vet ikke hva jeg skal gjøre

[Gjest jenta1985]

jeg har en gang vært innlagt på pykisk avd i nordland..grunn var selvmord.. å nå begynner det å ta seg opp igjen.. følte at jeg fikk ikke noe hjelp etter at jeg kom ut så ser liksom ikke vitsen i å ta kontakt m pykolog.. jeg vil bare sitte inne å syns "synd" i meg selv.. jeg vil ikke ha kontakt med andre for føler at det er mye medlidenhet fra de å det vil jeg ikke ha. jeg trenger noen å snakke med men er ingen som skjønner det. foreldrene mine kaller det bare en livskrise. å det er kanskje det men når jeg går med tanker som ikke burde være der så føler jeg kanskje at de ikke forstår meg. noe jeg kan si eller gjøre for å få dem til å forstå at dette er vanskeli for meg.. håper på svar..

[Gjest skal]

Hadde du kontakt med psykolog da du kom ut? Uansett - du har det ikke bra og du har tanker du ikke synes du bør ha. Det er mer enn nok for å søke hjelp!

ønsker deg godt!

[Gjest dama i tjueåra]

Min erfaring etter årevis i hjelpeapparatet er at psykiatriske avdelinger fungerer som en oppholdssted med både greie og ikke greie mennesker. En psykolog har vært mye mer til hjelp for meg. Men du må gi deg tid til å la dere bli kjent, og tørre stole på han/hun og åpne deg. For meg tok det et helt år før jeg virkelig turte å begynne å snakke. Du er i en vanskelig alder, og jeg tror også du kan vokse deg mye ut av den krisen du er i nå samtidig som du begynner å snakke. Å den psykologen jeg går til har aldri gitt uttrykk for at han synest synd på meg. Han sitter ikke å sier "Uffa meg", "Stakkars deg" og slikt. Men forståelsesfull er han.