frisk av depresjon?

[Gjest anonym her]

vil gjerne høre fra folk med erfaringer,som har blitt kvitt depresjon uten medisiner,og med medisiner(som har sluttet med medisin nå),evt hvilken medisin og hvor alvorlig dep.(lett,middels,tung)

hvor lang tid tok det å bli bra?

[Cilien]

Mitt beste råd for å komme over en depresjon er å holde seg i aktivitet. Nær sagt med hva som helst. Det hjalp meg. Jeg ville absolutt ikke gjøre noe som helst, og hadde ingen glede av aktivitetene, men det hjalp. Hvis du står fast i en situasjon, så forsøk også å gå omveier om noe annet - for meg hjalp det for eksempel å hoppe av hovedfaget og jobbe en stund. Prøv å ikke bli sykemeldt i for lang tid. Om ikke annet - så gå deg en halvtimes tur hver dag. En tur til postkassen er bedre enn å ligge i sengen, osv. Det hjalp meg også å forsøke å være sosial, selv om depreskonen sa "vær alene". Alt som kunne få meg til å tenke på noe annet, var ofte av det gode. Eller å gi meg selv lov til å tenke de vonde tankene i avgrensede periode - f.eks en time.

Jeg fikk også god hjelp av medisiner - som jeg var sterk motstander av først, men som jeg nå er veldig glad for at fikk meg over kneika.

Jeg har også vært heldig med to psykologer som jeg har hatt. Hun jeg har nå oppmuntrer meg til å gjøre ting, det er bra. Etter å ha hatt tre års pause har jeg for eksempel endelig klart å skrive ferdig hovedfaget mitt - ved siden av full jobb. Det er bra å føle mestring. Jeg fandt ut at jeg klarte mer enn jeg trodde, selv om jeg hadde en alvorlig depresjon, samt er Bipolar 2. Jeg har også selvmordsforsøk og selvskading bak meg i den perioden jeg var syk.

Vel, det er vel ikke en vei til målet, men mange. Jeg tror det har hjulpet meg at jeg har turd å spørre om hjelp, jobbet mye med meg selv mellom psykologtimene, satt meg mye inn i medisiner, terapi osv - og altså prøv å ikke si "ja" til alt depresjonen krevde av meg

[Gjest anonym her]

Mitt beste råd for å komme over en depresjon er å holde seg i aktivitet. Nær sagt med hva som helst. Det hjalp meg. Jeg ville absolutt ikke gjøre noe som helst, og hadde ingen glede av aktivitetene, men det hjalp. Hvis du står fast i en situasjon, så forsøk også å gå omveier om noe annet - for meg hjalp det for eksempel å hoppe av hovedfaget og jobbe en stund. Prøv å ikke bli sykemeldt i for lang tid. Om ikke annet - så gå deg en halvtimes tur hver dag. En tur til postkassen er bedre enn å ligge i sengen, osv. Det hjalp meg også å forsøke å være sosial, selv om depreskonen sa "vær alene". Alt som kunne få meg til å tenke på noe annet, var ofte av det gode. Eller å gi meg selv lov til å tenke de vonde tankene i avgrensede periode - f.eks en time.

Jeg fikk også god hjelp av medisiner - som jeg var sterk motstander av først, men som jeg nå er veldig glad for at fikk meg over kneika.

Jeg har også vært heldig med to psykologer som jeg har hatt. Hun jeg har nå oppmuntrer meg til å gjøre ting, det er bra. Etter å ha hatt tre års pause har jeg for eksempel endelig klart å skrive ferdig hovedfaget mitt - ved siden av full jobb. Det er bra å føle mestring. Jeg fandt ut at jeg klarte mer enn jeg trodde, selv om jeg hadde en alvorlig depresjon, samt er Bipolar 2. Jeg har også selvmordsforsøk og selvskading bak meg i den perioden jeg var syk.

Vel, det er vel ikke en vei til målet, men mange. Jeg tror det har hjulpet meg at jeg har turd å spørre om hjelp, jobbet mye med meg selv mellom psykologtimene, satt meg mye inn i medisiner, terapi osv - og altså prøv å ikke si "ja" til alt depresjonen krevde av meg

hjertelig takk for at du ville dele dine erfaringer med meg. ha en fin kveld!