Hemmelighet på avveie!!

[Gjest anonym denne gang...]

Jeg går til psykiatrisk sykepleier fordi jeg slet en lang periode på jobben. Hadde en sjef som drev og psyket ut oss ansatte. Jeg har ikke vært der å hatt samtale på 3 mnd. I mellomtiden har psykiatritjenesten skiftet lokaler, noe jeg ikke hadde fått med meg. Så da jeg kom ned dit for samtale igjen, var eneste mulighet for meg å ta heisen opp. Siden jeg lider av klaustrofobi spesielt for heis, ringte jeg opp for å høre om noen kunne komme å møte meg (hadde barnevogn med baby med meg). Jeg kom til sentralbordet, og damen som kom ned jobbet i komunen. Hun ble med meg i heisen, og da dørene åpnet seg ville hun se på babyen min. Mens hun stod å studerte ham iherdig utbrøt hun til babyen: "Jeg kjenner morfaren din jeg lille venn, for han har jobbet sammen med min mann!"... Jeg ble helt paff... for jeg ønsker ikke at mine foreldre skal vite at jeg går dit for samtaler... Er det noen der ute som har en god unnskyldning hvis min far skulle finne på å spørre om hva jeg gjorde der? Jeg er voksen og bor ikke hjemme, men likevel føler jeg for å komme med en forklaring...

[thinkerbell]

hva ville skjedd om du faktisk var ærlig?

[Gjest psyk selv]

Hvorfor er det så farlig at familien får vite at du går til psyk. sykepleier?

[AnnaSara]

Jeg synes det var uklokt av henne å si det hun sa. Vet ikke om hun har taushetsplikt?

Det er ditt valg at du ikke ønsker at andre skal vite at du går til behandling. Jeg tror jeg ville ta dette opp med den sykepleieren du går til. Fortell hvordan du føler det og spør om råd.

[frosken]

Det er vel lite sannsynlig at damen som hjalp deg i heisen vil fortelle din far at du går til samtale med psyk.psykepleier.

Hvis hun skulle gjøre det, så kan du vel egentlig si omtrent det du har skrevet her. En jobbkonflikt har gjort at du har behov for å snakke med noen slik at du får sortert tankene dine.

[Sunitra]

Hei! Kan utmerket godt forstå at du ikke har lyst til at noen i familien skal vite at du går til psykiatrisk sykepleier. Jeg synes det var uprofesjonell oppførslen av denne damen som fulgte deg i heisen og si dette. Jeg arbeider selv innenfor helsesektroren. Denne damen burde klokelig ha holdt munn om at hun kjente morfaren til ditt barn (var det ikke slik?).

Jeg jobber på et lokalt legekontor og det kommer der mange pasienter som jeg kjenner godt privat, og vet godt hvem familien deres er. Men jeg gir spør dem aldri slike spørsmål. Det synes jeg handler om dårlig yrkesetikk. Jeg synes du skal fortelle din psykiatriske psykepleier om dette. Lykke til videre. Stå på.