NHD..

[Gjest miss_nemi]

i innlegget mitt 'står fast' har det kome ein del svar, men ingen svar på det eg faktisk spurte om... Eg spurte ikkje fordi eg gjer meg stakkarslig, eller ikkje veit sjølve. Eg spør fordi eg faktisk ikkje veit lenger, har kjempa denne kampen så lenge, og er sliten no. Det handlar ikkje om å gøyme seg bak sjukdommen, men å få råd til å kome seg utav den!! Eg er ikkje noko offer. Ja, eg har opplevd mykje vondt, men det er ikkje _det_ som er probleme, men konsekvensane av hendingane... Eg har vært innlagt, det hjalp kanskje litt, men har aldri blitt bra... går på medisiner mot bipolar 2, dei hjelp nok noko, er ikkje så langt ned i kjellaren, eller oppe som eg var uten dei.. Problemet mitt er at eg kjem ikkje viare, eg er redd!! Alt er kaos, og eg veit ingenting lenger. Innleggelse er ikkje noko alternativ... Treng råd for å kunne finne nøkkelen sjølve, for eg greiar det ikkje aleine. Eg har prøvd, og kjempar kvar einaste dag!! Eg er i jobb, eg studerar.. Men vil så gjerne utav dette, samstundes så det er så vanvittig skummelt!! Eg veit ikkje mine arme råd lenger.. Kva terapi kan være bra for meg no?

[Gjest Mirandolina]

Kjære miss_nemi!

Håper NHD svarer deg og har gode råd.den andre tråden bør bli slettet,den ble "rotet til"..og du fikk ikke seriøse svar....

Gode ønsker til deg.

[frosken]

Har lest gjennom den andre tråden, og tenker at du er lite konkret i din beskrivelse både av hva spiseproblematikken din består i nå og hva slags behandling du har gjennomgått.

Det vil kanskje være lettere å gi deg gode råd om du er mer konkret i forhold til hva du sliter med.

I hvilken grad har du drøftet situasjonen med din nåværende behandler? Kanskje kan det være like konstruktivt med en pause fra terapi som å starte med nye terapiformer?

[Gjest miss_nemi]

Har lest gjennom den andre tråden, og tenker at du er lite konkret i din beskrivelse både av hva spiseproblematikken din består i nå og hva slags behandling du har gjennomgått.

Det vil kanskje være lettere å gi deg gode råd om du er mer konkret i forhold til hva du sliter med.

I hvilken grad har du drøftet situasjonen med din nåværende behandler? Kanskje kan det være like konstruktivt med en pause fra terapi som å starte med nye terapiformer?

Eg har gitt ei generell beskriving av problemet mitt, eller ein del av det. Eg treng råd mht spiseforstyrrelse (retta mot anoreksi) eg slit emd andre ting og, men ynskjer ikkje å nevne det her. Lure meir på kva som er det rette å gjera når ein står 'fast' i ein spiseforstyrrelse, og ikkje kjem seg viare. Er mest tankane og samvitet som står fast... Eg vil ikkje ta pause i terapi, for det gjer berre vondt værre, prøvd det... Eg får hjelp av psykolog, men kan tenke meg innspill frå andre, tips som har blitt brukt før. Ho eg har gått til har hatt ferie, og eg må byte behandler no pga ho bytter stilling. Difor hadde det vore fint m tips så eg kan høyre med den nye behandleren, og prøve ut.. Forstod du litt meir no?

[Gjest miss_nemi]

Kjære miss_nemi!

Håper NHD svarer deg og har gode råd.den andre tråden bør bli slettet,den ble "rotet til"..og du fikk ikke seriøse svar....

Gode ønsker til deg.

Ja, synes og den bør bli sletta, alt blei berre heilt feil der, uten ynskje at det skulle værte sånn frå mi side. Følte eg vart 'dømt' og satt i ein bås.. Håpar webmaster kan sletta den.

