Forhold til psyk

[Gjest nå er jeg nok anonym ja]

Jeg er min innerste og dypeste, mørkeste hemmeliget. Ingen vet og forstår. Ikke dere heller. Knuste glass, og blod. Men glatt på overflaten. Det er fint, jeg klarer meg fint. Jeg klarer meg fint uten han. Han vil ikke forstå hva han forlot, og jeg prøver å glemme. Det var et tosidig forhold, så det er ikke noe å snakke om. Det kommer bare frem av og til. Og jeg kan være destruktiv. Men ingen ser meg. Virkelig _ser_. Jeg er alene. Virkelig alene. Og ingen ser hvor dypt jeg sørger. Som en sort, dyp brønn. Ingen forstår dybden av det. Ingen forstår at jeg kunne dø for å beholde han, forsvinne i nattemørket, gjøre alt for han.

Han var min store kjærlighet, han var alt for meg og mye mer. Jeg var en skygge i forhold. jeg identifiserte meg og mer til. Og jeg skriker inne i meg, men ingen hører skrikene. For ingen forstår hva jeg går gjennom, hva som har skjedd. Det var jo bare et forhold, og hvorfor kommer jeg ikke videre? Det er jo bare kjærlighetssorg?

Men jeg har vært gjennom skyggedalen, og gjør mye rart for å få han tilbake. Han var en person som skulle være der for meg. Jeg har sett solen gått ned mange ganger. Jeg har sett mange ganger og vært trøtt og sliten. Kjempet alene. Jeg kommer aldri til å lage oppstyr. Og jeg forstår at jeg må kjempe alene.

Og jeg forstår nå at det er dette det kostet meg da jeg tok valget for noen år siden. Det valget jeg tok. Og ingen kan forstå meg.

Min kjærlighet er oppofrende. Men jeg lurer på hva jeg gjør med meg selv. På veien. Det er ikke bra. Kanskje selvdestruktiv.

Im not dead. Just floating.

[thinkerbell]

Nei, du må ikke kjempe alene, men jeg får en opplevelse av at det er det du ønsker og driver med. du kan velge å ta i mot hjelp og på den måten forsøke å ta tilbake ditt liv, fylle det med noe som gir deg energi og mening.

Å klynge seg til sorgen slik du gjør nå er en idiotisk men logisk måte å "holde liv i" et forhold som ikke lenger eksisterer. Du kan velge å kaste bort mange år på dette, eller du kan velge å åpne opp for nye impulser, frisk luft og ny energi.

[Gjest vært der,selv]

kjære, jeg tror du må lære deg å elske deg selv.uansett hvor høyt du elsker han,er jo forholdet over..og ingen andre enn du selv kan redde deg selv.forstår deg,for jeg kjenner meg igjen i det å ha det bedre ved å føle trygghet sammen med noen.

[Gjest vært der,selv]

-og som thinkerbell råder deg til:ta imot hjelp! varme tanker og klem fra meg