Lat jeg? Nei, men det tror nok alle.

[Gjest orkerikkemersnart]

Flyttet sammen med min mor da hennes samobere flyttet ut. Et hus fra 60-tallet med råteskader i bindingsverk. Jeg har ingen erfaring eller utdannelse med slikt arbeid, men det er altså jeg som har fått oppgaven. Sliter med angst og depresjoner i tillegg. Dette er på landet også. Bodde i by før og hadde et "liv" da. Nå går jeg alltid alene når min mor ikke er hjemme.

Er tett begyggelse her og det er ikke bare innvendig huset er under rehabilitering så naboene ser hvor sent det går.

I det siste har jeg måtte begynne å drikke alkohol for å bli kvitt tankekjøret.

Er fanget her da min mor trenger hjelpen, men på samme tid så er det er superbelastning for psyken min og jeg tenker daglig på selvmord for å slippe dette her.

Hjelp!

[Sofie25]

Heisan, Jeg tror ikke du er lat. Det er viktig at du søker hjelp umiddelbart. Ta kontakt med fastlegen din og be hjelp. Vær ærlig og fortell hvordan du har det.Hvis du kan/orker å vente kan h*n hjelpe deg videre ellers så har egevakten også en akuttpsykiatri tjeneste.Det viktigste nå er at du tar vare på deg selv. Jeg tviler ikke på at moren din trenger hjelp, men slik situasjonen er så er det ikke deg som skal hjelpe henne. Hvis du har krefter til det kan dere kanskje lage en avtale om at du kan hjelpe henne når du får det bedre. Det er hennes ansvar å finne alternative løsninger. Prøv om du kan la være å dempe tankene med alkohol, det er ingen løsning, men det tror jeg du er klar over.

[Gjest orkerikkemersnart]

Heisan, Jeg tror ikke du er lat. Det er viktig at du søker hjelp umiddelbart. Ta kontakt med fastlegen din og be hjelp. Vær ærlig og fortell hvordan du har det.Hvis du kan/orker å vente kan h*n hjelpe deg videre ellers så har egevakten også en akuttpsykiatri tjeneste.Det viktigste nå er at du tar vare på deg selv. Jeg tviler ikke på at moren din trenger hjelp, men slik situasjonen er så er det ikke deg som skal hjelpe henne. Hvis du har krefter til det kan dere kanskje lage en avtale om at du kan hjelpe henne når du får det bedre. Det er hennes ansvar å finne alternative løsninger. Prøv om du kan la være å dempe tankene med alkohol, det er ingen løsning, men det tror jeg du er klar over.

Hei Sofie25 og takk for tilbakemeldingen.

Jeg har time hos legen førstkommende mandag og jeg håper han kan hjelpe meg. Det er en helt uholdbar situasjon jeg er i føler jeg og reprasjonene på huset går svært sent fordi jeg bruker mer tid på å tenke negativt enn å jobbe. Grublingen sliter meg ut og når klokken er 14 må jeg vanligvis legge meg til å sove da jeg er kjempetrøtt.

Det er frustrende for min mor også. Å bo i dette huset er tungt fordi jeg kan aldri slappe av med alt som skal gjøres og alt arbeidet hviler på meg alene.

[Sofie25]

Hei Sofie25 og takk for tilbakemeldingen.

Jeg har time hos legen førstkommende mandag og jeg håper han kan hjelpe meg. Det er en helt uholdbar situasjon jeg er i føler jeg og reprasjonene på huset går svært sent fordi jeg bruker mer tid på å tenke negativt enn å jobbe. Grublingen sliter meg ut og når klokken er 14 må jeg vanligvis legge meg til å sove da jeg er kjempetrøtt.

Det er frustrende for min mor også. Å bo i dette huset er tungt fordi jeg kan aldri slappe av med alt som skal gjøres og alt arbeidet hviler på meg alene.

Hei, Det er jeg glad for å høre. Forstår veldig godt hvordan du har det da jeg har hatt lignende perioder selv.

Vi kan gjerne utveksle erfaringer hvis du har lyst til det.Pass godt på deg selv.

[Gjest Godt ment]

Kjære deg! Det er ikke rart at du ikke orker den jobben når du er deprimert! Enkelte dager har man jo bare nok med å komme seg opp av senga...

Synes du burde fortelle din mor at du ikke kan påta deg den jobben. Si det som det er; at du ikke orker! Synes hun heller bør spandere noen tusen på "fagfolk", hvis hun er glad i huset og ikke minst i DEG.

Drit i om hun blir sur og skuffet. Det er ikke ditt problem! Du må ta vare på deg selv nå.

*Trøsteklem*