[frosken]

Eg har gitt ei generell beskriving av problemet mitt, eller ein del av det. Eg treng råd mht spiseforstyrrelse (retta mot anoreksi) eg slit emd andre ting og, men ynskjer ikkje å nevne det her. Lure meir på kva som er det rette å gjera når ein står 'fast' i ein spiseforstyrrelse, og ikkje kjem seg viare. Er mest tankane og samvitet som står fast... Eg vil ikkje ta pause i terapi, for det gjer berre vondt værre, prøvd det... Eg får hjelp av psykolog, men kan tenke meg innspill frå andre, tips som har blitt brukt før. Ho eg har gått til har hatt ferie, og eg må byte behandler no pga ho bytter stilling. Difor hadde det vore fint m tips så eg kan høyre med den nye behandleren, og prøve ut.. Forstod du litt meir no?

Siden du allikevel skal bytte behandler, skjønner jeg at du gjerne vil ha innspill.

[Gjest miss_nemi]

Siden du allikevel skal bytte behandler, skjønner jeg at du gjerne vil ha innspill.

Takk:-) men ser ikkje ut som NHD har nokon? eller så har han ikkje tid t å svare, eller så er det ikkje så viktig for han. kven veit? men skulle gjerne hatt eit svar...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk:-) men ser ikkje ut som NHD har nokon? eller så har han ikkje tid t å svare, eller så er det ikkje så viktig for han. kven veit? men skulle gjerne hatt eit svar...

Svar kommer i morgen....

[Gjest miss_nemi]

Svar kommer i morgen....

Ok, tusen tusen takk!! Står virkelig fast i dette her nå...

[Gjest miss_nemi]

Svar kommer i morgen....

kan seie at eg har måttet spise normalt denne sommaren pga jobb og eg bur heime, og dei passer på som ein hauk... (dei trur det går greitt m meg no)

Men eg sliter så enormt kjenslemessig m å spise normalt!! Vekta har forholdsvis holdt seg stabilit, gjekk ned ein del kilo frå feb til sommaren, så har det vært stabilt..

men probleme er at kjenslene ikkje skjønner kva som er normalt, og sliter sånn med det... sjekker vekta jevnlig. Er veldig kontrollbehov. No reiser eg heimante om ei veke for å studera, og frykter at ting vil skli den galne vegen.. fordi det er vanskelig å ete normalt..

Når eg har jobba, har eg hatt ein unnskyldning, men er ikkje lett. Liker ikkje å være svolten heller. Har no jernmangel for ørtende gong, og synes det er vanskelig å ta jerntabletter pga sf'en.. men gjer det, fordi eg kjenner eg er slapp og sliten, berre av å gå 100meter..

aner ikkje korleis eg skal kome utav dette her!! Veit på ein måte det meste med fornuften, men probleme er at kjenslene heng ikkje med, og då hjelp det lite å vite alt m fornuften.

Har du tips til evt behandlings måte eller eit eller anna anna som kan hjelpe? (no når eg skal bytte behandler) Virkelig fortvila... er redd alt vil skli ut igjen.. på ein måte vil eg det og.. sukk, er så komplisert! Følar eg aldri får snakt ut sf'en..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I alle kulturer er festlig lag, feiringer og andre sosiale sammenkomster av positiv art knyttet til mye og god mat. Ingen av oss kan tenke oss feiring og festligheter uten fellesskap i gode måltid.

Samtidig skjer to andre ting.

a. Livet krever stadig mindre fysisk aktivitet av oss. Behovet for kalorier går ned.

b. Vi får et slankhetsideal for begge kjønn, men desidert sterkest for kvinner. Etterhvert er idealet ikke bare av utseendeverdi, men også menneskeverdi (slanke er også smarte, hyggelige, flinke, vellykkede osv osv).

Idealet pushes videre ved at storparten av verdens moteskapere er homofile menn som prøver å få jentene til å få guttekropper.

Finnes det en løsning på kombinasjonen mye mat og slank?

