enom men ikke alene.

[jeg vil leve]

føler meg så ensom her.. det er mange mennesker rund meg, men ensomheten er altoppslukende.

jo flere mennesker jo mere ensom er jeg. føler at det er akseptert at jeg er ensom om jejg virkelig er alene, men ikke nå.

flere som føler det slik?

har liksom ikke lyst til å ha så mange mennesker rund meg, bare de som jeg vet er glad i meg og vil meg vel.

er i en lang og tung terapi, men føler at jeg forandrer meg i feil retning. jeg var kjempe sosial var den som alltid hjalp alltid forsto alt og alle, men nå vil jeg bare være i fred.

men mange mennesker blir sure av en slik forandring.men jeg kan ikke gå på akord med meg selv for resten av mitt liv for alle de andre.

vil ikke stå opp mitt på natten mere for å snakke i tlf i 3 timer (bare for at noen ikke får sove) jeg trenger søvnen min selv.

er dette egoistisk?

nei noe skal det være hele tiden. men slik er livet

[Gjest god sommer]

tenk på deg selv,du.ta vare på deg selv.ikke bry deg om de som er "sure",de forstår kanskje ikke situasjonen din?

[jeg vil leve]

tenk på deg selv,du.ta vare på deg selv.ikke bry deg om de som er "sure",de forstår kanskje ikke situasjonen din?

takk for forståelsen din..

ha en fin fin kveld

[Gjest god sommer]

takk for forståelsen din..

ha en fin fin kveld

ha en fin kveld,du også! hyggelig å få svar fra deg:)

[Perlemoren]

Jeg har det akkurat som deg! Går også i terapi og merker store forandringer. Det verste er vel egentlig det du også var inne på-at forholdet til venner forandrer seg. Noen har blitt bedre, andre er bare blitt helt rart. Som om de ikke har tålt at jeg tenker litt på meg og.. Men skal man ha det godt med seg selv,så er det kanskje ikke dem man har det best med i lengden heller.

Men kanskje det er en naturlig ting. Det å gå i terapi er jo på en måte å få "definert seg selv" på nytt, finne en ny kurs/nytt fokus som fungerer bedre for en selv. Og da kan man kanskje ikke regne med at alle rundt en skal følge med på den samme utviklingen.

Så vi får lære av ensomheten. Finne ut hvem som får oss til å føle oss vel, hvem som er åpen for de nye tankene og handlingene vi har funnet i oss selv. Det er en lang prosess. Jeg må innrømme at jeg har ligget og grått meg i søvn mange ganger av ensomhet. Igjen som du sier, spesielt når jeg har vært sosial.. Men jeg har troen på at det vil gå over. Når jeg har funnet en bedre balanse i meg selv, vil jeg og være mer åpen for å finne nye mennesker som jeg kanskje vil trives bedre med.

Det er ikke egoistisk å tenke på seg selv! Dette er kanskje litt klisjé, men det er litt sant i det også: "Man må elske seg selv for å kunne elske andre". Begynn med det første,så kommer det andre følgende etter..