NHD: Kan du se på dette? regler og individualitet. - utlagt undrende (2006.07.29

[Gjest utlagt undrende]

Kan hende virker jeg kritisk. Det er jeg også, til _noen_ fenomener. Men mest av alt ønsker jeg å vite hvorfor systemet fungerer som det gjør. Du vet vel noe om dette?

Tillegg: Ble ikke tvangsinnlagt bare pga diagnose som legen mente gjorde meg impulsiv. Jeg hadde selvmordstanker ja, også om hvordan jeg ville ha gjort det, men jeg sa også at jeg var for feig til å sette det ut i handling. Jeg tror at hvis jeg ikke hadde hatt den dianosen som han knyttet til impulsivitet (det stemmer egentlig ikke, da impulsiviteten er knyttet en vanlig komorbid lidelse og ikke selve min diagnose)

Og så dette med innsovningsmed. Det er nesten som man blir straffa for å ville forsøke i det lengste å sove uten medisin. Er det om å gjøre at en skal ta mest mulig medisin? Og nei, jeg er ikke en vanskelig pasient uten innsikt som vanligvis protesterer på behandling. Innleggelsen var et unntak.

Men kan du være så snill og lese innlegget lenger nede og gi meg noen ord? Det ville bety veldig mye for meg, og kanskje for andre også å få svar. Hvis det finnes gode grunner for at systemet er som det er, og vi får vite om dem, så vil vi lettere forstå og kanskje være mindre "oppstanasige"

[Gjest a survivor]

Det er korrekt. Du skriver visdomsord.

Dersom vi bare fikk den dype faglige begrunnelse, gjerne med gjentatt gjennomgang av de relavante vitenskapelige lærebøker og artikler mens vi var innlagt, så ville vi nødvendigvis ikke oppgitt vår protest, men vi ville iallefall forstått hvordan de tenker, og den forståelsen kunne redusert mye.

Jeg bad faktisk om dette på et spesifikt punkt, men nei man kunne jo ikke vise meg den artikkelen.

Noen av oss pasienter har faktisk et intellekt med beviselige gode resultater fra skole og utdanning. Forståelse for "motpartens" faglige tankegang omkring tiltak kan være avgjørende for iallefall at protesten blir redusert.

[Gjest swwwet me]

Det er korrekt. Du skriver visdomsord.

Dersom vi bare fikk den dype faglige begrunnelse, gjerne med gjentatt gjennomgang av de relavante vitenskapelige lærebøker og artikler mens vi var innlagt, så ville vi nødvendigvis ikke oppgitt vår protest, men vi ville iallefall forstått hvordan de tenker, og den forståelsen kunne redusert mye.

Jeg bad faktisk om dette på et spesifikt punkt, men nei man kunne jo ikke vise meg den artikkelen.

Noen av oss pasienter har faktisk et intellekt med beviselige gode resultater fra skole og utdanning. Forståelse for "motpartens" faglige tankegang omkring tiltak kan være avgjørende for iallefall at protesten blir redusert.

Jeg har ofte en følelse av at behandlere ikke liker at man har for mye kunnskaper om sin egen lidelse og stiller for mange spørsmål.Det blir ubehagelig for dem. Jeg har tilegnet meg mye kunnskaper på egenhånd som har hjulpet meg til å bli så frisk som jeg er i dag. Og en ting vet jeg helt sikkert: Hadde jeg hørt på alt helsevesenet sa til meg, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.

Det er typisk at NHD sjelden svarer på denne type kritiske spørsmål.Slik er det dessverre de aller fleste steder i psykiatrien, og det er da ikke lett å få forandret på dette.

Det irriterer meg grønn at f. eks. bivirkninger blir bagatellisert. De plaget livet av meg. En AP jeg fikk gjorde meg verre, men da økte de bare dosen fordi de mente jeg var så syk. Til slutt fikk jeg nok og sa at nå slutter jeg med medisiner. Jeg sto på 1200 mg seroquel, 60 mg fontex, 200 mg lamictal, 10 mg apodorm og sobril som evt. Etter læreboken skulle jeg blitt kjempesyk av å kutte ut alt dette, men det motsatte skjedde. Jeg ble bra! Men vil de innrømme at deres spådommer om at det ikke ville gå bra

ble gjort til skamme? Niks...

[Gjest a survivor]

Jeg har ofte en følelse av at behandlere ikke liker at man har for mye kunnskaper om sin egen lidelse og stiller for mange spørsmål.Det blir ubehagelig for dem. Jeg har tilegnet meg mye kunnskaper på egenhånd som har hjulpet meg til å bli så frisk som jeg er i dag. Og en ting vet jeg helt sikkert: Hadde jeg hørt på alt helsevesenet sa til meg, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.

Det er typisk at NHD sjelden svarer på denne type kritiske spørsmål.Slik er det dessverre de aller fleste steder i psykiatrien, og det er da ikke lett å få forandret på dette.

Det irriterer meg grønn at f. eks. bivirkninger blir bagatellisert. De plaget livet av meg. En AP jeg fikk gjorde meg verre, men da økte de bare dosen fordi de mente jeg var så syk. Til slutt fikk jeg nok og sa at nå slutter jeg med medisiner. Jeg sto på 1200 mg seroquel, 60 mg fontex, 200 mg lamictal, 10 mg apodorm og sobril som evt. Etter læreboken skulle jeg blitt kjempesyk av å kutte ut alt dette, men det motsatte skjedde. Jeg ble bra! Men vil de innrømme at deres spådommer om at det ikke ville gå bra

ble gjort til skamme? Niks...

Tusen takk for en flott beretning. Tusen takk. Godt aa lese det.

[Gjest utlagt undrende]

Jeg har ofte en følelse av at behandlere ikke liker at man har for mye kunnskaper om sin egen lidelse og stiller for mange spørsmål.Det blir ubehagelig for dem. Jeg har tilegnet meg mye kunnskaper på egenhånd som har hjulpet meg til å bli så frisk som jeg er i dag. Og en ting vet jeg helt sikkert: Hadde jeg hørt på alt helsevesenet sa til meg, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.

Det er typisk at NHD sjelden svarer på denne type kritiske spørsmål.Slik er det dessverre de aller fleste steder i psykiatrien, og det er da ikke lett å få forandret på dette.

Det irriterer meg grønn at f. eks. bivirkninger blir bagatellisert. De plaget livet av meg. En AP jeg fikk gjorde meg verre, men da økte de bare dosen fordi de mente jeg var så syk. Til slutt fikk jeg nok og sa at nå slutter jeg med medisiner. Jeg sto på 1200 mg seroquel, 60 mg fontex, 200 mg lamictal, 10 mg apodorm og sobril som evt. Etter læreboken skulle jeg blitt kjempesyk av å kutte ut alt dette, men det motsatte skjedde. Jeg ble bra! Men vil de innrømme at deres spådommer om at det ikke ville gå bra

ble gjort til skamme? Niks...

Vel.. NHD HAR svart meg nå.

Jeg irriterer meg ofte over medias oppslag om psykiatrien. Mye ER kritikkverdig ja, men ikke alt. Blir frustrert av å lese hvor farlig ad er. Greit, noen får en del bivirkninger, men ikke alle. Kanskje kan noen få til og med dø av det. Men om man blir alvorlig syk mens man bruker ad, så trenger det ikke være gitt at det er medisinen sin feil. Dessuten kan det også være farlig og dødelig å ikke behandle sykdom, også psykisk sykdom.

Men klart, alt passer ikke for alle.