Deprimert etter selvmord i familien

[Killan]

I januar 2oo5 tok min lillebror sitt eget liv. Han ble bare 23 år. Han hadde hengt seg. Jeg fant ham sammen med min mor.

Dette var jo så klart et sjokk. Slet mye etter det,men i mai 2005 toppet det seg. Jeg hadde i lenger tid da tenkt alvorlig på å gjøre det sammen som broren min. Savnet og smerten var mer enn jeg kunne bære. Heldig vis ble jeg stoppet. Men det hadde gått så langt at jeg hadde skaffet meg et tau og funnet meg et sted i skogen.

Jeg ble sattt på antidepresive piller som jeg gikk på fram til jul. De hjalp meg på en måte,men jeg følte meg flat og uten følelser. Jeg likte det ikke. Gikk også ganske mye ned i vekt etter at jeg startet med dem.

Nå har jeg startet å tenke i de baner som jeg gjorde i mai før jeg startet på piller. Jeg tenker på flere muligheter når jeg er i bilen,hjemme eller på jobb. Dette gjør meg veldig redd. Jeg ønsker ikke å tenke slik,men klarer ikke å stoppe det. Jeg er ikke noe flink til å snakke med folk om hva jeg tenker og føler. Heller ikk med mine foreldere. Jeg stenger alt inne i meg. Jeg gikk til psykolog,men følte ikke at det hjalp,så jeg sluttet med det ganske raskt. Gikk også i sorggruppe et par ganger,men heller ikke der følte jeg at jeg kunne åpne meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Bør jeg ta antidepresive igjen? Jeg liker ikke å være avhengi av medesiner. Er det noe annet du kan foreslå?

[thinkerbell]

sannsynligvis sluttet du for raskt med behandling og samtaleterapi. Jeg vil sterkt råde deg til å ta opp den tråden igjen...

[pille2]

Kjære deg....Det må ha vært forferdelig det du har opplevd. Jeg skjønner godt at du tenker dom du gjør. Jeg har delv opplevd å finne en person død, men det var ikke familie, men jeg vet ikke om det gjør det lettere heller. Jeg vet at man aldri skal slutte med antideprissiva før det har gått ca 6 mnd etter at man har følt bedring. Hvorfor vet jeg ikke, men det har nok sin grunn. Du burde absolutt snakke med noen som har greie på sorg..og behandling av sorg. Du sitter kanskje igjen med en haug av spørsmål, mange tanker hvor du kanskje har skyldfølelse osv. Du må iallefall ikke ta ditt eget liv. Tenk på resten av fmilien din, på deg selv....larer du å bearbeide sorgen på en normal/reell måte så kan du leve med sorgen. Da klarer du også å finne glede i smerten og sorgen. Vi har alle forskjellige måter å håndtere sorg på, men å ta livet av seg er veldig drastisk. Ikke gjør det. Snakk med noen..

Stor klem fr

[Gjest Dette skal du klare]

Jeg foreslåt at du går tilbake til psykologen, eller finner en annen. Det tar tid å stole på et annet menneske såpass at en tør å åpne seg. Selvmord kan du bare glemme med en gang! Liver er vondt i perioder for de fleste, men du vil garantert også få gode perioder.

Du har bare en sjanse her på jorden. Ikke kast den bort slik som din bror. Si til deg selv at du skal få med deg alt til the bitter end. Du tror at savnet vil gi evig smerte, men han vil alltid være i ditt hjerte.

Piller kan hjelpe deg ut av det mørkeste mørke, og gi deg et pusterom. Men du må selv skrike ut alle sorgene, sinnet og følelsene tapet har kostet deg. Det er ingen veg utenom.

[Killan]

sannsynligvis sluttet du for raskt med behandling og samtaleterapi. Jeg vil sterkt råde deg til å ta opp den tråden igjen...

Jeg vet at jeg burde gå til mere behandling,men jeg har ikke lett for å åpne meg. Jeg føler meg bare urolig og rastløs når jeg prater med psykolog og jeg forteller dem bare det jeg tror de vil høre og ikke det som er riktig. Piller vil jeg helst unngå siden jeg ble så forandret når jeg gikk på dem.

[Killan]

Jeg foreslåt at du går tilbake til psykologen, eller finner en annen. Det tar tid å stole på et annet menneske såpass at en tør å åpne seg. Selvmord kan du bare glemme med en gang! Liver er vondt i perioder for de fleste, men du vil garantert også få gode perioder.

Du har bare en sjanse her på jorden. Ikke kast den bort slik som din bror. Si til deg selv at du skal få med deg alt til the bitter end. Du tror at savnet vil gi evig smerte, men han vil alltid være i ditt hjerte.

Piller kan hjelpe deg ut av det mørkeste mørke, og gi deg et pusterom. Men du må selv skrike ut alle sorgene, sinnet og følelsene tapet har kostet deg. Det er ingen veg utenom.

Jeg vet jo at om jeg gjør det samme som broren min,så vil jeg gjøre familien min enda mere vondt. Vet jo akkurat hvordan det er å sitte igjen med 1000 spørsmål uten svar,anger og sorg. Når jeg først tenker i de baner på å ta live mitt er det ikke plass til noen andre tanker. Jeg tenker ikke på de som blir igjen. Bare på hvordan jeg har det. Det er jo super egoistisk,men jeg klarer ikke å stoppe. Av og til tenker jeg så urealistisk at jeg bare skal ta en snar tur til den andre siden og prate med broren min. Foteller ham at jeg er gald i ham osv før jeg vender tilbake til denne verden. Men jeg vet jo at det ikke er noen returbillett. Av og til lurer jeg på om det har rabla fulstendig for meg.

[Gjest Dette skal du klare]

Jeg vet at jeg burde gå til mere behandling,men jeg har ikke lett for å åpne meg. Jeg føler meg bare urolig og rastløs når jeg prater med psykolog og jeg forteller dem bare det jeg tror de vil høre og ikke det som er riktig. Piller vil jeg helst unngå siden jeg ble så forandret når jeg gikk på dem.

Jeg også tenker på ting jeg skal si når jeg evetuellt treffer igjen personer som har dødd fra meg. Men en har jo ingen garanti verken for at der er en himmel og iallefall ingen returbilett...

Her er en som påstår han kan snakke med døde...

http://www.utdrivelse.no/

Visst du tror på slikt

[org]

Hva om du kontakter Leve i ditt fylke? Leve står for Landsforeningen for Etterlatte Ved Selvmord.

Broren min tok livet sitt for 4 1/2 år siden. Ønsker du å veksle mail, kan du legge ut en anonym mailadresse her, så skal jeg svare deg.

Vennlig hilsen

[Gjest Hei33]

sannsynligvis sluttet du for raskt med behandling og samtaleterapi. Jeg vil sterkt råde deg til å ta opp den tråden igjen...

Enig med thinkerbell.

Rart å tenke på at selvmord faktisk er smittsomt...

[Killan]

Jeg også tenker på ting jeg skal si når jeg evetuellt treffer igjen personer som har dødd fra meg. Men en har jo ingen garanti verken for at der er en himmel og iallefall ingen returbilett...

Her er en som påstår han kan snakke med døde...

http://www.utdrivelse.no/

Visst du tror på slikt

Jeg har gått i sorggruppe i Leve,men jeg sluttet etter kort tid,siden jeg ikke klarer å prate om det.