NHD; depresjon/Trøtthetssyndrom/PSST/Hva og hvordan??

[Gjest skal]

Har ikke vært så opptatt av diagnose før. Spiller egentlig ikke så stor rolle nå heller, bortsettfra at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre!!

På sykemeldingen står det depresiv lidelse. Vet ikke lenger om det stemmer. Hadde en tung depresjon. Har siden jeg var barn slitt med søvnproblemer og etterhvert spiseproblemer - trøstespising og i perioder ekstrem overspising.

Har også slitt med å klare hverdagen. Dvs - har klart meg tilsynelatende bra, fått utdannelse og jobb. Få men gode venner. Men har liksom bare klart det som "synes". Slitt med å holde leilighet i orden. I perioder med økonomi. Mest for at jeg ikke har orket å forholde meg til det.

Har hatet å være i fysisk aktivitet men alltid holdt meg i nok form til åklare det viktigste. Har klart å holde fasaden når jeg er med andre - for meg selv og. Så har kreftene vært slutt. Har aldri tenkt fremover noe særlig. Aldri trodd jeg skulle hverken studere, fullføre, få jobb.

Så begynte jeg å ta litt tak i ting. Klarte å slutte med de værste spiseorgiene. Etterhvert t.o.m spise ganske sunt. Syklet frem og tilbake til jobben. Fremdeles slet jeg på hjemmefronten. Og sosialt, selvom det ikke merktes.

Så søvnproblemene. de klarte jeg ikke selv. .Fikk hjelp til å få litt orden på det. Da brakte det løs. Alle marerittene og flashbackene som hadde holdt seg i bakgrunnen eksploderte. Gikk inn i en dyp depresjon.

Når jeg sov om natten var dagen et helvete m flashbacks, når jeg ikke sov gråt jeg at trøtthet. Begynnte på ssri, hjalp litt. Begynte hos psykolog. Har hjulpet mye.

Føler jeg er sårbar for depressive hull, men takler det, kommer raskt opp og skjønner hva som skjer. Har endelig begynnt å slippe mennesker innpå meg. Fått et nært forhold til noe familje og er nærmere venner. Klarer å sette grenser.

Var borte et år og begynte å jobbe igjen. Gikk i 7 mnd så kollapset jeg. Dette var i januar. har vært en kamp å komme seg opp. Da depresjonen kom, så ble jeg bedre av å gjøre ting, selvom det ikke var "gøy". Nå blir jeg værre hvis jeg gjør for mye. Mye værre. Kollapser gang på gang. Litt for mye og jeg har vært utslått i lang tid.

Har gått i fysiolterapi og omsider lært å hvile. ha hjulpet noe. Har jobbet en del etterhvert men langt igjen til 100 %. Er så usikker på hva jeg skal gjøre!

Skal jeg prøve å presse, eller vil jeg bare gå på samme smell som sist? Skal jeg "resignere å bruke laaang tid, søke om rehabilitering? Går det an å forutsi NOE om hvilke konsekvenser de to mulighetene gir eller må jeg bare ta en sjanse. En råsjanse føles det som!

Er både utolmodig! Men og sliten. Føler at kroppen pendler mellom uro og utmattet. Hjelper å hvile, men..

Skal ta en skikkelig samtale med fastlegen når h*n er tilbake fra ferien, psykologen og. Men hadde vært godt med litt synspunkter fra andre og.

Lite spm til slutt - bør jeg si at det kanskje tar litt ekstra tid hos legen når jeg bestiller time?

hilsen

[Gjest skal]

Problemstillingen kommer nå, fordi jobb/trygdekontor vil vite om jeg tror det er realistisk at jeg er tilbake i januar. De vil ha svar, og jeg har ingen!!

[Gjest Har vært der]

Problemstillingen kommer nå, fordi jobb/trygdekontor vil vite om jeg tror det er realistisk at jeg er tilbake i januar. De vil ha svar, og jeg har ingen!!

Si ifra til legen at du må ha utvidet time, pga at du trenger tid til samtale vedr trygdesak.

Du må si til trygdekontoret at du ikke kan svare på hvordan du vil være i januar, det ville, med erfaring fra tidligere sykdomsmønster, jo være det samme som om du kunne spå i fremtiden. Og det kan jo ingen. Du har vært ustabil, og ingenting tyder vel på at du garantert er langvarig stabil om få måneder?

Ting tar tid... Særlig å blir frisk/så frisk som mulig!

[Gjest skal]

Si ifra til legen at du må ha utvidet time, pga at du trenger tid til samtale vedr trygdesak.

Du må si til trygdekontoret at du ikke kan svare på hvordan du vil være i januar, det ville, med erfaring fra tidligere sykdomsmønster, jo være det samme som om du kunne spå i fremtiden. Og det kan jo ingen. Du har vært ustabil, og ingenting tyder vel på at du garantert er langvarig stabil om få måneder?

