Tema barnevern

[Gjest Serafin]

fra VG, Helg. Det er virkelig rart at barnevernsloven og fagfolk legger så vekt på bioligiske foreldres betydning for barn.

Jeg tror ikke de kan forstå hvordan en omsorgssviktsoppvekst kan være.

Psykologen min sa da jeg var hos henne at jeg var utsatt for omorgssvikt som barn. Jeg kan aldri huske annet enn at jeg var livredd som barn og ungdom.

Jeg har gått til behandling i massevis av år. Den beste gaven jeg kunne fått i livet mitt var å slippe å leve opp under slike forhold.

Tenk å kunne få trøst og sitte på ett stort fang som barn. Tenk å kunne være helt trygg og bli elsket og kunne være liten og kjenne varme trygge, voksne armer rundt seg.

Advokat Mette Lisbeth Jensen forstår ingen verdens ting. Barn tåler ikke alt av sine foreldre. De tåler ikke å bli avvist og ikke få kjælighet i det hele tatt. Det skulle advokaten prøvd.

Jeg har ingen kontakt med min mor i dag. Jeg vokste opp i min biogiske familie, jeg var så annerledes enn familien min. Jeg ville ikke ha dem.

Jeg ville gitt mye for å slippe den oppveksten jeg har hatt. Jeg ville så gjerne bli til noe. Jeg ville så mye som barn, men jeg måtte kjempe mot angst samtidig! Å bli til noe og være så redd som jeg var ble umulig i skolesituasjonen.

Dersom jeg hadde kunnet velge ville jeg ikke bodd sammen med min mor da jeg var barn.

Hele livet har jeg lurt på hvordan jeg skal bli kvitt det mennesket! Nå er jeg kvitt henne fysisk, men psykisk er hun fortsatt ett spøkelse i livet mitt.

Biologi og kjælighet!!!!??????

[Gjest Aina E]

...også har vi de som ønsker å vokse opp sammen med sine foreldre, som ikke får sjansen til å prøve en gang. Og foreldrene som elsker barna sine og ønsker å ta vare på de, men som ikke får lov. Det er nok av de også.

[MsSophie]

...også har vi de som ønsker å vokse opp sammen med sine foreldre, som ikke får sjansen til å prøve en gang. Og foreldrene som elsker barna sine og ønsker å ta vare på de, men som ikke får lov. Det er nok av de også.

Og så er det foreldre som elsker barna sine, ønsker å ta vare på dem - men ikke klarer det.

[frosken]

Jeg synes du har skrevet et sterkt og tankevekkende innlegg.

Få ting gleder meg mer enn å vite om barn som har en god oppvekst, og få ting gjør meg tristere enn det motsatte.

For ofte vektlegges voksnes behov så sterkt at barna blir den tapende part.

[Gjest Mirandolina]

Kan relatere meg til det,som barn er man prisgitt sine omgivelser,som voksne kan vi gjøre noe med det.

Aldri kan man få igjen en "tapt barndom",men vi kan ta lærdom og gi våre barn noe bedre

Barnevernet,hva vet de..de vet ingenting om psykiatri..eller hva barn trenger.

Joda,noen har vel litt kompetanse,men mesteparten..vel de burde vært kurset...

Ja,det finnes foreldre med vilje til å ta seg av barna,men ikke evne,det er to ulike ting.

Men hva vet barnevernet om det?

Men så får de hjelpe der det trengs da,ikke bare stå der å glo...møter i øst og vest..fører bare et sted..tilbake til begynnelsen.

Men de er glad i møter,er ikke like glad i å handle,og handling må til hvis det skal bli forandring.

Dumt du måtte vokse opp i et "hjem",hvor du ikke hørte hjemme....

Håper du får det bedre som voksen

[Angela1365380318]

Hei!

Det er ikke det er ikke sikkert barneværnet viste hvordan du hadde det hjemme, jeg hadde det tidvis helt forferdelig, men siden ingen sa ifra var det ingenting som ble gjort.

Derfor er det så viktig at alle melder fra når man ser barn man tror ikke har det bra i hjemmet!!

Det å drive barneværn er nok en av de vanskligeste tingene i verden vil jeg tro. Man kan ha så mange møter man vil og gå på et par uanmeldte besøk, men man vil aldri helt finne ut hvordan barna har det egentlig. Sørlig siden barn er så lojale at det ofte dekker over for foreldrene sine.

