Trenger råd fort, hvordan holde gråten unna i telefonen?

[Gjest skal]

Gikk litt i knus her og bare griner. Kommer i byger å er vanskelig å stoppe. Må ta noen viktige telefoner i forhold til lege/trygdekontor og vil ikke begynne å gråte i telefonen! Noen gode råd!

(Vet dette går over, har orden på tankene, men følelsene går litt over styr nå og må ordne det i dag før legen drea på ferie)

[bugge -jenta]

Vel, vet ikke om dete r slik med deg, men selv får jeg en liten angst når det først gjelder og jeg sitter der i telefonen. Det bruker å holde de verste bygene unna, selv om jeg gråter både før og etter. Og sist nå når jeg snakket med trygdekontoret har jeg en følelse av at det var min lettere gråtkvalte stemme som gjorde at hun gjorde et unntak fra en av sine dyrebare regler, og gav meg et vedtak, selv om jeg hadde gjort en feil. Jeg tenkte som deg at jeg kom til å begynne å gråte, men det kan lønne seg å sette opp punkter som du har å forholde deg til, så kan du konsentrere deg maks om de. Jeg ble så opptatt av å få sagt det jeg ville, og få det igjennom, så det kvelte gråten min. Kanskje det blir slik med deg også. Og det er ikke helt krise om du skulle bli litt sippete, men skjønner at du slett ikke vil det da.

Lykke til, hvis du ikke har kommet deg så langt ennå.

[Gjest skal]

Vel, vet ikke om dete r slik med deg, men selv får jeg en liten angst når det først gjelder og jeg sitter der i telefonen. Det bruker å holde de verste bygene unna, selv om jeg gråter både før og etter. Og sist nå når jeg snakket med trygdekontoret har jeg en følelse av at det var min lettere gråtkvalte stemme som gjorde at hun gjorde et unntak fra en av sine dyrebare regler, og gav meg et vedtak, selv om jeg hadde gjort en feil. Jeg tenkte som deg at jeg kom til å begynne å gråte, men det kan lønne seg å sette opp punkter som du har å forholde deg til, så kan du konsentrere deg maks om de. Jeg ble så opptatt av å få sagt det jeg ville, og få det igjennom, så det kvelte gråten min. Kanskje det blir slik med deg også. Og det er ikke helt krise om du skulle bli litt sippete, men skjønner at du slett ikke vil det da.

Lykke til, hvis du ikke har kommet deg så langt ennå.

Takk! Klarte den biten iallfall. Uten tårer. Får legeerklæring i posten. Så var det bare å skrive søknad. Å håpe på det beste. Det skal gå! Hvordan går det med deg?

[bugge -jenta]

Takk! Klarte den biten iallfall. Uten tårer. Får legeerklæring i posten. Så var det bare å skrive søknad. Å håpe på det beste. Det skal gå! Hvordan går det med deg?

Så bra du fikk ringt. Jeg avskyr å ta slike telefoner. Det stresser meg voldsomt.

Jeg føler meg litt på stedet hvil. Det vil si det er ikke så mye hvile i meg akkurat nå. Jeg driver og seponere xanor, og det er litt tungt for hodet. Jeg prøver å ta en dag av gangen. Prøver å få kontroll på maten. Siden litt før jul har jeg gått opp ca 10 kg, ned det samme, og opp 6 kg igjen:o( Det er mange år siden det har vært så ille, men det er mange år siden jeg har vært uten terapeut også.

Jeg skal levere inn søknad om uføretrygd i løpet av denne måneden. Venter på tilbakemelding fra begge mine leger på utkastet jeg skrev.

Det skal bli greit å få den levert inn. Men de sier det kan ta 8- 10 mnd før jeg får svar, og det er lenge.

Jeg prøver å se fremover å tenke hva det er jeg trenger nå. Jeg må begynne å trene mer, gå flere turer. Kanskje treningssenter. Så trenger jeg noen flere venner som er litt i min situasjon. Med det mener jeg noen jeg kan treffe av og til mens resten av verden er på jobb, og jeg er inne i bobla mi hjemme i huset. Men det er ikke så lett. Jeg vil at det skal være et gjensidig forhold, at de skal være litt oppegående psykisk på den måten at de ikke trekker energi fra meg men gir meg det, og omvendt. De må være interessert både dype og overfladiske ting. Jeg kan nesten like mye om make-up som jeg kan om medisiner. Man må jo prøve å skape litt balanse:o) Søren og, jeg får skrive en kontaktannonse:o) Jeg vil ikke bli ensidig sjelesørger. Det er sikkert like mye min feil, men det blir ofte slik. Det vil jeg heller gjøre i en setting som frivillig i tilfelle. Jeg har jo nettverk, og aktiviteter, men det er det at de fleste er på jobb som gjør at jeg trenger noe mer og annet. Noe som gjør at jeg ikke føler meg så utenfor samfunnet. Jeg har vært hjemme i snart ti år nå. Det er lenge.

Når jeg kommer meg litt mer ovenpå psykisk, skal jeg i studio. Banna bein. Jeg må bare ha nok penger til å hyre de rette folka, og mote meg opp til å ta kontakt.

Jeg har ikke overspist denne uka. Ingen kick etter at alle har lagt seg. En ting å være litt glad for, selv om vekta er stand by foreløpig.

