deprimert

[Line4y]

Jeg har jobbet siden jeg var tretten og hatt det veldig fint, fram til for to år siden, da jeg skulle ta fagprøven. da var det masse tull på jobben mellom den adre lærlingen og sjefen. dette gikkut over oss alle og til slutt var det så dårlig stemning og ille at folk sluttet og jeg måtte ta ut ferie FØR fagprøven min, noe som ikke er veldig heldig. jeg gråt meg igjennom hele fagprøve uken, og stod. jeg fortsatte ikke på den jobben,men ble venner igjen med de. Jobbet et annet sted en stund samtidig med skole. Trivdes ikke på skolen heller,for jeg var veldig mye eldre enn de andre der og trivdes ikke med fagene heller.Til slutt ble jeg dårlig og var inn og ut av sykehuset flere ganger og måtte slutte tilslutt. Samtidig døde mni forrige sjef og venn plutselig, uventet og alt for ung. Dette var også veldig tungt. Tilslutt var jeg så langt nede at jeg fikk medisiner og en psykologhjelp. Kom meg videre og jobbet med andre ting en stund. Så ble den gamle jobben min oppkjøpt og jeg fikk tilbud om å begynne der, noe jeg gjerne ville siden det var det jeg var utdannet til. der ble det også masse tull. sjefen lurte unna mange penger og sa de var stjålet, noe vi andre ville politianmelde,men ikke fikk lov til, for det var jo ikke så farlig sa hun. vi satt alle igjen med en fæl skyldfølelse. Så var det baksnakking, hun baksnakket alltid den som ikke var på jobb den dagen, ansatte andre når en var sykmeldt, tok æren for andres jobb og ja... Det gikk ikke noe bra økonomisk og tilslutt og heldigvis fikk jeg oppsigelse pga økonomiske årsaker. senere fikk jeg skylden for alt der,særlig det økonomiske. og jeg som haddejobbet livet av meg for å få det til å gå bra, jobbet mange kvleder gratis og gjorde alt jeg kunne for å få det til. Hun var aldri der selv og når hun var der jobbet hun ikke, gikk rundt og handlet og snakket med alle andre enn oss. Etter oppsigelsen flyttet jeg, begynne på nytt med min samboer.fikk en jobb jeg trivdes veldig i pluss et vikariat ved siden av. dette vikariatet virket lovende, helt til sjefen begynte å ta de andre ut til kaffepauser og lunch uten meg, jeg måtte bare jobbe, hun sjelte meg ut forann alle de andre, påstod jeg skulle jobbe når jeg ikke skulle, sendte meg ekle meldinger på mobil.o.l så falt jeg ned igjen. langt ned. nå er jeg sykmeldt og har sagt opp. Jeg har de flotteste attester og de er jeg veldig stolt over, men hva er det med meg som gjør at alle er så urettferdig med meg? gjør jeg for mye og gir jeg for mye av meg selv? jeg er 22 år og tanken på å skulle jobbe mer gjør meg kvalm og redd og jeg bare gråter ved tanken. medisiner har jeg,men de hjelper meg ikke videre. det erfarte jeg forrige gang, så jeg har valgt å ikke begynne på de igjen. Hva er det med meg og hvorfor er jeg så uheldig? Trenger sårt hjelp...

[Gjest Hei33]

Utfra det du skriver virker det som om du er blitt veldig dårlig og urettferdig behandlet. Er du fagorganisert eller noe? Kanskje du kan få noe hjelp fra der?

Eller si i fra til Arbeidstilsynet, kanskje.

Lykke til!

[Solsikkefrø]

Jeg skulle likt å pratet litt med deg... jeg er like gammel som deg, og har opplevd _nøyaktig_ det samme som deg. Og sjefen min, jah, hun har slentret unna en del penger og drevet et par bedrifter konkurs. Hun reiste stort sett til Ikea med ped-lederene på arbeidsplassen og shoppet seg fordervet, mens vi "undersåttene" ble psykisk nedbrutt av slik hun behandlet oss andre..........

msn: [email protected] .... om du ønsker...