BUP , overlegen, og min datter

[Gjest Hei33]

For å gjøre en lang historie kort var vi til vurderingssamtale hos overlegen på BUP i forrige uke pga eldstedattera vår. Av de bakgrunnsopplysninger overlegen hadde fått, og ved å prate med oss og jenta, samt observere henne, trakk han den konklusjonen at hun skulle utredes videre på BUP eller Glenne Autismesenter med tanke på Asperger syndrom.

Han mente det var mange tydelige tegn som pekte mot AS, og han skulle skrive et brev som jeg skulle gi til skolen hvor det skal stå at de på skolen skal tilrettelegge for henne SOM OM hun har AS.

Er det vanlig praksis?

Trodde det var vanlig å vente med diagnosestillingen til jenta var skikkelig utredet? Videre trodde jeg at han kunne skrive brev til skolen selv, uten at jeg behøvde å vise det til dem.

Men han må jo ha vært rimelig sikker i sin sak da,... og det er jo AS jeg også har tenkt på hele denne tida. Mye stemmer med det jeg har lest om kriteriene for AS.

Synes dere jeg skal informere om dette på foreldremøtet til høsten? Hun skal opp i 2. klasse. Alle barna har sannsynligvis skjønt at det "er noe" med henne allerede, så jeg har vel ikke noe å tape ved å være åpen ovenfor foreldrene. Eller?

Men tenk om det viser seg under eller etter utredningen at hun ikke har AS likevel. Da har jeg jo "driti skikkelig på leggen".

Men i og med at overlegen på BUP sa det han sa, så må vel diagnosen være så godt som i boks?

Hva mener NHD og dere?

[frosken]

I tillegg til å spørre her, så ville jeg ha spurt andre foreldre på forum for bokstavbarn om deres erfaringer.

Jeg synes overlegen velger en god løsning, både mht å si at skolen allerede nå bør tilrettelegge som om hun har AS samt at han foreslår at det er dere som viser brevet til skolen. På denne måten kan skolen allerede fra semesterets start tenke riktig tilrettelegging, og dersom utredningen ikke skulle bekrefte hans foreløpige diagnose, så trenger hun sannsynligvis allikevel samme type tilrettelegging, da hun jo har de vansker hun har på det nåværende tidspunktet uansett hva som er riktig betegnelse. Det tar sikkert en del tid innen hun er ferdig utredet, og det ville være bra om skolen allerede nå fikk noe konkret å forholde seg til selv om det hefter en liten usikkerhet ved hva som er korrekt diagnse. Synes også det er en god løsning at det er dere som har kontroll over de opplysninger som gis videre til skolen.

Jeg tror jeg ville sagt litt på foreldremøtet dersom jenta de sliter sosialt i forhold til de andre barna. Du kan jo ganske enkelt si at diagnose foreløpig ikke er helt sikker, men at dere har fått beskjed om at man antar at hun har AS, og så forklare kort noe om hva det innebærer.

Tror jeg vill

[bugge -jenta]

Ingen mennesker med AS er like, og det er helt greit å tilrettelegge for henne med AS i bakhodet, og det er det skolen må gjøre så langt. Hun er ikke et tilfelle med AS, men en unge som er seg, med sin personlighet, sine evner, og med trekk som gjør at hun kanskje, sannsynligvis, får diagnosen AS. Synes det er bra at tiltak starter så raskt som mulig, og det er ikke de enorme tingene de gjør heller av tilrettelegging med det samme, slik ressursmangelen er i skolen når det gjelder materiell, tid og kunnskap. Ingen grunn til å vente på en formell diagnose her, etter min mening.

Om du skal si noe på foreldremøtet vet ikke jeg. Jeg er veldig for åpenhet i skolen, men det er min lille erfaring fra de første trinnene, at barn er veldig tilforlatelige i å ta ting slik de er, og aksepterer forskjeller og annerledeshet veldig bra. Barn er absolutt nådeløse også, men ofte synes jeg det oppstår mer i litt senere klassetrinn. Men kanskje holder det i første omgang at lærere og personale takler ting som oppstår som følge av hennes personlighetstrekk og det som medfører å være innenfor autismespekteret, og jeg ville ventet litt tror jeg før jeg fortalte andre foreldre om det på et formelt foreldremøte. Men nå kjenner jo ikke jeg læreren, disse barna hun omgås, så læreren vil være en god person å rådføre seg med i den saken.

