NHD; behandling av bulimi på psyk.avdeling

[Gjest bulemiker som er sliten nå...]

Jeg lurer på om det er hensiktsmessig å legge seg inn på psyk når man er helt utkjørt av en bulimi? Da mener jeg at man spiser og kaster opp kontinuerlig, har ruinert seg selv økonomisk og er så deprimert over situasjonen at man tenker på å gjøre slutt på alt.

Og hva slags behandling er det beste i en slik situasjon? Jeg sliter ikke med andre psykiske lidelser i tillegg til bulimi problematikken, har tidligere slitt med alvorlig anoreksi, men det er endel år siden nå. Har også vært mye innlagt på sykehus, og har også vært innlagt på psykiatrisk, men ikke med bulimi som diagnose. da har jeg vært anorektisk.

Det jeg vurderer nå er å legge meg inn på en avdeling noen uker for å komme meg på rett spor igjen når det gjelder mat inntak. Slik som situasjonen er pr idag så overspiser jeg hver gang jeg skal prøve å spise noe, og jeg klarer ikke stoppe. jeg kan overspise 15 ganger daglig med påfølgende oppkast, og dette kjører meg ned i en sterk depresjon. gråter mye og isolerer meg.

Nå tenker jeg å kontakte legen min å høre hva han mener om tanken på innleggelse, men vet ikke hva han tenker, for jeg er normalvektig nå, har en BMI på 19. Jeg skulle ønske det var noen som kunne hjulpet meg å komme meg på spor igjen mht maten. Rett og slett spise med meg, følge meg opp under og etter måltidet, at jeg ikke har mulighet til å overspise (altså ikke tilgang til kjøkken) ikke fri utgang osv. Hva tenker du om dette, og hva burde jeg gjøre i den situasjonen jeg er?

[Gjest issikka]

de som er innlagt med bulimi bruker ikke ha så lav bmi. kjenner to som var innlagt med bulimi med overvekt i følge bmi.

[Gjest Smoothe]

de som er innlagt med bulimi bruker ikke ha så lav bmi. kjenner to som var innlagt med bulimi med overvekt i følge bmi.

Har to venninner som har lange opphold bak seg på psyk.Begge med slike symptomer som du beskriver. En bulimi som har etterhvert styrer livet deres.

Begge har lav BMI, trener masse og ser ut som de takler livet bedre enn de fleste (gode jobber, høy utdannelse, flotte å se på).

Virkeligheten var en helt annen.

Søk hjelp nå...du fortjener å ha det bra!

Det hører med til historien at begge har det så mye bedre nå! OG har lært seg å senke krava :-)

[Gjest unipolaris]

Det er jo kjempeflott at du er motivert for behandling! På meg virker det som du helt klart har et problem, uavhengig av din bmi (som er svakt undervektig eller i nedre del av normalområdet). Bulimi er skadelig og sliter på en uansett vekt, og det merker du jo selv.

Synes det er veldig veldig lurt å gå til legen og ta opp problemet!

Lykke til!

[Gjest bulemiker som er sliten nå...]

de som er innlagt med bulimi bruker ikke ha så lav bmi. kjenner to som var innlagt med bulimi med overvekt i følge bmi.

jeg vet at jeg må gjøre noe med problemet mitt nå, før det går over stokk og stein, men jeg lurer veldig på hva slags opplegg man får når man er innlagt på psyk i forhold til bulimi problematikken? fungerer ikke for meg hvis jeg kommer inn der og kan spise så mye jeg vil /eller hvor lite jeg vil, at jeg kan kaste opp etter måltidene og gå ut og inn av avdelingen som jeg vil. jeg tenker at en 2-3 ukers innleggelse vil snu "prosessen" jeg er inne i nå, ettersom jeg selv har erfaringer med at nok mat hindrer sug og skaper stabilitet i kroppen. Skulle gjerne klart det her på egenhånd, men slik som situasjonen er pr idag virker det umulig. Sulle akkurat spise frokost, hadde bestemt meg for å spise to skiver brød og ett glass melk + juice, men det ble heller et halvt brød, masse kornblanding, yoghurt, en bollepose og en pakke sjokoladekjeks....

jeg trenger noen som hindrer meg i å overspise, for en periode. Vet at det ikke er langtidsbehandling for det her, for jobben må man jo gjøre selv, men jeg tenker mer som en snuoperasjon, for å komme seg på beina igjen.

vet noen her om psyk avd kan tilby et veldig strengt og innrammet opplegg? og jeg tenker ikke jeg skal inn på noe DPS, for der er det altfor løst og fritt. Jeg var på en psyk avd på sykehuset før, der var alt låst, ingen utgang, oppfølging under og etter måltidet, men da hadde jeg anoreksi og situasjonen var en helt annen.

Jeg var der ikke lenger heller, for så fort tvangsparagrafen gikk ut skrev jeg meg ut, noe jeg faktisk angrer bittert på idag=(

har veldig håp om at NHD kan svare på dette spørsmålet, ettersom han jobber innenfor psykiatrien og vet hva fagfolk tenker om det her.

ha en god dag!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tenker at poliklinisk behandling er utgangspunktet.

Dersom denne ikke har ønsket effekt, er innleggelse neste steg.