Forbaskede depressivhet!!

[tantemina]

Sitter her nå, mens jeg egentlig skulle overvært bryllupet til en god venn av meg. Men alt stoppet ved ytterdøren i dag. Jeg kommer meg rett og slett ikke ut. Og det er helvetes irriterende og deprimerende. Er i ferd med å gå på veggen av frustrasjon og maktesløshet. Har riktignok fått en resept på Cipralex (?) av legen min, men jeg er fryktelig skeptisk til bruk av legemidler. Men bør jeg prøve likevel? Har vært hos psykolog, og ja, det kan fungere, men har vært i kontakt med flere nå, og jeg har ikke kunnet kommunisere med noen av de, vi finner ikke kjemien, om man kan si det slik. Og ofte har jeg også problemer med å komme meg ut for å nå disse avtalene. Dette virker bare håpløst.

[bugge -jenta]

Jeg synes du skal prøve. Går selv på cipralex. Når du har det slik er det verdt å prøve. Mange bivirkninger er der bare i begynnelsen. Start med 5 mg en uke, eller to hvis kroppen din trenger tid til å vennes til den. Selv går jeg på 15 mg.

Vanlige begynnerbivirkninger er forstyrret søvn, tretthet, kvalme, svimmelhet. Vær forsiktig med bilkjøring og alkohol.

Vh

[Orio]

Hvorfor er du så skeptisk til antidepressiva?

Når du har "prøvd" psykologene, hvor lenge/mange ganger har du vært der før du har funnet ut at det ikke fungerer?

[tantemina]

Hvorfor er du så skeptisk til antidepressiva?

Når du har "prøvd" psykologene, hvor lenge/mange ganger har du vært der før du har funnet ut at det ikke fungerer?

Er skeptisk til tabletter generelt. Det er bare slik jeg er. Har sjelden hatt plager som jeg ikke har blitt frisk av uten å bruke medisiner.

Man trenger ikke lang tid med et menneske før man merker om kjemien stemmer eller ikke. Men jeg har ikke gitt opp det, kommer til å prøve igjen. Det er bare frustrerende at ting tar tid.

[tantemina]

Jeg synes du skal prøve. Går selv på cipralex. Når du har det slik er det verdt å prøve. Mange bivirkninger er der bare i begynnelsen. Start med 5 mg en uke, eller to hvis kroppen din trenger tid til å vennes til den. Selv går jeg på 15 mg.

Vanlige begynnerbivirkninger er forstyrret søvn, tretthet, kvalme, svimmelhet. Vær forsiktig med bilkjøring og alkohol.

Vh

Ja, har fått beskjed om en halv tbl. første to ukene, Men jeg vet ærlig talt ikke. Takk for oppfordringen, uansett...

[GoodTimes]

Ja, har fått beskjed om en halv tbl. første to ukene, Men jeg vet ærlig talt ikke. Takk for oppfordringen, uansett...

"Det er bare slik jeg er".

Det er det ikke noe som heter. Ikke rart at du ikke klarer å få hjelp til å komme deg ut av angsthelvete. Du må da se det sjøl, slik du skriver det her?

Ikke finner du en psykolog som "kjemien stemmer med" og ikke vil du ta tabletter.

Vil du heller ha angst?

Beklager den skarpe tonen, men jeg har hatt år med angst sjøl, og det første jeg vet man må lære seg, er å slutte å si at "det er bare slik jeg er" til alt mulig.

[tantemina]

"Det er bare slik jeg er".

Det er det ikke noe som heter. Ikke rart at du ikke klarer å få hjelp til å komme deg ut av angsthelvete. Du må da se det sjøl, slik du skriver det her?

Ikke finner du en psykolog som "kjemien stemmer med" og ikke vil du ta tabletter.

Vil du heller ha angst?

Beklager den skarpe tonen, men jeg har hatt år med angst sjøl, og det første jeg vet man må lære seg, er å slutte å si at "det er bare slik jeg er" til alt mulig.

"Det er bare slik jeg er" var en respons til hvorfor jeg ikke ønsket å ta tabletter, ingenting annet. Men det er kanskje noe jeg må venne meg til, om jeg skal bli frisk. Ønsket bare å høre om det kanskje fantes andre alternativer.

Du trenger ikke beklage noe som helst, er forberedt på alle slags tilbakemeldinger.

Jeg bare syns situasjonen virker håpløs akkurat nå, men kanskje jeg ser litt lysere på det i morgen. Jeg gir da ikke opp heller.

[fineline]

Hvis du er så plaget at du ikke kommer deg i bryllup så ville jeg prøvd antidepressiva.

[tantemina]

Hvis du er så plaget at du ikke kommer deg i bryllup så ville jeg prøvd antidepressiva.

Ja, er bare redd at det middelet skal være eneste årsaken til at jeg orker å fungere resten av livet. Hva skjer når man slutter med det?

[fineline]

Ja, er bare redd at det middelet skal være eneste årsaken til at jeg orker å fungere resten av livet. Hva skjer når man slutter med det?

Hvis det middelet hjelper deg med å glede deg over livet så er det verdt det. Hvis du slutter når du er bra av angsten kan det gå bra, men du kan også få tilbakefall av angst. Ofte er antidepressiva nok til at personen greier å få tak på angsten og kontrollere den.

[tantemina]

Hvis det middelet hjelper deg med å glede deg over livet så er det verdt det. Hvis du slutter når du er bra av angsten kan det gå bra, men du kan også få tilbakefall av angst. Ofte er antidepressiva nok til at personen greier å få tak på angsten og kontrollere den.

Ja, er redd det er et skritt jeg må ta nå. Takk for respons...

[fineline]

Ja, er redd det er et skritt jeg må ta nå. Takk for respons...

Ta et skritt om gangen. Hvorvidt du skal slutte på medisinen eller ikke bør du ikke tenke på nå.

Antidepressiva hjalp meg i en vanskelig periode, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å ta det. Lykke til.

[tantemina]

Ta et skritt om gangen. Hvorvidt du skal slutte på medisinen eller ikke bør du ikke tenke på nå.

Antidepressiva hjalp meg i en vanskelig periode, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å ta det. Lykke til.

Jah, man får se hva man gjør. Men begynner å bli ganske desperat. Takk igjen.