Forhåpentligvis kan de som jobber nært henne lese om AS, og at du har med et skriv, vil gjøre det mer klart for de det gjelder at her skal det tilrettelegges. (Det skal det jo alltid, men..) For det er veldig lite en person uten spesialpedagogikk lærer om dette i utdannelsen.

Alle liker ikke å lese bøker , men en kjempegod bok Av Mark Haddon, som heter "Den merkelige hendelsen med hunden den natten", anbefales hvis du gjør det. Det er en roman, ikke en lærebok, men utrolig lærerik også.

Det er ikke godt å få diagnoser på barnet sitt, men hvis diagnosen ikke er der for å gjøre livet vanskeligere, men hjelper til med å gi jenta di et bedre liv, hvor det som forventes av henne fra omverdenen står litt bedre i forhold til den hun er, er det et "sårt" gode tross alt. Håper du har gode lærere rundt henne.

vennlig hilsen

[Gjest Hei33]

I tillegg til å spørre her, så ville jeg ha spurt andre foreldre på forum for bokstavbarn om deres erfaringer.

Jeg synes overlegen velger en god løsning, både mht å si at skolen allerede nå bør tilrettelegge som om hun har AS samt at han foreslår at det er dere som viser brevet til skolen. På denne måten kan skolen allerede fra semesterets start tenke riktig tilrettelegging, og dersom utredningen ikke skulle bekrefte hans foreløpige diagnose, så trenger hun sannsynligvis allikevel samme type tilrettelegging, da hun jo har de vansker hun har på det nåværende tidspunktet uansett hva som er riktig betegnelse. Det tar sikkert en del tid innen hun er ferdig utredet, og det ville være bra om skolen allerede nå fikk noe konkret å forholde seg til selv om det hefter en liten usikkerhet ved hva som er korrekt diagnse. Synes også det er en god løsning at det er dere som har kontroll over de opplysninger som gis videre til skolen.

Jeg tror jeg ville sagt litt på foreldremøtet dersom jenta de sliter sosialt i forhold til de andre barna. Du kan jo ganske enkelt si at diagnose foreløpig ikke er helt sikker, men at dere har fått beskjed om at man antar at hun har AS, og så forklare kort noe om hva det innebærer.

Tror jeg vill

Tusen takk for fint svar, frosken! Syntes det var veldig fornuftig det du skrev og det gjorde at jeg ble tryggere. Takk igjen! :-)

[Gjest Hei33]

Ingen mennesker med AS er like, og det er helt greit å tilrettelegge for henne med AS i bakhodet, og det er det skolen må gjøre så langt. Hun er ikke et tilfelle med AS, men en unge som er seg, med sin personlighet, sine evner, og med trekk som gjør at hun kanskje, sannsynligvis, får diagnosen AS. Synes det er bra at tiltak starter så raskt som mulig, og det er ikke de enorme tingene de gjør heller av tilrettelegging med det samme, slik ressursmangelen er i skolen når det gjelder materiell, tid og kunnskap. Ingen grunn til å vente på en formell diagnose her, etter min mening.

Om du skal si noe på foreldremøtet vet ikke jeg. Jeg er veldig for åpenhet i skolen, men det er min lille erfaring fra de første trinnene, at barn er veldig tilforlatelige i å ta ting slik de er, og aksepterer forskjeller og annerledeshet veldig bra. Barn er absolutt nådeløse også, men ofte synes jeg det oppstår mer i litt senere klassetrinn. Men kanskje holder det i første omgang at lærere og personale takler ting som oppstår som følge av hennes personlighetstrekk og det som medfører å være innenfor autismespekteret, og jeg ville ventet litt tror jeg før jeg fortalte andre foreldre om det på et formelt foreldremøte. Men nå kjenner jo ikke jeg læreren, disse barna hun omgås, så læreren vil være en god person å rådføre seg med i den saken.

Forhåpentligvis kan de som jobber nært henne lese om AS, og at du har med et skriv, vil gjøre det mer klart for de det gjelder at her skal det tilrettelegges. (Det skal det jo alltid, men..) For det er veldig lite en person uten spesialpedagogikk lærer om dette i utdannelsen.

Alle liker ikke å lese bøker , men en kjempegod bok Av Mark Haddon, som heter "Den merkelige hendelsen med hunden den natten", anbefales hvis du gjør det. Det er en roman, ikke en lærebok, men utrolig lærerik også.