Ting tar tid... Særlig å blir frisk/så frisk som mulig!

Er arbeidsgiver som skal gi besked til trygdekontoret tror jeg. De er iallfall pålagt derfra å spørre. De ber meg ikke om å si noe sikkert, men om jeg tror det er realistisk.

Takk for svar. Har vært der skriver du - er du bra nå?

[Gjest Soumi]

Jeg kjenner meg igjen i det meste du skriver, som deg har jeg også prøvd det meste av behandling.

Men,nå har det seg sånn at jeg faktisk skal utredes for ME, kronisk trøtthetssyndrom, i Gøteborg. Det kan ses på en enkel blodprøve tatt i øret. Kan det hende at du kan ha et snev av dette tro? Det sies at bla en vaksine tatt i -89 kan utløse ME, men jeg vet ikke hvilken vaksine.

Søk på nettet om ME, husk at det finnes grader av det.

Lykke til!

Klem.

[Gjest skal]

Jeg kjenner meg igjen i det meste du skriver, som deg har jeg også prøvd det meste av behandling.

Men,nå har det seg sånn at jeg faktisk skal utredes for ME, kronisk trøtthetssyndrom, i Gøteborg. Det kan ses på en enkel blodprøve tatt i øret. Kan det hende at du kan ha et snev av dette tro? Det sies at bla en vaksine tatt i -89 kan utløse ME, men jeg vet ikke hvilken vaksine.

Søk på nettet om ME, husk at det finnes grader av det.

Lykke til!

Klem.

Takk! Tror egentlig ikke så mye på at det er ME - fikk den vaksinen det er snakk om (eller placebo - har ikke sjekket det) men kan ikke se noen sammenheng. Ingenting som ble værre på den tiden bortsett fra sosialt fordi jeg ikke hang med de andre i utviklingen når det gjalt gutter og kropp o.l.

Og den verste kollapsen/trøttheten kom i desember 05 og utover, etter et halvår m 100% jobb, angst og terapi. Presset meg for å klare meg 6 mnd uten sykemelding fordi jeg ikke vill på rehab.penger. Gikk t.o.m. litt lenger men så pang.

Har gått ganske bra i ferien, men etter å ha styrt litt i det siste, både en del fysisk men og noen knekker i forhold til trygdek/reise er det full stopp igjen. Håper det er influensa på gang, rett og slett - at dette ikke "bare" er trøtthet!

Lykke til m utredning da! Håper du får hjelp.

[bibben]

Er arbeidsgiver som skal gi besked til trygdekontoret tror jeg. De er iallfall pålagt derfra å spørre. De ber meg ikke om å si noe sikkert, men om jeg tror det er realistisk.

Takk for svar. Har vært der skriver du - er du bra nå?

Hei skal,

Jeg kommer litt sent inn i denne tråden. Jeg har nettopp lest den, og tenkte jeg skulle dele noen tanker.

I headingen antyder du noen diagnoser, som du kanskje tror kan være noe av årsaken til din situasjon.

For en del tid tilbake (på vårparten), la jeg inn en link til en artikkel vedr. K-PTSD, kompleks prosttraumatisk stresslidelse. NHD ga svært god respons på artikkelen, og det har vært tilsvarende god respons på den i det behandlingsapparatet jeg har presentert artikkelen i.

Mitt poeng her, er at denne artikkelen på en viktig måte setter søkelys på noen symptomer som nettopp er av det slaget du skisserer.

Hvis du googler på C-PTSD (den engelske forkortelsen) kommer det også opp en del.

Grunnen til at jeg nevner denne artikkelen, er det du skriver om depresjon, flashbacks, utmattelse og trettet. Dette i tillegg til det jeg oppfattet som PTSD i overskriften din.

Diagnosen er en variant av PTSD, og er foreløpig ikke blitt "selvstendig" i DSM-IV systemet.

Utifra den kjennskapen jeg har til trygde- og aetatvesenet, ville jeg valgt hele tiden å understreke at bedringen er rett rundt hjørnet, dette selvom du selv ikke tror helt på det. Det er bedre å justere ting i ettertid, enn å være "over-ærlig" på en mer "realistisk-pessimistisk" måte. Med dette mener jeg at det er lettere å høste good-will, hvis man hele tiden gir inntrykket av at man klarer men enn realitetene skulle tilsi.

Til syvende og sist er det legens sykemelding som er det avgjørende, og ovenfor legen spiller du selvsagt med åpne kort.

Ja, som andre har svart, er det fornuftig å be om utvidet tid hos legen din.

Hvis du får tak i artikkelen jeg la på DOL, kan du jo se om den inneholder momenter som kan være verd å diskutere med legen.

Hvis du har problemer med å finne artikkelen, please let me know, og så skal jeg "bla" den frem igjen.

Lykke til,

klem