Ja. Vet å spise mye og deretter kaste opp (= bulimi?).

Er det så enkelt? Nei. Bulimien gir negative somatiske konsekvenser. Du har selv nevnt jernmangel. Magesyren i oppkastet etser i stykker tennene. I verste fall vil kraften i oppkastet kunne sprenge spiserøret og presse mageinnholdet inn i brysthulen. Dette kan gi brå død.

Bulimien gir også negative psykiske konsekvenser, først og fremst dårlig samvittighet og følelse av å være psyk og anderledes. Samtidig tas tankettid og tankekraft fra hyggelige og nyttige områder og over til matfokusering i mange timer av døgnet.

Hvordan gripe fatt i dette?

Først må en lære seg å kaste opp uten å skade. Ved alltid å avslutte overspisingen med iskrem, tilfører en et "smøremiddel" som gjør det lettere å kaste opp og reduserer faren for spsierørssprengning (øsofagusruptur). Samtidig buffrer iskremen magesyren og nedsetter ødeleggelsen av tennene. I tillegg må en alltid skylle munnen grundig med vann etter oppkast for å fjerne all syre fra munnen.

Overspisingen (trangen) kan reduseres ved å ta medisinen Fontex (andre SSRI) virker også), men Fontex er sannsynligvis best.

Alle bulemikere bør få kognitiv psykoterapi. Denne terapiformen har langt bedre dokumentasjon av resultater enn andre terapiformer. En må sikre seg at terapeuten kan dette og at det ikke blir en generell "snakke om det som har vært vondt og vanskelig - terapi".

Bulimi har en del fellestrekk med OCD/tvangshandlinger. Slik også i behandlingsforløpet. Om en tvangsvasker har greid å stoppe vaskingen, sitter tankene i og trangen til å vaske er der ofte opp til to år etter at en har fått skikk på adferden/handlingene. Slik synes det å være med din bulimi nå. Du har greid å stoppe adferden, men tankene er der ennå. Du må være tålmodig, så går de over.

For å greie å vedlikeholde friskhet, trenger bulemikere som alle andre at det sosiale livet er på plass med bolig, nettverk og aktivitet som utdanning eller jobb.

Lykke til :-)

[Gjest miss_nemi]

I alle kulturer er festlig lag, feiringer og andre sosiale sammenkomster av positiv art knyttet til mye og god mat. Ingen av oss kan tenke oss feiring og festligheter uten fellesskap i gode måltid.

Samtidig skjer to andre ting.

a. Livet krever stadig mindre fysisk aktivitet av oss. Behovet for kalorier går ned.

b. Vi får et slankhetsideal for begge kjønn, men desidert sterkest for kvinner. Etterhvert er idealet ikke bare av utseendeverdi, men også menneskeverdi (slanke er også smarte, hyggelige, flinke, vellykkede osv osv).

Idealet pushes videre ved at storparten av verdens moteskapere er homofile menn som prøver å få jentene til å få guttekropper.

Finnes det en løsning på kombinasjonen mye mat og slank?

Ja. Vet å spise mye og deretter kaste opp (= bulimi?).

Er det så enkelt? Nei. Bulimien gir negative somatiske konsekvenser. Du har selv nevnt jernmangel. Magesyren i oppkastet etser i stykker tennene. I verste fall vil kraften i oppkastet kunne sprenge spiserøret og presse mageinnholdet inn i brysthulen. Dette kan gi brå død.

Bulimien gir også negative psykiske konsekvenser, først og fremst dårlig samvittighet og følelse av å være psyk og anderledes. Samtidig tas tankettid og tankekraft fra hyggelige og nyttige områder og over til matfokusering i mange timer av døgnet.

Hvordan gripe fatt i dette?

Først må en lære seg å kaste opp uten å skade. Ved alltid å avslutte overspisingen med iskrem, tilfører en et "smøremiddel" som gjør det lettere å kaste opp og reduserer faren for spsierørssprengning (øsofagusruptur). Samtidig buffrer iskremen magesyren og nedsetter ødeleggelsen av tennene. I tillegg må en alltid skylle munnen grundig med vann etter oppkast for å fjerne all syre fra munnen.

