme som å skulle behandle noen som lider psykisk.

Så jeg tror i de fleste tilfeller at det eksisterer et kompetansegap mellom pasienter og behandlere i hvertfall på psykiske lidelser generelt. At en pasient vet best hvordan en har det selv er en annen sak.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her må vi ikke å i generaliseringsfellen. "Den Psykiatriske Pasient" finnes ikke verken når det gjelder drap, farlighet eller kompetanse.

Noen har en meget høy kompetanse og trenger behandleren på samme måte som en toppidrettsutøver trenger en trener.

Andre er så syke at de ikke bare er uten beidrag til sin behandling, men de saboterer den og øker sykdom og lidelse.

Pasienten vet best hvilke plager en har. Det er noe annet enn kompetanse på hvordan en blir kvitt plagene, og det er jo derfor en søker til psykiatrien - for behandling.

Det er på behandling at psykiateren/psykologen har en langt høyere kompetanse enn de aller fleste pasienter.

Hvis pasientene hadde høyest kompetanse også på behandling, hvorfor blir de da ikke bedre av seg selv eller kun med pasientgrupper?

[Gjest Mirandolina]

Her må vi ikke å i generaliseringsfellen. "Den Psykiatriske Pasient" finnes ikke verken når det gjelder drap, farlighet eller kompetanse.

Noen har en meget høy kompetanse og trenger behandleren på samme måte som en toppidrettsutøver trenger en trener.

Andre er så syke at de ikke bare er uten beidrag til sin behandling, men de saboterer den og øker sykdom og lidelse.

Pasienten vet best hvilke plager en har. Det er noe annet enn kompetanse på hvordan en blir kvitt plagene, og det er jo derfor en søker til psykiatrien - for behandling.

Det er på behandling at psykiateren/psykologen har en langt høyere kompetanse enn de aller fleste pasienter.

Hvis pasientene hadde høyest kompetanse også på behandling, hvorfor blir de da ikke bedre av seg selv eller kun med pasientgrupper?

Joda..står i avisene av og til "psykiatrisk pasient gikk amokk"...jeg tenker..ville det stått "kreftepasient gikk amokk"?

...............................

[Gjest dsfgdfgdfg]

Joda..står i avisene av og til "psykiatrisk pasient gikk amokk"...jeg tenker..ville det stått "kreftepasient gikk amokk"?

...............................

ja det ville det iallfall stått, det hadde jo vært riktig så spennende.

[Gjest Mirandolina]

ja det ville det iallfall stått, det hadde jo vært riktig så spennende.

Ha ha...hva er spennende med psykiatriske pasienter?

Heller tragisk....som med kreftepasienter....

[Gjest Tristana]

Her må vi ikke å i generaliseringsfellen. "Den Psykiatriske Pasient" finnes ikke verken når det gjelder drap, farlighet eller kompetanse.

Noen har en meget høy kompetanse og trenger behandleren på samme måte som en toppidrettsutøver trenger en trener.

Andre er så syke at de ikke bare er uten beidrag til sin behandling, men de saboterer den og øker sykdom og lidelse.

Pasienten vet best hvilke plager en har. Det er noe annet enn kompetanse på hvordan en blir kvitt plagene, og det er jo derfor en søker til psykiatrien - for behandling.

Det er på behandling at psykiateren/psykologen har en langt høyere kompetanse enn de aller fleste pasienter.

Hvis pasientene hadde høyest kompetanse også på behandling, hvorfor blir de da ikke bedre av seg selv eller kun med pasientgrupper?

Men er det egentlig så mange som blir så mye bedre i psykiatrien?

Når jeg leser det folk skriver her inne virker det jo nesten som om de blir værre, eller hvertfall ikke blir bedre.

Mange pasienter vet jo ofte hva de trenger, men møter motstand hos en behandler som "vet bedre" og mener noe annet.

Og det er faktisk mange som får god hjelp i pasientgrupper også, som f.eks Angstringen eller i Mental Helse.

Men såklart; det er jo forskjell på de psykiske plagene også.

Jeg skjønner jo at det er stor forskjell på en med angstlidelser og en med akutt schizofreni.

Det er bare det at man hører aldri om de gode historiene innen psykiatrien, hvor folk fikk akkurat den hjelpen de trengte.

Og da begynner en jo å lure på om de gode tilfellene i det hele tatt finnes...

Nøkkelen til god behandling er vel et godt samarbeid, tillitt og respekt mellom pasient og behandler, som begge kan bidra med de forskjellige kunnskapene de er i besittelse av.

