Er det riktig å skru av følelsene?

[rose23]

Jeg føler meg fullstendig flat og tom nå som jeg går på AD. Vet ikke om jeg er glad eller lei meg. Vet ikke om jeg har det bra eller ikke. Jeg bare gjør mine dagligdagse plikter uten å tenke noe over dem. Føler meg rett og slett som en robot. Jeg har en tøff periode framfor meg. Skal gjennom en stor påkjenning. Nå lurer jeg på å slutte med pillene. Føler det riktige er å lide seg gjennom det som kommer, i stedenfor å skru av følelsene. Noen som forstår meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg forstår tankegangen, men er helt uenig i konklusjonen.

Slutt aldri med medisiner før en forventet stor påkjenning. Vent til etter.

[thinkerbell]

Nei, vent til etter. Etter påkjenningen kan du vurdere litt frem og tilbake men slutt for Gudsskyld ikke med medisiner _først_.

[Gjest a survivor]

Sånn hadde jeg det da jeg gikk noen år på antipsykotika. Helt flatt. No life....

[rose23]

Sånn hadde jeg det da jeg gikk noen år på antipsykotika. Helt flatt. No life....

Ble det bedre da du sluttet? Også frustrerende å ikke vite hva du føler om ulike ting.

[Gjest a survivor]

Ble det bedre da du sluttet? Også frustrerende å ikke vite hva du føler om ulike ting.

Ja, flatheten forsvant. Jeg har hatt masse følelser etterpå, ja altfor sterke følelser, men det skyldes jo min uheldige videre sjebne, som jeg har skrevet sider opp og ned om, og som jeg av hensyn til både meg selv, og de som ønsker seg forskånet fra det, skal la være å gå i detalj på her.

[rose23]

Ja, flatheten forsvant. Jeg har hatt masse følelser etterpå, ja altfor sterke følelser, men det skyldes jo min uheldige videre sjebne, som jeg har skrevet sider opp og ned om, og som jeg av hensyn til både meg selv, og de som ønsker seg forskånet fra det, skal la være å gå i detalj på her.

Samme føler jeg, at når jeg gråt mine tapre tårer og var frustrert så hadde jeg god grunn til det. Nå når jeg går på medesiner er det liksom ingeting som spiller noen rolle...