Overspisingen (trangen) kan reduseres ved å ta medisinen Fontex (andre SSRI) virker også), men Fontex er sannsynligvis best.

Alle bulemikere bør få kognitiv psykoterapi. Denne terapiformen har langt bedre dokumentasjon av resultater enn andre terapiformer. En må sikre seg at terapeuten kan dette og at det ikke blir en generell "snakke om det som har vært vondt og vanskelig - terapi".

Bulimi har en del fellestrekk med OCD/tvangshandlinger. Slik også i behandlingsforløpet. Om en tvangsvasker har greid å stoppe vaskingen, sitter tankene i og trangen til å vaske er der ofte opp til to år etter at en har fått skikk på adferden/handlingene. Slik synes det å være med din bulimi nå. Du har greid å stoppe adferden, men tankene er der ennå. Du må være tålmodig, så går de over.

For å greie å vedlikeholde friskhet, trenger bulemikere som alle andre at det sosiale livet er på plass med bolig, nettverk og aktivitet som utdanning eller jobb.

Lykke til :-)

Eeeeh, trur eg skreiv det o det andre innlegget, alle her trur visst det er bulimi eg har, men det er feil, eg sliter med anoreksi.. så då vert kanskje rådene dine litt feil mht tanke på det. Eg er livredd for å spy, og er heller ikkje den som overspiser - men har meir problemar med å ete normalt, når eg er vant med å ete lite. Så, bulimi har eg aldri hatt.. veit ikkje om du leste det eg skreiv som tillegg? Eg takker veldig for svaret, og er einig i det du skriv, men treng meir råd retning anoreksi, og ikkje bulimi.. Aner ikkje heilt korleis bulimi kom inn i bilete, sidan eg ikkje har skrive noko om det. Du las kanskje feil?

Uansett, takk for svar! Om du les dette, hadde det vore flott å fått svar mht anoreksi, ikkje bulimi.. Kan jo nevne at eg er normalvektig no, men har vært undervektig, og kjenner at dei anorektiske tankane gjerne vil dit igjen...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Eeeeh, trur eg skreiv det o det andre innlegget, alle her trur visst det er bulimi eg har, men det er feil, eg sliter med anoreksi.. så då vert kanskje rådene dine litt feil mht tanke på det. Eg er livredd for å spy, og er heller ikkje den som overspiser - men har meir problemar med å ete normalt, når eg er vant med å ete lite. Så, bulimi har eg aldri hatt.. veit ikkje om du leste det eg skreiv som tillegg? Eg takker veldig for svaret, og er einig i det du skriv, men treng meir råd retning anoreksi, og ikkje bulimi.. Aner ikkje heilt korleis bulimi kom inn i bilete, sidan eg ikkje har skrive noko om det. Du las kanskje feil?

Uansett, takk for svar! Om du les dette, hadde det vore flott å fått svar mht anoreksi, ikkje bulimi.. Kan jo nevne at eg er normalvektig no, men har vært undervektig, og kjenner at dei anorektiske tankane gjerne vil dit igjen...

Beklager at svaret ble litt på siden.

Samtidig kan det være en liten vekker for deg når så mange tar feil. Du kan trene på å bli tydeligere i hva probblemene er. Da vil det bli letter for behandleren å hjelpe deg.

Så til anorexi. Du har greid det første og viktigste. Du har nådd normalvekt og du har ikke syk spiseadferd nå.

Det jeg skrev om at det tar lang tid før tankene og følelsene "kommer etter" og blir normale, gjelder også for anorexi. Derfor kan du vite at så lenge du greier å være normalvektig og ha normal spiseadferd, vil det gå fremover.

Videre er det med et normalt liv med skole/arbeid svært viktig. Tankene må få arbeide med friske temaer, og skole/arbeid gir mestring og økt selvfølelse.

