Skam og mindreverdighetsfølelse

[Gjest Jeg er ingen...]

Er deprimert, og sliter med at jeg drar fram alle sidene ved meg selv som ikke er særlig fine og framheve. Så blåser jeg de opp til de er det eneste ved meg, i hodet mitt.

F.eks. at jeg ikke er særlig praktisk, kreativ, spontan. At jeg vimser for mye, er klossete, har dårlig rom og retningssans. At jeg har dårlig økonomi. At jeg alt for lett tyr til ytre stimuli når ting blir som verst. Og at jeg er bifil, og veldig forelsket i en av samme kjønn (som selvfølgelig ikke vil ha meg... sukk)

Alle disse tingene får meg til å føle meg umenneskelig og mindreverdig... At jeg ikke er verdt å være glad i. Og de fleste av dem må jeg jo alltid leve med.

Gikk gjennom mye mobbing og avvisning tidligere. Mest hjemme. For at jeg er den jeg er, det var iallefall det som var unnskyldningen.

Så da til spørsmålet... Hvordan kommer jeg forbi skammen?

Den sitter så dypt nå. Før gjemte jeg den for meg selv gjennom overkompensering, arroganse, og å lukke øynene for virkeligheten. Men det går ikke lenger. Kanskje like greit det, men det hadde vært greit å kunne gå litt videre også...

Takknemlig for alle råd.

[Gjest nicole40]

Dette var som å lese om meg selv!! Alt du beskrev der stemte med hva jeg går og sliter med også, bortsett fra at jeg er heterofil.Mobbing og avvisning i barne- og ungdomsår, nedadgående selvtillit og komplekser, slik føler jeg det også.

For det første.....Vi er alle like mye verdt, og det sier jeg til meg selv foran speilet hver morgen. Vi er født til denne verden med de samme forutsetninger som alle andre, bare at noen av oss utvikler en svakere styrke og angriper vår egen selvrespekt samtidig som vi føler at andre angriper vår selvtillit.

Du, at du er bifil er en legning på lik linje med å være homofil , lesbisk og heterofil.Og du er akkurat like mye verdt fordet skjønner du!! Jeg snakker mye med sønnen min om hvor viktig det er i vår verden å akseptere mennesker som ikke lever likt eller føler likt. Han er 11 år og veldig opptatt av dette med homofili og slikt. Jeg forteller han at vi er alle mennesker på lik linje selv om vi blir forelsket i en som er av samme kjønn. Han forstår det veldig godt så lenge jeg bruker "hans ord og oppfattelse". Jeg er opptatt av at han skal se verdien i seg selv og andre.

Om du ikke er kreativ eller om du er vimsete så har du sikkert 1000 andre kjempegode egenskaper. Så du skal forsøke å glemme det du føler du ikke mestrer og heller trekke frem det du er god til, for du er helt sikkert god til veldig mye og du har helt sikkert maaaaaange evner som spenner bredt utover, skjønner du!!

Jeg er lite sosial fordi jeg har utviklet en slags skrekk for å havne i samtale med mennesker jeg ikke føler meg trygg på. Men jeg vet at jeg er et rolig og avbalansert menneske så det er DET jeg må fortelle meg selv.Og jeg liker å lytte og støtte venninner og venner som sliter. Det var meg.

Så er det deg! Gå til speilet hver morgen, smil til deg selv og si høyt......"Jeg har stor verdi som menneske selv om jeg kanskje er ulik andre, for vi er ikke like noen av oss. I dag skal jeg rose meg selv!"

Jeg leste det i KK (kvinner&klær) og det var lærerikt!

Du klarer det, men du må trene hver dag og sikkert en god tid fremover.

Jeg håper dette hjalp deg litt, og jeg ønsker deg hjertelig lykke til!!

Klem fra