En pasient kan lære mye av en psykiater, men en psykiater kan vel også lære seg mye fra sine pasienter?

[Gjest eks bruker her]

Men er det egentlig så mange som blir så mye bedre i psykiatrien?

Når jeg leser det folk skriver her inne virker det jo nesten som om de blir værre, eller hvertfall ikke blir bedre.

Mange pasienter vet jo ofte hva de trenger, men møter motstand hos en behandler som "vet bedre" og mener noe annet.

Og det er faktisk mange som får god hjelp i pasientgrupper også, som f.eks Angstringen eller i Mental Helse.

Men såklart; det er jo forskjell på de psykiske plagene også.

Jeg skjønner jo at det er stor forskjell på en med angstlidelser og en med akutt schizofreni.

Det er bare det at man hører aldri om de gode historiene innen psykiatrien, hvor folk fikk akkurat den hjelpen de trengte.

Og da begynner en jo å lure på om de gode tilfellene i det hele tatt finnes...

Nøkkelen til god behandling er vel et godt samarbeid, tillitt og respekt mellom pasient og behandler, som begge kan bidra med de forskjellige kunnskapene de er i besittelse av.

En pasient kan lære mye av en psykiater, men en psykiater kan vel også lære seg mye fra sine pasienter?

når pasienten har blitt bra gidder en sannsynligvis ikke sitte lenger på psykiatriforum og skrive.

Jeg holdt ut pga f.eks internett, men det var behandlingen fra psykiatrien i RL som gjorde meg frisk.

[Gjest dsfgdfgdfg]

Ha ha...hva er spennende med psykiatriske pasienter?

Heller tragisk....som med kreftepasienter....

?? hallo, tabloider syns jo alt er spennende. Og vi sluker det rått.

Se så spennende det er med alle kjendisdamene som sulter seg "sykelig tynn" Anoreksi er superspennende i media. Står om en ny "sykelig tynn" dame i hvert nummer og florer av det på nett.

Så om en kreftpasient ville gått amokk ville det vært enda mer spennende, en ren kuriositet. Det gjør det jo ikke mindre tragisk for det.

Men skjønner hva du mener:-) Bare snuddet det litt på hodet.

"Leddgiktpasient" begitt mord er kanskje mindre spennende.

[Gjest Mirandolina]

?? hallo, tabloider syns jo alt er spennende. Og vi sluker det rått.

Se så spennende det er med alle kjendisdamene som sulter seg "sykelig tynn" Anoreksi er superspennende i media. Står om en ny "sykelig tynn" dame i hvert nummer og florer av det på nett.

Så om en kreftpasient ville gått amokk ville det vært enda mer spennende, en ren kuriositet. Det gjør det jo ikke mindre tragisk for det.

Men skjønner hva du mener:-) Bare snuddet det litt på hodet.

"Leddgiktpasient" begitt mord er kanskje mindre spennende.

Dumt det er sånn iallefall..

Kunne godt fantes en avis med bare gode nyheter

Psykiatriske pesienter og fysisk syke,som ble friske...gjorde gode ting..osv.

[Gjest faramir]

Her må vi ikke å i generaliseringsfellen. "Den Psykiatriske Pasient" finnes ikke verken når det gjelder drap, farlighet eller kompetanse.

Noen har en meget høy kompetanse og trenger behandleren på samme måte som en toppidrettsutøver trenger en trener.

Andre er så syke at de ikke bare er uten beidrag til sin behandling, men de saboterer den og øker sykdom og lidelse.

Pasienten vet best hvilke plager en har. Det er noe annet enn kompetanse på hvordan en blir kvitt plagene, og det er jo derfor en søker til psykiatrien - for behandling.

Det er på behandling at psykiateren/psykologen har en langt høyere kompetanse enn de aller fleste pasienter.

Hvis pasientene hadde høyest kompetanse også på behandling, hvorfor blir de da ikke bedre av seg selv eller kun med pasientgrupper?

Hei.

Spørsmålet var kanskje litt dårlig formulert.Tar selvkritikk på det.Jeg er bruker av psykiatrien til en viss grad selv og har fått uvurderlig med hjelp og støtte, så egentlig er det dumt av meg å "bite hånden som hjelper meg".Kanskje skulle spørsmålet gått mere i retning på å sette søkelyset på hva man kunne ha gjordt for å minske avstanden mellom behandler og pasient, i de tilfellene der denne avstanden er til hinder for at behandlingen skal være fruktbar.

mvh