Vi har god erfaring med å gi anorektikere små doser Zyprexa.

[Gjest miss_nemi]

Beklager at svaret ble litt på siden.

Samtidig kan det være en liten vekker for deg når så mange tar feil. Du kan trene på å bli tydeligere i hva probblemene er. Da vil det bli letter for behandleren å hjelpe deg.

Så til anorexi. Du har greid det første og viktigste. Du har nådd normalvekt og du har ikke syk spiseadferd nå.

Det jeg skrev om at det tar lang tid før tankene og følelsene "kommer etter" og blir normale, gjelder også for anorexi. Derfor kan du vite at så lenge du greier å være normalvektig og ha normal spiseadferd, vil det gå fremover.

Videre er det med et normalt liv med skole/arbeid svært viktig. Tankene må få arbeide med friske temaer, og skole/arbeid gir mestring og økt selvfølelse.

Vi har god erfaring med å gi anorektikere små doser Zyprexa.

hei,

ja burde nok vært meir konkret, beklager det..

det er det som er vanskelig, kjenslene og angsten og samvittigheten mht mat.. fornuften veit det er normalt, og at eg har normal vekt.. det som vert vanskelig, eller utfordring no er når eg skal bu for meg sjølve igjen frå hausten av. Har jo ete normalt i 3 mnd no (mindre enn normalt dager der eg ikkje taklar det) greier ikkje å venne meg til det!!

eg går på lamictal og seroquel pga bipolar 2, kan dei kombinerast med zypreksa?

Tuusen takk for at du tek deg tid til å svare!

Plar igrunnen være flink m å forklare, men var redd for å utbrodere for mykje, difor det vart 'difust'

[Gjest Ellipse]

I alle kulturer er festlig lag, feiringer og andre sosiale sammenkomster av positiv art knyttet til mye og god mat. Ingen av oss kan tenke oss feiring og festligheter uten fellesskap i gode måltid.

Samtidig skjer to andre ting.

a. Livet krever stadig mindre fysisk aktivitet av oss. Behovet for kalorier går ned.

b. Vi får et slankhetsideal for begge kjønn, men desidert sterkest for kvinner. Etterhvert er idealet ikke bare av utseendeverdi, men også menneskeverdi (slanke er også smarte, hyggelige, flinke, vellykkede osv osv).

Idealet pushes videre ved at storparten av verdens moteskapere er homofile menn som prøver å få jentene til å få guttekropper.

Finnes det en løsning på kombinasjonen mye mat og slank?

Ja. Vet å spise mye og deretter kaste opp (= bulimi?).

Er det så enkelt? Nei. Bulimien gir negative somatiske konsekvenser. Du har selv nevnt jernmangel. Magesyren i oppkastet etser i stykker tennene. I verste fall vil kraften i oppkastet kunne sprenge spiserøret og presse mageinnholdet inn i brysthulen. Dette kan gi brå død.

Bulimien gir også negative psykiske konsekvenser, først og fremst dårlig samvittighet og følelse av å være psyk og anderledes. Samtidig tas tankettid og tankekraft fra hyggelige og nyttige områder og over til matfokusering i mange timer av døgnet.

Hvordan gripe fatt i dette?

Først må en lære seg å kaste opp uten å skade. Ved alltid å avslutte overspisingen med iskrem, tilfører en et "smøremiddel" som gjør det lettere å kaste opp og reduserer faren for spsierørssprengning (øsofagusruptur). Samtidig buffrer iskremen magesyren og nedsetter ødeleggelsen av tennene. I tillegg må en alltid skylle munnen grundig med vann etter oppkast for å fjerne all syre fra munnen.

Overspisingen (trangen) kan reduseres ved å ta medisinen Fontex (andre SSRI) virker også), men Fontex er sannsynligvis best.