Hva er det du skal søke trygdekontoret om? Rehabilitering?

Klem

[Gjest skal]

Så bra du fikk ringt. Jeg avskyr å ta slike telefoner. Det stresser meg voldsomt.

Jeg føler meg litt på stedet hvil. Det vil si det er ikke så mye hvile i meg akkurat nå. Jeg driver og seponere xanor, og det er litt tungt for hodet. Jeg prøver å ta en dag av gangen. Prøver å få kontroll på maten. Siden litt før jul har jeg gått opp ca 10 kg, ned det samme, og opp 6 kg igjen:o( Det er mange år siden det har vært så ille, men det er mange år siden jeg har vært uten terapeut også.

Jeg skal levere inn søknad om uføretrygd i løpet av denne måneden. Venter på tilbakemelding fra begge mine leger på utkastet jeg skrev.

Det skal bli greit å få den levert inn. Men de sier det kan ta 8- 10 mnd før jeg får svar, og det er lenge.

Jeg prøver å se fremover å tenke hva det er jeg trenger nå. Jeg må begynne å trene mer, gå flere turer. Kanskje treningssenter. Så trenger jeg noen flere venner som er litt i min situasjon. Med det mener jeg noen jeg kan treffe av og til mens resten av verden er på jobb, og jeg er inne i bobla mi hjemme i huset. Men det er ikke så lett. Jeg vil at det skal være et gjensidig forhold, at de skal være litt oppegående psykisk på den måten at de ikke trekker energi fra meg men gir meg det, og omvendt. De må være interessert både dype og overfladiske ting. Jeg kan nesten like mye om make-up som jeg kan om medisiner. Man må jo prøve å skape litt balanse:o) Søren og, jeg får skrive en kontaktannonse:o) Jeg vil ikke bli ensidig sjelesørger. Det er sikkert like mye min feil, men det blir ofte slik. Det vil jeg heller gjøre i en setting som frivillig i tilfelle. Jeg har jo nettverk, og aktiviteter, men det er det at de fleste er på jobb som gjør at jeg trenger noe mer og annet. Noe som gjør at jeg ikke føler meg så utenfor samfunnet. Jeg har vært hjemme i snart ti år nå. Det er lenge.

Når jeg kommer meg litt mer ovenpå psykisk, skal jeg i studio. Banna bein. Jeg må bare ha nok penger til å hyre de rette folka, og mote meg opp til å ta kontakt.

Jeg har ikke overspist denne uka. Ingen kick etter at alle har lagt seg. En ting å være litt glad for, selv om vekta er stand by foreløpig.

Hva er det du skal søke trygdekontoret om? Rehabilitering?

Klem

Tøff periode for deg! Godt å høre at du holder motet oppe, skjønner at du jobber hardt for det! Skal ikke søke om rehabilitering enda. Har fortsatt håp om å klare meg unna. Må bestemme meg i oktober regner jeg med.

Er bare en sånn filleting som å reise til utlandet under sykemelding. Men er sårbar og skal ikke store tingen til før jeg detter ned i gropen for en stund. Skulle jo bare reist skjønner jeg nå - lønner seg ikke å være ærlig. Men får krysse fingrene.

Reiser på hytten igjen nå, men er snart tilbake på nett igjen. Håper du får en god helg! Tenker på deg!

Klem

[bugge -jenta]

Tøff periode for deg! Godt å høre at du holder motet oppe, skjønner at du jobber hardt for det! Skal ikke søke om rehabilitering enda. Har fortsatt håp om å klare meg unna. Må bestemme meg i oktober regner jeg med.

Er bare en sånn filleting som å reise til utlandet under sykemelding. Men er sårbar og skal ikke store tingen til før jeg detter ned i gropen for en stund. Skulle jo bare reist skjønner jeg nå - lønner seg ikke å være ærlig. Men får krysse fingrene.

Reiser på hytten igjen nå, men er snart tilbake på nett igjen. Håper du får en god helg! Tenker på deg!

Klem

Det er godt at noen tenker på meg. Jeg tenker i ny og ne på mange av de jeg har møtt her inne, deg inklusivt. Synes du har gått en lang vei siden jeg "møtte" deg. Håper for din skyld du klarer å holde deg unna rehabilitering, og at det går din vei.

Skjønner godt du føler deg sårbar i forhold til etater, og ja, det er en fin balansegang mellom ærlig og "dumærlig"(nytt ord) når det gjelder trygdesaker. Når man går på yrkesrettet attføring for eksempel, skole i mitt tilfelle, er en jo alltid "arbeidssøkende" i systemet og må krysse av på det for å få penger, men jeg var jo ikke det i virkeligheten. I virkeligheten skulle jeg gå på skole i noen år. Slik sett skulle jeg vel muligens aldri reist bort, men det har jeg da gjort. Det er jo en viktig del av rehabiliteringen også å komme seg litt vekk i ny og ne.

Håper det ordner seg.

Vh

[Gjest Aviaana]

vet ikke om det fungerer for andre. Men det jeg gjør, er å holde på en nål med fingrene. når jeg føler at jeg må grine så stikker jeg jeg hardt i fingeren. da distraherer jeg på en måte bort gråten.

Noen vil kanskje kalle dette selvskading, men det er i såfall en mild form av det.

Alternativ kan du ha en knappnål i skoen/under foten, og trykke ned når du føler at du må grine.