Yia Skrevet 9. august 2006 Skrevet 9. august 2006 Hvis man ikke har annet valg enn å forholde seg til en person som har en personlighetsforstyrrelse, hva er den beste måten å takle de irrasjonelle utbruddene? Må forholde seg til personen pga felles barn. Hva slags konsekvenser kan det ha for barnet å vokse opp med en ubehandlet personlighetsforstyrrelse? 0 Siter
thinkerbell Skrevet 9. august 2006 Skrevet 9. august 2006 forholde seg til dem som helt normalt, sette grenser, stille krav. som ellers.. 0 Siter
Yia Skrevet 10. august 2006 Forfatter Skrevet 10. august 2006 forholde seg til dem som helt normalt, sette grenser, stille krav. som ellers.. Er det mulig å få kommunisert på en konstruktiv måte da, eller må vi gi opp det? Er vanskelig å få noe fornuftig ut av mennesket når det stadig slår ut i paranoia. Fint du svarte, Thinkerbell :-) 0 Siter
thinkerbell Skrevet 10. august 2006 Skrevet 10. august 2006 Er det mulig å få kommunisert på en konstruktiv måte da, eller må vi gi opp det? Er vanskelig å få noe fornuftig ut av mennesket når det stadig slår ut i paranoia. Fint du svarte, Thinkerbell :-) får ikke vedk behandling? samtaleterapi? hva mener du med paranoia. 0 Siter
thinkerbell Skrevet 10. august 2006 Skrevet 10. august 2006 Er det mulig å få kommunisert på en konstruktiv måte da, eller må vi gi opp det? Er vanskelig å få noe fornuftig ut av mennesket når det stadig slår ut i paranoia. Fint du svarte, Thinkerbell :-) men en eksentrisk personlighet er altså ikke behandlingstrengede 0 Siter
Yia Skrevet 10. august 2006 Forfatter Skrevet 10. august 2006 men en eksentrisk personlighet er altså ikke behandlingstrengede Jeg som trodde jeg hadde skrevet et laaaaangt svar til deg tidligere i dag, så feil kan man ta! Personen har ikke diagnosen, men nå er det to fagpersoner innen psykiatri som har sagt det virker som dette menneske har en personlighetsforstyrrelse, dette på bakgrunn av adferd. Jeg kan ha brukt"paranoid" feil, men vedkommende tror at alt er sagt i verste mening og en motsigelse fører gjerne til "alle er ute etter meg". Jeg aner bare ikke hvordan man skal forholde seg til sånt. Meningene til personen skifter hvert femte minutt og det gjør det fryktelig vanskelig å gjøre en avtale f.eks.. Urk... 0 Siter
thinkerbell Skrevet 10. august 2006 Skrevet 10. august 2006 Jeg som trodde jeg hadde skrevet et laaaaangt svar til deg tidligere i dag, så feil kan man ta! Personen har ikke diagnosen, men nå er det to fagpersoner innen psykiatri som har sagt det virker som dette menneske har en personlighetsforstyrrelse, dette på bakgrunn av adferd. Jeg kan ha brukt"paranoid" feil, men vedkommende tror at alt er sagt i verste mening og en motsigelse fører gjerne til "alle er ute etter meg". Jeg aner bare ikke hvordan man skal forholde seg til sånt. Meningene til personen skifter hvert femte minutt og det gjør det fryktelig vanskelig å gjøre en avtale f.eks.. Urk... ok.. foreslår at du re poster innlegget og dropper eksentrisk i tittelen. mulig du også bør ta et søk i søkebasen her. det eneste jeg kan komme på er at du KREVER at personen oppfører seg normalt og at vedk tar konsekvenser av sine handlinger, slik vi alle må. Men dere har barn sammen og da blir alt hakket mer komlisert, du kan ikke skjerme deg heller. Håper noen andre svarer deg her.. 0 Siter
frosken Skrevet 10. august 2006 Skrevet 10. august 2006 Dersom man skal samarbeide mht barn, så kan det fungere å kommunisere via mail i størst mulig grad. Ved skriftlig kommunikasjon blir færre meningsløse ting ytret mellom partene, og i tillegg kan man gå tilbake og lese ting om igjen dersom det er uklart hva som er avtalt. Du spør om konsekvenser for barn av å vokse opp hos foreldre med personlighetsforstyrrelse. Det kan ikke sies noe særlig generelt om dette, det vil avhenge av hvilke symptomer som er fremtredende hos personen. Man skal også være svært forsiktig med å bruke diagnoser som "våpen" i konflikter om barnefordeling. Men enkelte med personlighetsforstyrrelser er så preget av manglende stabilitet og umodenhet, at de ikke bør ha hovedansvaret for barn. 0 Siter
thinkerbell Skrevet 10. august 2006 Skrevet 10. august 2006 Dersom man skal samarbeide mht barn, så kan det fungere å kommunisere via mail i størst mulig grad. Ved skriftlig kommunikasjon blir færre meningsløse ting ytret mellom partene, og i tillegg kan man gå tilbake og lese ting om igjen dersom det er uklart hva som er avtalt. Du spør om konsekvenser for barn av å vokse opp hos foreldre med personlighetsforstyrrelse. Det kan ikke sies noe særlig generelt om dette, det vil avhenge av hvilke symptomer som er fremtredende hos personen. Man skal også være svært forsiktig med å bruke diagnoser som "våpen" i konflikter om barnefordeling. Men enkelte med personlighetsforstyrrelser er så preget av manglende stabilitet og umodenhet, at de ikke bør ha hovedansvaret for barn. du er 21min for sen. 0 Siter
frosken Skrevet 10. august 2006 Skrevet 10. august 2006 du er 21min for sen. Ikke alle kan være like presise som deg! *skynder meg i retning forum for meldinger* 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.