Det er ikke godt å få diagnoser på barnet sitt, men hvis diagnosen ikke er der for å gjøre livet vanskeligere, men hjelper til med å gi jenta di et bedre liv, hvor det som forventes av henne fra omverdenen står litt bedre i forhold til den hun er, er det et "sårt" gode tross alt. Håper du har gode lærere rundt henne.

vennlig hilsen

Tusen takk for fint svar fra deg også, bugge.jenta! :-)

Ja, hun er unge som er seg. Jeg ser ikke på henne som "et tilfelle som har AS". Hun er min skjønne, herlige unge som jeg elsker veldig, veldig høyt! :-) Jeg er glad for at hun nå (forhåpentligvis)skal få hjelp med ting hun sliter med.

Hun har gått hele 1.klasse uten å knytte seg til noen spesielle venner. Får håpe lærerne nå bedre kan tilrettelegge lek og kontakt med andre barn, blant annet.

Får også håpe de nå bedre har forståelse for at hun er engestelig i forhold til "fysiske utfordringer" som gymnastikk, skidager/skiaktiviteter, osv., og legger ting til rette på hennes premisser.

[Gjest Mirandolina]

Jeg mener de synser mye på BUP,og det er etter laaaang erfaring....

Vent til barnet ditt er skikkelig utredet,men samtidig er det veldig viktig å være åpen om det,for ditt barns skyld.

Stå på og forlang skikkelig utredning!!!

Synsing og gjette-leker holder ikke,det er barna våre det gjelder...

Lykke til og velkommen i klubben...

[Gjest Hei33]

Jeg mener de synser mye på BUP,og det er etter laaaang erfaring....

Vent til barnet ditt er skikkelig utredet,men samtidig er det veldig viktig å være åpen om det,for ditt barns skyld.

Stå på og forlang skikkelig utredning!!!

Synsing og gjette-leker holder ikke,det er barna våre det gjelder...

Lykke til og velkommen i klubben...

Takk for det. Har du ett eller flere barn innunder "dette systemet"? Hvor gammelt er barnet ditt?

Har du fått diagnose til ham/henne?

[Gjest Mirandolina]

Takk for det. Har du ett eller flere barn innunder "dette systemet"? Hvor gammelt er barnet ditt?

Har du fått diagnose til ham/henne?

Har hvert i det systemet i mange år ja,begynte i fire års alderen...uff blir gal snart av de folkene....

De har hvert inne på så mye,siste konklusjon etter nevropsykologisk er add og ocd.

Derfor jeg sier:Stå på!

De gjør ikke det,BUP altså..mitt barn er snart tretten år...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes dette høres ut som meget godt arbeide.

Mange ganger er diagnosen så opplagt ta den formelle utredning kun er sandpåstrøing.

Det er også helt korrekt og i tråd med de beste prosedyrer at en skriver en uttalele til skolen og lar denne overbringes via foreldrene.

[Gjest Hei33]

Jeg synes dette høres ut som meget godt arbeide.

Mange ganger er diagnosen så opplagt ta den formelle utredning kun er sandpåstrøing.

Det er også helt korrekt og i tråd med de beste prosedyrer at en skriver en uttalele til skolen og lar denne overbringes via foreldrene.

Tusen takk for svar, NHD! Jeg har blitt rolig og trygg på at det var riktig av overlegen på BUP å si ifra om diagnosen etter første møte. Han har nok helt rett. Hun har AS.Det var sikkert helt opplagt for ham.

Har jo mistenkt det selv også.

Godt å høre at det er vanlig prosedyre å skrive en uttalelse til skolen via foreldrene også.

Nå er jeg som sagt trygg og rolig, alt pga at jeg skrev inn her og spurte. Så tusen takk NHD, og alle andre som svarte meg. :-)

[calendula]

Du er heldig som bor på en kant av landet hvor du sokner til Glenne Autisme Senter. Jeg har vært på kurs med folk derfra og du kan være trygg på å få en god oppfølging. De er spesielt flinke på rådgiving og tiltak for barn.

Lykke til med utredningen, det vil nok gå bra med jenta di :-)

[Gjest Hei33]

Du er heldig som bor på en kant av landet hvor du sokner til Glenne Autisme Senter. Jeg har vært på kurs med folk derfra og du kan være trygg på å få en god oppfølging. De er spesielt flinke på rådgiving og tiltak for barn.

Lykke til med utredningen, det vil nok gå bra med jenta di :-)

Tusen takk for oppmuntrende ord! :-)