Alle bulemikere bør få kognitiv psykoterapi. Denne terapiformen har langt bedre dokumentasjon av resultater enn andre terapiformer. En må sikre seg at terapeuten kan dette og at det ikke blir en generell "snakke om det som har vært vondt og vanskelig - terapi".

Bulimi har en del fellestrekk med OCD/tvangshandlinger. Slik også i behandlingsforløpet. Om en tvangsvasker har greid å stoppe vaskingen, sitter tankene i og trangen til å vaske er der ofte opp til to år etter at en har fått skikk på adferden/handlingene. Slik synes det å være med din bulimi nå. Du har greid å stoppe adferden, men tankene er der ennå. Du må være tålmodig, så går de over.

For å greie å vedlikeholde friskhet, trenger bulemikere som alle andre at det sosiale livet er på plass med bolig, nettverk og aktivitet som utdanning eller jobb.

Lykke til :-)

Hei NHD!

Selv om det ble feilsvar til miss_nemi, er det sikkert flere som har nytte av å lese det fyldige og informative svaret ditt.Det ble en lite "oppvekker" for meg i alle fall, selv om jeg visste det meste fra før. Så takk skal du ha!

..ville jeg bare si..Mvh,

[Gjest opprørsk loftsfugl]

Beklager at svaret ble litt på siden.

Samtidig kan det være en liten vekker for deg når så mange tar feil. Du kan trene på å bli tydeligere i hva probblemene er. Da vil det bli letter for behandleren å hjelpe deg.

Så til anorexi. Du har greid det første og viktigste. Du har nådd normalvekt og du har ikke syk spiseadferd nå.

Det jeg skrev om at det tar lang tid før tankene og følelsene "kommer etter" og blir normale, gjelder også for anorexi. Derfor kan du vite at så lenge du greier å være normalvektig og ha normal spiseadferd, vil det gå fremover.

Videre er det med et normalt liv med skole/arbeid svært viktig. Tankene må få arbeide med friske temaer, og skole/arbeid gir mestring og økt selvfølelse.

Vi har god erfaring med å gi anorektikere små doser Zyprexa.

Hvem er "så mange"?

Synes det er litt urettferdig å si at miss_nemi er uklar. Hva fikk deg egentlig til å tenke på bulemi? Man skal vel ikke bare gå utifra noe.

Klart det er lurt å trene seg på å være tydelig overfor behandler, men hvis behandler er usikker, skal vel denne også spørre om han/hun har forstått saken riktig?

Skal man ikke være forsiktig med å blande sammen sin egen tolkning av det man leser/hører med det som virkelig er skrevet/sagt?

Jeg synes det er litt feil å skylde på at miss_nemi er uklar, fordi man bør ikke, uten at hun nemte det med ord, gå utifra at det dreier seg om bulemi. Selv om en av en eller annen grunn skulle sitte igjen med et bilde av en person med bulemi, så blir det vel litt å famle i blinde?

Og hvis du har lest tillegget, så stod der jo virkelig anoreksi, rett fram.

[Gjest ukurert]

Beklager at svaret ble litt på siden.

Samtidig kan det være en liten vekker for deg når så mange tar feil. Du kan trene på å bli tydeligere i hva probblemene er. Da vil det bli letter for behandleren å hjelpe deg.

Så til anorexi. Du har greid det første og viktigste. Du har nådd normalvekt og du har ikke syk spiseadferd nå.

Det jeg skrev om at det tar lang tid før tankene og følelsene "kommer etter" og blir normale, gjelder også for anorexi. Derfor kan du vite at så lenge du greier å være normalvektig og ha normal spiseadferd, vil det gå fremover.

Videre er det med et normalt liv med skole/arbeid svært viktig. Tankene må få arbeide med friske temaer, og skole/arbeid gir mestring og økt selvfølelse.

Vi har god erfaring med å gi anorektikere små doser Zyprexa.

Jeg har vært anorektisk med et alvorlig tilbakefall for etpar år tibake. Er mer enn godt voksen..halvveis i livet.

