Kjæreste - sport - prestere

[Gjest Mari80]

Tidligere opplevde jeg og kjæresten min å dele den samme intense interessen for klatring, det var det morsomste jeg kunne bruke tiden min på og det var fantastisk at han også begynte å bli like hekta som meg. Nå merker jeg at jeg ikke synes klatring er så gøy lengre, jeg er rett og slett lei. Jeg prøver å bli med for kjæresten min sin skyld og fordi jeg alltid har syntes at det å ha felles interesser er noe av det viktigste i et forhold. Men det som skjer er at jeg bare blir i dårlig humør og faktisk veldig nedstemt. Kanskje nedstemt fordi jeg er redd for hva dette skal gjøre med forholdet. Eller kan det være at nedstemtheten kom først og at det er prestasjonspresset som følger klatringen som er årsaken til at klatring ikke er gøy og dermed forholdet kjennes tynnere? Kjæresten min sier hele tiden at jeg må klatre for å ha det gøy, ikke tenke på å prestere. Klatring har vært det eneste jeg og han har hatt samme nivå i. Når det kommer til ski og langrenn og surf og liknende er det så stor forskjell at jeg bare kjenner meg som en last dersom jeg er med. Derfor prøver jeg å klamre meg til denne klatringen, da, synes det er gøyest når jeg mestrer noe..

Jeg klarer ikke å se for meg et forhold som skal kunne vare i lengden dersom man ikke har de samme interessene. For meg er det ikke nok å gå en tur i skogen og se en fin film sammen, det må være ekte liv! Akkurat nå er det jeg har mest lyst til å drive med ballett, noe som jeg verken ønsker eller kan kreve at kjæresten min skal begynne med.. Så.. Har du et råd til meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Først vil jeg skryte litt av deg.

Du ser og tar konsekvensen av at parforhold sikkert forløper bedre om en har en del felles interesser.

Dernest søker du å leve livet med utfordringer, aktivitet og mestring. Dette vil gi deg et liv langt rikere enn det en får med sofa, TV og film.

Faren kan vel være at dere (du?) har blitt litt ensporet. En kan leve et utfordrende og aktivt liv også med flere andre aktiviteter enn klatring. Balansegangen mellom utfordring og mestring på den ene side og press og prestasjonskrav på den annen side kan også være vanskelig.

Det er positivt at du er ambisiøs, men har du en veltrent og sprek mann, vil det være en urimelig forventning at du skal være fysisk jevnbyrdig.

Sett fra mannens synspunkt kan felles opplevelser med kjæresten være vidunderlige selv om han må redusere farten på ski med 5%. Livet leves da ikke med stoppeklokke.

Det er fint å ha aktiviteter sammen. Det er også fint å ha noe hver for seg.

Konklusjon:

Fortsett å leke aktivt sammen.

Dette fellesskapet kan være utmerket selv om en ikke er helt fysisk jevnbyrdige.

Det er helt ok for et forhold at han en dag i uka trener ski mens du går på ballett :-)

Lykke til :-)

[Glimtipper]

Først vil jeg skryte litt av deg.

Du ser og tar konsekvensen av at parforhold sikkert forløper bedre om en har en del felles interesser.

Dernest søker du å leve livet med utfordringer, aktivitet og mestring. Dette vil gi deg et liv langt rikere enn det en får med sofa, TV og film.

Faren kan vel være at dere (du?) har blitt litt ensporet. En kan leve et utfordrende og aktivt liv også med flere andre aktiviteter enn klatring. Balansegangen mellom utfordring og mestring på den ene side og press og prestasjonskrav på den annen side kan også være vanskelig.

Det er positivt at du er ambisiøs, men har du en veltrent og sprek mann, vil det være en urimelig forventning at du skal være fysisk jevnbyrdig.

Sett fra mannens synspunkt kan felles opplevelser med kjæresten være vidunderlige selv om han må redusere farten på ski med 5%. Livet leves da ikke med stoppeklokke.

Det er fint å ha aktiviteter sammen. Det er også fint å ha noe hver for seg.

Konklusjon:

Fortsett å leke aktivt sammen.

Dette fellesskapet kan være utmerket selv om en ikke er helt fysisk jevnbyrdige.

Det er helt ok for et forhold at han en dag i uka trener ski mens du går på ballett :-)

Lykke til :-)

Dette var et veldig fint svar. NHD