Til angsten min..

[Lille Lisen]

Til angsten min.

Når du kommer overtar du min verden.

Du omfavner meg,

og klemmer meg. Det kjennes noen ganger godt

fordi det føles trygt.

Som en gammel venn jeg egentlig ikke vil ha- Men som jeg ikke klarer å kvitte meg med.

Når du kommer fyller du hele min virkelighet med din tåke.

Og min virkelighet er ikke lenger der.

Når du kommer visker du ut den roen jeg har hatt over livet mitt.

Du river tak i meg og trekker meg inn i din verden.

Der alt er svart og tingene jeg frykter mest av alt blir realitet.

Når du kommer blir jeg så inderlig redd- Fordi jeg begynner å tvile på det jeg egentlig tror og vet.

Når du kommer, når jeg minst aner det, og håper du er borte for godt- Klemmer du meg så hardt at jeg tror jeg kommer til å miste meg selv for godt.

Du raserer det jeg har bygget opp.

Du overlater meg i en haug på gulvet, du griper tak i tankene og redslene mine, og du får meg til å ville rømme fra alt.

Når du kommer tror jeg ikke jeg kan klare noen ting- At jeg er verdiløs og ubrukelig.

Selv om jeg har hatt det godt en stund.

Når du kommer får du meg til å tvile på alt.

Når du kommer stopper verden, og ingenting annet får noe betydning enn deg.

Du får meg til å tro at du betyr alt- Når du egentlig ikke betyr noen ting.

Når du kommer svartner det.Jeg slutter å vite, å tro, og å håpe.

Når du kommer slutter jeg å puste.

Du kveler meg noen ganger fort, andre ganger sakte.

Når du kommer slutter jeg å leve.

Slutter jeg å leve.

[Solsikkefrø]

*clap clap*... det var fint skrevet! Du fikk frem følelsen gjennom hele innlegget.

[Gjest Mirandolina]

Det var godt skrevet...

Men trygt er detvel ikke?

Jeg syns angst er et H...

Men tåken derimot..kan være trygg,verne en mot ting

[Gjest Veronika27- been there]

Utrolig bra skrevet. En grei forklaring av følelsen til de som er så heldig å ikke vite hva angst er. Stå på, du kommer deg ut av det..... Positive tanker hjelper.