De synlige sf-symptomene er borte. Men tankene er like plagsomme og tvangstankene om sunn livsstil og trening fortsatt slitsomme.

Jeg har intet sosialt liv, ingen oppfølging fra psyk eller fastlege, er uføretrygdet og sitter stort sett alene for meg selv dag ut og dag inn. Du sier at et sosialt liv med godt nettverk er nødvendig for å bli "helbredet" fra sf.

Da betyr det sannsynligvis at jeg ikke vil bli kurert siden jeg ikke har et "liv" ?

[Gjest thnkkkarbel]

Jeg har vært anorektisk med et alvorlig tilbakefall for etpar år tibake. Er mer enn godt voksen..halvveis i livet.

De synlige sf-symptomene er borte. Men tankene er like plagsomme og tvangstankene om sunn livsstil og trening fortsatt slitsomme.

Jeg har intet sosialt liv, ingen oppfølging fra psyk eller fastlege, er uføretrygdet og sitter stort sett alene for meg selv dag ut og dag inn. Du sier at et sosialt liv med godt nettverk er nødvendig for å bli "helbredet" fra sf.

Da betyr det sannsynligvis at jeg ikke vil bli kurert siden jeg ikke har et "liv" ?

om livet du har er å sitte på nett og lese om sf og være på grupper og forum med andre spiseforstyrrede og lese mye litteratur og nettsider om sf, så blir det nok vanskelig å bli kurert. For da er det så stor del av livet.

Være med friske folk, og ikke sf-fellesskapet på internett...

ikke frekt ment,bare min mening, har selv hatt sf, men hundre prosent frisk.

[Gjest thnkkkarbel]

Eeeeh, trur eg skreiv det o det andre innlegget, alle her trur visst det er bulimi eg har, men det er feil, eg sliter med anoreksi.. så då vert kanskje rådene dine litt feil mht tanke på det. Eg er livredd for å spy, og er heller ikkje den som overspiser - men har meir problemar med å ete normalt, når eg er vant med å ete lite. Så, bulimi har eg aldri hatt.. veit ikkje om du leste det eg skreiv som tillegg? Eg takker veldig for svaret, og er einig i det du skriv, men treng meir råd retning anoreksi, og ikkje bulimi.. Aner ikkje heilt korleis bulimi kom inn i bilete, sidan eg ikkje har skrive noko om det. Du las kanskje feil?

Uansett, takk for svar! Om du les dette, hadde det vore flott å fått svar mht anoreksi, ikkje bulimi.. Kan jo nevne at eg er normalvektig no, men har vært undervektig, og kjenner at dei anorektiske tankane gjerne vil dit igjen...

bulimi er en mye vanligere og mer utbredt spiseforstyrrelse, så ikke så rart det kom litt feil nå. uansett veldig bra skrevet :-)

[Gjest miss_nemi]

om livet du har er å sitte på nett og lese om sf og være på grupper og forum med andre spiseforstyrrede og lese mye litteratur og nettsider om sf, så blir det nok vanskelig å bli kurert. For da er det så stor del av livet.

Være med friske folk, og ikke sf-fellesskapet på internett...

ikke frekt ment,bare min mening, har selv hatt sf, men hundre prosent frisk.

Je, einig der! var på nettsider før med sf, men kutta det ut, vart for sjukdoms prega.. Eg har eit godt soialt nettverk, og ein sommerjobb eg meistrar, og no byrjar eg på høgskule igjen om ei veke... så, det er ikkje der problemet ligg hjå meg.

Korleis greidde du å verta frisk?

Sjølv om eg er normalvektig, er det vanskelig sidan eg har vært mykje tynnare.. hausten i fjor la eg på meg mykje - fordi eg prøvde å være frisk, men eg vegde for mykje mht meg sjølve, og gjekk difor bevisst ned ein del kg.. Det eg er redd for, er at alt skal skli ut når eg igjen flytter for meg sjølve.. samstundes så eg vil det... er veldig dobbel!!