Barnets beste er barneværnets første prioritet, men om du leser inne på sidene deres er de pliktig til å prøve alle muligheter før de får ta et barn ut av hjemmet.

Man får bare høre negative ting om barneværnet i media, de er nok bedre en sitt rykte. Feks foreldre som har blitt fratatt ungene for grov omsorgssvikt også går de til tv2 og leker superforeldre. Foreldrene kan si hva de vil til media, mens barneværnet har taushetsplikt og ikke lov til å snakke tilbake og fortelle om alt de fæle de har utsatt barna sine for.

Det jobber mange flotte mennesker i barneværnet, men de er bare mennesker de også og de har desverre strenge lover og regler og budsjetter å forholde seg til. Jeg håper å en dag få jobbe der å bidre med mitt beste og det høres ut som om du har mange erfaringer du kunne delt du også.

[Gjest Serafin]

Hei!

Det er ikke det er ikke sikkert barneværnet viste hvordan du hadde det hjemme, jeg hadde det tidvis helt forferdelig, men siden ingen sa ifra var det ingenting som ble gjort.

Derfor er det så viktig at alle melder fra når man ser barn man tror ikke har det bra i hjemmet!!

Det å drive barneværn er nok en av de vanskligeste tingene i verden vil jeg tro. Man kan ha så mange møter man vil og gå på et par uanmeldte besøk, men man vil aldri helt finne ut hvordan barna har det egentlig. Sørlig siden barn er så lojale at det ofte dekker over for foreldrene sine.

Barnets beste er barneværnets første prioritet, men om du leser inne på sidene deres er de pliktig til å prøve alle muligheter før de får ta et barn ut av hjemmet.

Man får bare høre negative ting om barneværnet i media, de er nok bedre en sitt rykte. Feks foreldre som har blitt fratatt ungene for grov omsorgssvikt også går de til tv2 og leker superforeldre. Foreldrene kan si hva de vil til media, mens barneværnet har taushetsplikt og ikke lov til å snakke tilbake og fortelle om alt de fæle de har utsatt barna sine for.

Det jobber mange flotte mennesker i barneværnet, men de er bare mennesker de også og de har desverre strenge lover og regler og budsjetter å forholde seg til. Jeg håper å en dag få jobbe der å bidre med mitt beste og det høres ut som om du har mange erfaringer du kunne delt du også.

Det er ikke barnevernet som sådann jeg primært er skeptisk til.

Det jeg er kristisk til er holdninger i forhold til biologi og evne til å oppdra barn.

Det er ikke alltid det er ett likhetstegn mellom det å være mor og far og ha født ett barn og det å klare å ta vare på barnet. Det er mitt fokus.

Det jeg mener er at barnet ofte kan bli den svake part i forhold til foreldre og fagfolk som har det som sitt hovedfokus å legge for stor vekt på biologi framfor omsorgsevne.

Det kan være foreldre som er rusmissbrukere for å ta ett eksempel. De burde overhode ikke ha omsorg for barn. De har nok med seg selv.

Det er faktisk en del mennesker som sliter med å ta vare på seg selv. Hvordan kan de da klare å ta vare på ett barn?

[Gjest Mirandolina]

Det er ikke barnevernet som sådann jeg primært er skeptisk til.

Det jeg er kristisk til er holdninger i forhold til biologi og evne til å oppdra barn.

Det er ikke alltid det er ett likhetstegn mellom det å være mor og far og ha født ett barn og det å klare å ta vare på barnet. Det er mitt fokus.

Det jeg mener er at barnet ofte kan bli den svake part i forhold til foreldre og fagfolk som har det som sitt hovedfokus å legge for stor vekt på biologi framfor omsorgsevne.

Det kan være foreldre som er rusmissbrukere for å ta ett eksempel. De burde overhode ikke ha omsorg for barn. De har nok med seg selv.

Det er faktisk en del mennesker som sliter med å ta vare på seg selv. Hvordan kan de da klare å ta vare på ett barn?

Enig...

Blod er tykkere enn vann = tull....

Man hører ikke alltid hjemme,i det som kalles hjem (hos sine biologiske foreldre)

Hjem skal være noe trygdt,godt og posetivt,er det ikke det er det ikke hjem,da er det fengsel.

Men i alle hjem er det problemer,det er normalt..men når hjem blir til frykt,uro og vonde opplevelser 24 timer i døgnet,er det ikke et hjem..